– En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. mars, 2004
Skrevet av: Hanne Bakke
Nyheter
Bellona-høring om oljevernberedskap i Europaparlamentet:
Bellona og Europaparlamentariker Diana Wallis arrangerte i går en åpen høring om oljevernberedskap i Europaparlamentet. En smekkfull sal samlet representanter fra Europakommisjonen, europeiske paraplyorganisasjoner for rederier og oljeprodusenter, det europeiske sjøsikkerhetsorganet EMSA, foruten norske myndigheter.
Høringen hadde som formål å samle alle involverte aktører innen petroleumsutvinning og transport. Fokus var rettet mot scenariene om økt aktivitet innen begge sektorene i Barentshavet og i Østersjøen. Dagens agenda tok utgangspunkt i utformingen av virkemidler for å forhindre ulykker samt skadereduserende tiltak. I tillegg la flere av deltakerne vekt på det særlig sårbare miljøet i Barentshavet.
EU opptatt av oljevernberedsakap
Temaet er også høyaktuellt i EU i disse dager. Blant annet har EMSA, som Norge ble medlem av 1. januar i år, nylig fått utvidet sitt mandat til å sørge for operative løsninger i kystnære områder.
I kjølevannet av Erika- og Prestigeulykkene har Europaparlamentet opprettet en egen komite, den såkalte MARE-komiteen, som jobber for å identifisere tiltak som Kommisjonen kan utrede og følge opp med konkrete lovforslag. Mare-komiteen holder sin siste høring senere denne uken og vil legge fram sin rapport med konklusjoner i midten av april.
Barentshavet er et europeisk anliggende
Bellona er meget fornøyd med at disse problemstillingene er høyt på dagsorden både i EUs institusjoner, skipsfartsnæringen og hos norske myndigheter. Det er relativt stor enighet om hvilke utfordringer man står overfor når det gjelder skipstransport, noe som er et godt utgangspunkt for videre implementering av gode virkemidler.
Gårsdagens høring åpnet med en sterkt engasjert Frederic Hauge som stilte spørsmålet; Hvorfor skal EU bry seg om Barentshavet?
– Barentshavet er et europeisk anliggende fordi det er Europas matfat, sa Hauge. Fiskeriressursene i Norskehavet og Barentshavet representerer store verdier, og er viktig både for bosetting og sysselsetting langs kysten. Disse havområdene er særdeles viktige som oppvekstområde for en rekke fiskebestander. Barentshavet er det eneste virkelig biologisk produksjonsområdet i nord, selv om det bare i utgjør omkring 7% av de arktiske havområdene. I dette området gjennomgår en vesentlig del av Nordøst-Atlanterens levende høstbare marine ressurser deler av eller hele sin livssyklus. Det er derfor ikke bare et norsk anliggende hvordan Norske myndigheter forvalter disse områdene. Trår Norge feil og kun satser på kortsiktig profitt, vil det kunne få betydning for hele verden, sa han
Nytt trusselbilde
Den økonomiske betydningen av de fornybare ressursene illustrerte Hauge ved at Barentshavet de siste førti år har gitt et årlig utbytte av fisk varierende mellom 1 og 3, 5 millioner tonn hvorav en stor del eksporteres til EU.
Gårsdagens konferanse er svært aktuell og nødvendig fordi trusselbildet når det gjelder oljeutslipp er i ferd med å endre seg dramatisk fordi det siden 2002 har funnet sted en voldsom økning i oljetransporten langs den norske kysten fra nordvest Russland. Samtidig presser norsk oljenæring på for å få lov til å starte utvinning av petroleum i Barentshavet, noe som vil øke sannsynligheten for oljeutslipp vesentlig og dermed true fornybare ressurser.
Status BarentshavetOljebransjen presser på
Frederic Hauge gav også salen en innføring i det råkjøret norske myndigheter har lagt opp til i forbindelse med å lage en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. – Denne utredningen var ment å skulle gi et samlet bilde av hvilke påvirkninger området utsettes for, for deretter å danne grunnlaget for den fremtidige forvaltningen. Dessverre har oljebransjen presset gjennom en delutredning som ser på konsekvensene av å tillate petroleumsvirksomhet i området på rekordtid. Dette har ført til at norske myndigheter har åpnet for petroleumsvirksomhet uten å ta hensyn til omfattende kunnskapsmangler om naturressursene i området. F. eks er 95% av havbunnen ikke kartlagt og det mangeler kunnskap om 135 av 150 fiskeslag mht økologi og bestandsdynamikk, sa Hauge.
Tilhørerne ble også tatt med inn i oljebransjens argumenter for å slippe til i Barentshavet. Disse går bl.a. på at de skal benytte teknologi som vil gi hva de kaller nullutslipp. Dessverre er denne teknologien enda ikke funnet opp. Gassfeltet Snøhvit i Barentshavet, som er under utbygging, søker i disse dager norske myndigheter om utslipp av mange tonn kjemikalier. Statistikkene over utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten viser at utslippene ikke går ned. Hauge poengterte at det ikke er store utblåsinger som er hovedkilden til utslipp, men mange små lekkasjer som til sammen utgjør en trussel for det marine miljø.
Oljebransjen pleier også å hevde at deres tilstedeværelse i Barentshavet vil minske konsekvensene ved et evt. oljeuhell i forbindelse med skipstrafikk fordi deres beredskap allerede er på plass. Bellona er ikke enig i dette og vi ønsker ikke at debatten omkring oljevernberedskap kun skal dreie seg om antall meter oljelenser. Med en supertanker på grunn et eller annet sted langs norskekysten eller i Østersjøen, vil oljevernlenser bare begrense skadeomfanget minimalt. Økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil også føre til økt skipstransport siden petroleumsproduktene vil måtte transporteres til markedene via skip som følge av den lange avstanden.
Forebyggende vs skadebegrensende tiltak
— Bellona er av den oppfatning at det aller viktigste når det gjelder å hindre utslipp blir å sette i verk tiltak som reduserer risikoen for store ulykker samtidig som de små, men mange dagligdagse utslippene også reduseres. Dette må være hovedfokus mens det samtidig jobbes for å bedre effektiviteten til skadebegrensende utstyr som lenser, skimmere mm, sa Hauge. De tiltakene Bellona har hovedfokus på er:
Bellona Web kommer tilbake med mer fra høringen i Brussel
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...