Den nye rapporten sier videre at klimaforandringer, kombinert med andre faktorer som bl.a. overfiske og havbasert forurensning, gjør at bare 5 % av dette korallrevet fremdeles vil være i live i midten av dette århundre. Dette vil forårsake store forandringer i fiskebestanden, forringe naturverdien av revene for brukerne, samt få negative konsekvenser for assosierte industrier.

Det er beregnet at The Great Barrier Reef vil oppleve en økning i havtemperaturen på mellom 2 og 6 ^oC innen år 2100. Midt i dette århundre vil disse grensene bli overskredet hvert år overalt langs The Great Barrier Reef, og korallene må enten tilpasse seg eller forflytte seg. Hvis de ikke gjør noen av delene vil koraller bli et sjeldent syn i mesteparten av Great Barrier Reef.

Økte havtemperaturer betyr massedød
Ifølge rapporten finnes det lite eller intet bevis for at koraller kan tilpasse seg selv den laveste temperaturstigningen. Tvert imot, nesten all forskning tyder på at vi heller må tenke århundreder, for ikke å si årtusener, før tilpasning kan skje. Forskning viser at massedødeligheten for korallrev er økende som en reaksjon på økning i havtemperaturen. Dette tyder igjen på at tilpasningen ikke har en hastighet som står i forhold til de kraftige klimaforandringene.

Dersom dagens beregninger for klimaforandringene er riktige, vil det bli store forandringer i flora og fauna i The Great Barrier Reef. Rapporten sier imidlertid at korallrevene kan friskne til i det neste århundre, men bare dersom den gjennomsnittlige globale oppvarmingen holdes på under 2^oC. Men for å oppnå dette må kull- og oljebasert energi erstattes med rene, fornybare energikilder. Reduksjon av klimagasser og stabilisering av klimaet er eneste håp for bevaring av korallrevene.

Den verste tilfellet noensinne av korallbleking ble registrert i 1988, og inntraff samtidig med en stigning i vanntemperaturen på mindre enn én grad. Bleking betyr at det varme vannet tvinger ut algene som gir farge til korallene, og hvis alt blir borte, dør korallene og revene smuldrer. I 1998 døde 16 % av verdens koraller, herav 46 % av korallene i det Indiske hav.

Kommersielle konsekvenser
Den raske reduksjonen av koraller kan ha store konsekvenser for de mange andre organismene som er avhengig av dem. Disse organismene vil bli sjeldne, eller de vil kunne dø ut på lokal eller global basis. Fisk og andre organismer som utgjør basis for fiskerier kan også komme til å forandres. Dette vil få konsekvenser for bl.a. turistindustrien gjennom endrede miljøkvaliteter og for det kommersielle fisket på grunn av forandring i både fiskebestand- og størrelse. Et økonomisk overslag viser at turisme og fiske i The Great Barrier Reef bidrar med 975 millioner australske dollar til Australias økonomi hver år.

Frykter økte utslipp av drivhusgasser
Utslipp av klimagasser som CO₂ er fortsatt årsak nummer èn når det gjelder klimaforandringer. Et verst tenkelig scenario går ut på en utvikling som kombinerer lav økonomisk vekst med en kontinuerlig økning i utslipp av klimagasser gjennom hele dette århundre. Dette vil kunne føre til full kollaps i korallbestanden innen år 2100, og en gjenopprettelse av korallrev vil være høyst usannsynlig i løpet av de nærmeste 200 – 500 år, ifølge rapporten fra Queensland University.

Australia har ikke undertegnet Kyoto-protokollen. De er sterkt avhengig av kullindustrien, og har verdens høyeste utslipp av CO₂ per innbygger. I likhet med andre utviklede land trenger Australia å redusere klimagass-utslippene med 80 % innen 2050 for å minimalisere virkningen av klimaforandringene . For å oppnå at den globale temperaturøkningen stabiliserer seg på 2^oC, som mange miljøverngrupper anser som faregrensen, må utslippene av klimagasser reduseres til lang under målene for Kyoto-avtalen.

Kilder:
Reuters News Service
The University of Queensland