12. oktober i år avslo Fylkesmannen i Buskerud Drammen Skipsreperasjon sin søknad om å få dumpe forurensede masser fra FMV sin gamle tørrdokk i Fredrikstad. I sin konklusjon lå det til grunn de mange usikkerhetsfaktorene både miljømessig og samfunnsmessig knyttet til prosjektet. I Bellonas høringsuttalelse reagerte vi spesielt på den manglende prøvtakingen av massene. Mandag denne uken, uten noe ny informasjon i saken som skulle tilsi en endring, overkjørte Statens forurensningstilsyn (SFT) Fylkesmannensvedtak og gir nå tillatelse til dumping av disse massene i Dramstadbukta.

Analyser kun av øverste halvmeteren
I søknadspapirene fra Drammen Skipsreperasjon står det følgende under punkt 4.2.1 Prøvetaking:

”Analyser av sedimentet er utført av akkrediterte laboratorier. Analyserapport fra kjemiske og fysiske analyser av sediment viser en fullstendig oversikt over full. I alt er det tatt ut sedimenter fra fire prøvelokaliteter (dykker med prøvetaker 0 – 50 cm dyp). Analysene har hatt fokus både på topplaget og på samleprøver av kjernene.”

Dette blir imidlertid svært lite representativt for forurensningen i massene. Det skal mudres 70.000 m3 over et areal på 40.000 m2. Dette immebærer at det i snitt over hele arealet skal mudres 1,75 m av eksisterende sjøbunn. Det sier seg selv at en prøvetaking av den øverste halvmeteren gir svært mangelfulle resultater med tanke på miljøgiftinnholdet i massene.

I tillegg vet vi at det øverste laget sannsynligvis er bygget opp av avsetninger fra flomepisoder de senere årene og er derfor betydelig mindre forurenset enn massene dypere nede i sedimentet som representerer forurensningen fra den tidligere skipsverftindustrien i området. SFT bør også være fullstendig klar over at vi normalt sett finner svært høye konsentrasjoner av miljøgifter utenfor gamle skipsverft.

Følger ikke gjeldende regelverk og anbefalinger
I Fylkesmannens avsøag på søknaden om dumping 12.10.04 står det følgende om mangelfull prøvetaking:

”Prøvetaking ble gjort i tråd med gjeldende regelverk og anbefalig fra Fylkesmannen i Østfold i 2001. I ny veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979/2004) må det tas 6 prøver når mudrevolumet er mellom 50.000 m3 og 100.000 m3. Prøvene skal dekke det dybdeintervall som planlegges mudret, og det dybdeintervall som kan forventes og inneholde nivåer av miljøgifter over bakgrunnsnivåer….”

Selv om denne veilederen ikke kom før 2004 betyr ikke det at Drammen Skipsreparasjon kan overse den. De er pliktige til å følge gjeldende regelverk og SFT burde automatisk kreve ytterligere dokumentasjon av forurensningsgraden i massene for å oppfylle gjeldende krav og anbefalinger for håndtering av forurensede sedimenter.

En tilleggsbelastning
Drammen Skipsreperasjon hevder hele tiden at deres prosjekt ikke vil forurense mer enn det allerede igangsatte prosjektet til Kystverket i Svelvikstrømmen. Hvordan de i det hele tatt kan hevde dette med en såpass mangelfull prøvetaking av massene er for Bellona vanskelig å forstå. Men uansett hvordan man vrir og vender på dette prosjektet så vil det være en belastning som kommer i tillegg til prosjekter som det Kystverket gjennomfører.

SFT svikter fullstending
Det er hårreisende at SFT tilltater dumping av masser de ikke vet forurensningsgraden av. Om dette skal være representativt for hvordan SFT i fremtiden skal håndtere forurensede sedimenter vil vi på ingen måte nærme oss målet for opprydding i gamle miljøsynder.

Bellona finner SFTs behandling av saken fullstendig uakseptabel og kommer til å følge opp saken.