Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for å markere det brede samarbeidet bak prosjektet. Satsingen bygger på over ti års erfaring med taredyrking, og arrangementet markerte samtidig starten på Bellonas 40-årsjubileum.

Oslofjorden Tarepark skal vise hvordan taredyrking kan bidra til å forbedre miljøet i Oslofjorden ved å fjerne næringsstoffer, binde karbon, tilføre oksygen og skape nye leveområder for livet i fjorden. Anlegget etableres utenfor Slemmestad og er planlagt åpnet høsten 2026.

– Dette er det første arrangementet i Bellonas førtiårsjubileum, og for et kult prosjekt vi får lov å lansere her i dag, sa Frederic Hauge, styreleder i Miljøstiftelsen Bellona, da Oslofjorden Tarepark ble lansert.

Prosjektet handler ikke bare om teknologi og miljø, men også om mennesker. Taredyrking er en klimavennlig form for biomasseproduksjon som kan gi både renere hav og nye arbeidsplasser.

Sterk politisk og faglig deltakelse

Det var godt oppmøte og stor interesse blant gjester, presse og samarbeidspartnere da Bellona markerte starten på sitt førtiende driftsår. Med tung politisk støtte i ryggen ble tareparken presentert som et konkret bidrag til restaureringen av Oslofjorden. Bak prosjektet står en bred koalisjon av partnere.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen la vekt på behovet for aktører som tør å satse i en tid der mange nøler.

– Det er nok av folk som ikke vil noe på klima- og miljøfeltet for tiden. Men det vi trenger, er folk som faktisk vil noe. Dere er en gjeng som vil få til noe. Jobben Bellona og partnerne gjør her, er ufattelig viktig for den neste fasen i arbeidet med å ta vare på Oslofjorden, sa klimaministeren.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss pekte på at ansvaret for fjorden også innebærer en mulighet til å tenke nytt.

– I ansvaret for å bedre Oslofjorden ligger også muligheten til å gripe tak i løsninger som faktisk kan gjøre en forskjell. Forhåpentligvis vil dette prosjektet bli et av bidragene som hjelper oss med å få livet tilbake i fjorden, sa statsråden, som også takket for at prosjektet løfter fram ny kunnskap.

Flere innlegg understreket behovet for løsninger som både gir målbar miljøeffekt og kan skaleres over tid.

En karbonnegativ løsning

For Bellona handler tareparken om å ta med seg erfaringer fra Ocean Forest, samarbeidet med Lerøy, inn i en ny setting. Målet er en sirkulær løsning der taren ikke bare renser vannet, men også blir til ressurser.

– Det er kult å dyrke tare i Oslofjorden og bruke den til å lage biogass sammen med Veas.Vi skal også fange CO₂-en. Noe skal vi bruke i øl, og noe skal vi kanskje deponere. Skal vi redde fjorden ved å gå karbonnegativt, synes jeg det er en god start på jubileet vårt, sa styreleder Frederic Hauge.

Bellona har gjennom fire tiår vært en pådriver for teknologibaserte og gjennomførbare miljøløsninger, både i Norge og internasjonalt.

– Jeg har en drøm

Det er ikke bare nasjonale politikere som har forventninger til prosjektet. Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea, ser for seg en framtid der erfaringene fra tareparken kan brukes langt utenfor fjorden.

– Min drøm er at vi kan stille oss på bryggekanten og si at dette fikk vi til. Det gjelder ikke bare Oslofjorden. Vi vet at den ikke er det eneste havområdet i Norge som sliter. Dette er startskuddet på noe mye større som vi skal lykkes med, sa Vea.

Ordfører i Asker, Lene Conradi, understreket at det haster å finne løsninger og trakk fram Bellonas rolle som en handlekraftig partner.

– Jeg slutter meg til stoltheten og forventningene som dette prosjektet bringer med seg. Vi er helt avhengige av samarbeid mellom mange for å lykkes. Derfor vil jeg si takk til Bellona, som har kompetanse, handlekraft og mot til å gjennomføre både små og store prosjekter, sa Conradi.

Samarbeid som virker

Bak Oslofjorden Tarepark står en koalisjon av partnere som spenner fra tung industri til ledende forskningsmiljøer. Konsernsjef i Lerøy Seafood Group, Henning Beltestad, trakk fram hvordan Bellona fungerer som en motivator for sjømatnæringen.

– Vi har hentet morplanter fra Oslofjorden som er fraktet til Vestlandet for å lage stiklinger hos oss. Til høsten skal de tilbake til fjorden. Tusen takk til Bellona for at vi får skape bærekraftige løsninger sammen, sa Beltestad.

For forskningsmiljøene representerer prosjektet en etterlengtet mulighet til å jobbe med aktive tiltak. Forskningsleder i NIVA, Paul Ragnar Berg, pekte på at de har overvåket fjorden siden 1973.

– Vi er veldig glade for endelig å få være med på løsningene og ikke bare problemene. Vi forskere ender ofte opp med å være «party poopers», men i dette prosjektet får vi bidra konstruktivt. Denne våren går vi i gang med forundersøkelser av vannmiljø og bunnforhold, slik at vi vet hvilket utgangspunkt vi har, sa Berg.

Et «kinderegg» for fjorden

Taren fra prosjektet skal brukes i biogassproduksjon med karbonfangst og lagring i anlegget til Veas i Asker. Konsernsjef Kjetil Wang-Hansen beskrev prosjektet som et «kinderegg» for miljøet, på grunn av den doble gevinsten med både klimaeffekt og verdiskaping.

– Det er nettopp kombinasjonen av klimaeffekt og verdiskaping som gjør dette interessant. Taren blir til biogass, mens bioresten blir jordforbedring for korndyrking. Biogassen oppgraderer vi til flytende biodrivstoff som erstatter fossilt drivstoff. Når vi i tillegg åpner verdens første med karbonfangst på et biogassanlegg i år, blir denne taren mer enn et kinderegg for fjorden, sa Wang-Hansen.

Kunnskap og formidling

Prosjektet handler også om å spre kunnskap til nye generasjoner. CEO i Brim Explorer, Agnes Árnadóttir, fortalte at selskapet nå starter opp igjen i Oslofjorden.

– Tanken er å ta med skoleklasser ut på sjøen for å se taren med egne øyne og lære om hvordan prosjektet fungerer, sa Árnadóttir.

Berit Bjugan Aam, teamleder for bioøkonomi, ledet forsamlingen gjennom programmet. Før oppsummeringen fikk gjestene også et musikalsk bidrag fra Bellona-koret som består av Olav Øye, Silje Båtsvik Risholm, Oliver Hollingsæter, Irene Ø. Tvedten, Alexander Ugland og Jessica Hough, som framførte en fersk tare-låt.

Daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, rundet av arrangementet og trakk fram behovet for optimisme i en alvorlig situasjon for fjorden. Han fortalte om en melankolsk fisketur i høst som minnet ham på hvorfor arbeidet er så viktig.

– Arbeidet for en ren Oslofjord handler ofte om nødvendige forbud og restriksjoner, men vi trenger også noe å være for. Her dyrker vi tare som har vært på en dannelsesreise på Vestlandet og som kommer tilbake med nye muskler for å ta fatt på jobben sin. Taren renser nitrogen, binder karbon og blir til produkter som erstatter det fossile. Det er grunn til å feire, sa Rotevatn.

Tareøl og marine delikatesser ble servert

At taredyrking representerer en ny verdikjede, ble også understreket gjennom en ni retters meny med ulike smaker av tare, signert Lerøys kokk Fredrik Hald. Mellom smaker av tareøl og marine delikatesser gikk praten lett mellom politikere og fagfolk. Samtalene fortsatte utover kvelden mellom politikere, fagmiljøer og samarbeidspartnere som skal bidra i den videre utviklingen av prosjektet.

Se videoen fra markeringen under. Den inneholder også klipp fra TV 2s 21-nyheter med innslag fra lanseringsarrangementet:

Oslofjorden Tarepark er utviklet av Bellona i samarbeid med Ocean Forest/Lerøy, NIVA, Veas, Oslo kommune ved Bymiljøetaten og Asker kommune. Oslofjorden Tarepark vil åpnes utenfor Slemmestad, høsten 2026. Mer om prosjektet her.

Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen og Akershus fylkeskommune. 

Les mer:

Pressemelding fra lanseringen: Vi skal skape håp i havet

Oslofjorden tarepark: Fra visjon til virkelighet

Engelsk versjon av saken: Bellona launches Oslofjord Kelp Park