– Barentshavet skulle aldri vært åpnet for petroleumsvirksomhet. Oljeindustrien har rett i at det er et skattekammer; Barentshavet er et skattekammer for verdifull og sårbar natur. Nettopp derfor er det så katastrofalt at man har ofret noen av de mest sårbare områdene i nord til oljeindustrien, med både Bjørnøya og iskanten innen rekkevidde dersom det går galt. Det er intet annet enn galskap, sier Silje Lundberg, rådgiver i Bellona.

Ved midnatt i går gikk høringsfristen ut for Statoil sin søknad om å bore letebrønnen Mercury i Barentshavet. De to miljøorganisasjonene mener boringen er i strid med både forutsetningene i forvaltningsplanen og i samarbeidsavtalene mellom KrF og Venstre, ettersom et større oljeutslipp herfra vil kunne treffe iskanten.

– Konsekvensene av modellberegningene, som viser treff i iskant og Bjørnøya, må derfor bli at boringen avvises, ettersom den er i strid med Forvaltningsplanen for Barentshavet og samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre, som klart slår fast at det ikke skal åpnes for oljeboring ved iskanten, skriver de to organisasjonene i høringen.

De siste dagene har det vært mye oppmerksomhet rundt Statoils pågående leteboring i Barentshavet, Apollo, som er verdens nordligste letebrønn. Denne aksjonerte også Greenpeace mot, og forsinket dermed boringen med over 90 timer gjennom en serie høyprofilerte protester med Greenpeace-skipet Esperanza.

– Barentshavet og Iskanten er det neste Lofoten. Jeg er glad både norsk og internasjonal miljøbevegelse står sammen i kampen for å forsvare disse sårbare områdene mot oljeindustrien. Statoil og regjeringen bør ta en tenkepause, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Se hele høringsuttalelsen her.

Kontaktpersoner:

Silje Lundberg, Bellona, 91331729

Truls Gulowsen, Greenpeace, 901 07 904