Verdipapirfond med såkalte SRI-kriterier (Social Responsible Investments) har lenge vært populære i USA og utgjør i følge adm. dir. i Storebrand, Idar Kreutzer, 12% av totalmarkedet eller hele 2.340 milliarder dollar (for sammenligningens skyld kan det nevnes at Statens Petroleumsfond nå er på ca. 90 milliarder dollar). I Europa er andelen ikke mer enn ca. 1%, men veksten er sterk, hele 40% i perioden 1999-2002.

Også i Norge er det en stigende interesse for fond med bestemte kriterier for bedriftenes profil og resultater når det gjelder miljø- og samfunnsansvar. Storebrand Kapitalforvaltning var først ute her i landet og har i dag ca. 20 milliarder kroner under SRI-forvaltning for sine kunder. Tidligere i år offentliggjorde Kommunal Landspensjonskasse (KLP) en liste med 27 selskaper som de ikke lenger ønsker å ha i sine porteføljer bl.a. på grunn av miljøskandaler og menneskerettighetsbrudd.

SRI-seminaret hos pioneren Storebrand Kapitalforvaltning 4. februar samlet ca. 100 tilhørere, og foredragsholderne var bredt sammensatt med hensyn på bakgrunn og vinkling. Statssekretær Øistein Børmer fra Finansdepartementet så, ikke uventet, atskillig flere problemer enn muligheter når det gjelder å legge SRI-kriterier til grunn for forvaltningen av Statens Petroleumsfond.

Hvem kvalifiserer for «det gode selskap»?

Telenors Beth Tungland understreket i sitt foredrag betydningen av bedriftenes samfunnsansvar som et viktig ledd i verdiskapningen. Hun kom med flere gode eksempler på hvordan man med riktig innstilling og kreativitet kan redusere f.eks. energiforbruk og estetisk forurensing. Telenor har jobbet målbevisst for å bli opptatt i de to SRI-indeksene DJSI STOXX og FTSE4Good Global Index og er nå som en av svært få andre norske bedrifter tatt opp i «det gode selskap» av internasjonale bedrifter som oppfyller kriteriene.

Uttrykket «det gode selskap» i denne sammenheng kan definitivt diskuteres, og paradokset med til dels svært ulike kriterier for hvilke bedrifter som er best og verst ble da også nevnt i foredraget til Statoils direktør for samfunnsansvar, Geir Westgaard. Han trakk frem gruvegiganten Rio Tinto og oljeselskapet BP som eksempler på selskaper som samtidig kan få uavhengige miljøpriser og være utstøtt fra noen SRI-porteføljer og inkludert i andre.

Investeringskriteriene er relative

På tirsdagens seminar lanserte Storebrand «best in class»-merket til selskaper som kvalifiserer til investeringer i Storebrand Principle fondsfamilien. Det vil si at selskapene må rangeres blant de 30% beste utfra samfunnsansvarlige og miljømessige kriterier i hver bransje. Av norske selskaper er det kun Statoil, Norsk Hydro, Tomra, Telenor og Norske Skog som i dag oppfyller disse kriteriene. Disse ble da også hedret med et diplom hver fra Storebrand Kapitalforvaltnings SRR-avdeling (Social Responible Research).

Det er svært viktig å være klar over at investeringskriteriene for mange SRI-fond er relative og at det i mange tilfeller er nok å være blant de «beste av de verste» for å være kvalifisert. At enkelte av disse selskapene har vist et hyperaktivt engasjement for å få etablert mest mulig olje- og gassvirksomhet i det sårbare Barentshavet, har tydeligvis ikke hatt noen vesentlig innvirkning på avgjørelsen…

Mange SRI-fond ekskluderer imidlertid bransjer på et absolutt grunnlag (produksjon og salg av tobakk, alkohol, våpen (eks. landminer/klasebomber), kjernekraft og uran samt brudd på menneskerettighetene).

Avkastningen ikke dårligere uten verstinger

Uansett hvordan man snur og vender på de ulike etiske investeringskriteriene er det en faktor man ikke kommer utenom: avkastning. Det er ytterst få, om noen, som er villige til å satse betydelige beløp som gir vesentlig dårligere lønnsomhet enn andre alternativer med samme risiko.

Senioranalytiker Aslak Skancke fra Storebrand Kapitalforvaltning viste på bakgrunn av egen porteføljeforvaltning at det i hvert fall ikke er noen vesentlige avvik i avkastning i forhold til Morgan Stanleys verdensindeks. Undersøkelser over tid fra andre land viser også at det ikke blir dårligere avkastning av å luke ut «verstinger» og heller konsentrere seg om de som er vinnere på bredere basis.

Det kan være mange årsaker til dette, men bedrifter som er fremsynte og som derfor tar miljøhensyn og tilpasser seg før myndighetene kommer med pålegg og avgifter, vil ofte være mer konkurransedyktige enn de som hele tiden legger seg på minimumsstandarder. Mange miljøtiltak kan dessuten være svært lønnsomme rent bedriftsøkonomisk.

Veien blir til mens vi går

Da er det bare å ønske de etablerte SRI-forvalterne lykke til og håpe at nye aktører kommer med større tyngde inn i det norske sparemarkedet. All den tid så mange mener at Statens Petroleumsfond må underlegges mer etiske kriterier er det vel ingen grunn til å tro at nordmenn flest skulle være mindre interessert i hvor egne sparepenger flyter?

Selv om det fortsatt er mange utfordringer og dilemmaer i forhold til etiske investeringer er det tross alt bedre å gjøre noe enn ingenting. Veien blir til mens vi går, og det er ingen tvil om at mange store selskaper følger nøye med på hva SRI-fondene foretar seg og hvilke begrunnelser de har for sine kjøp og salg.