Nyheter

Bellona ber SFT trekke tilbake tiltaksanalyse

Publiseringsdato: 23. september, 2005

Miljøstiftelsen Bellona er glad for at SFT etter beste evne har forsøkt å forbedre tiltaksanalysen fra 2000. Vi må imidlertid konstatere at SFT har mislyktes. Analysen har såvidt betydelige metodiske feil og mangler at den ikke er egnet som beslutningsgrunnlag. Bellona synes SFT bør trekke tilbake dokumentet i sin nåværende form, og utarbeide en analyse basert på korrekte prosjekt- og samfunnsøkonomiske vurderingsmetoder.

Pressemelding:

Etter en foreløpig gjennomgang av SFTs nye tiltaksanalyse ser Bellona følgende mangler:

  • SFT har ikke gjort rede for statens kostnader ved å ikke gjennomføre tiltak for å redusere norske utslipp av klimagasser. Det vil si kostnader knyttet til kjøp av utslippsrettigheter fra andre land.
  • Tiltaksanalysen har i vurderingen av de forskjellige tiltakene ikke inkludert alle relevante direkte og indirekte kostnader og inntekter, men kun tatt utgangspunkt i et selektivt utvalg av inntekter og kostnader. Følgelig blir kostnadsvurderingene av de foreslåtte tiltakene ikke reelle. Tiltaksanalysen oppfyller ikke minimumskravene til en adekvat prosjektøkonomisk vurdering.
  • I følge NOU 1998: 16 Nytte-kostnadsanalyser – Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor, skal ”en fullstendig nytte-kostnadsanalyse verdsettes alle effekter i kroner og øre. Kroneverdiene brukes så til å veie betydningen av de ulike konsekvensene mot hverandre. Dersom en legger sammen den beregnede verdien av alle konsekvensene ved et tiltak, og summen blir positiv, sier en at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt”. SFTs tiltaksanalyse oppfyller ikke kravene til en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering slik det blir hevdet i tiltaksanalysen. Et eksempel på dette er at forhold med betydning for en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, så som industrielle ringvirkninger, sysselsettingseffekter osv. ikke er inkludert i drøftelsen av tiltakskostander og inntekter.
  • Tiltaksanalysen skiller ikke mellom driftskostnader og investeringer. Videre blir forskjellige tidsperspektiver for tiltakenes levetid blandet sammen uten at dette drøftes. Det skilles heller ikke mellom tiltak basert på engangseffekter og tiltak med løpende virkning. Dette gjør det vanskelig å vurdere de forskjellige tiltakene opp mot hverandre, spesielt mht. å skille den økonomiske betydningen av de enkelte tiltak i forhold til andre tiltak. Dette forsterkes av at tiltaksanalysen har manglende transparens mht. hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i prosjektvurdering av de enkelte tiltak, både teknisk, juridisk og økonomisk.
  • En rekke tiltak som av SFT er vurdert som aktuelle først i 2020 er mulig å gjennomføre innen 2010. Eksempler er fangst av CO2 fra punktkilder som Norcem, Yara, Gassco Kårstø, Statoil Mongstad raffineri, Metanolfabrikken på Tjeldbergodden mv. Det er heller ikke gjort noen eksplisitt vurdering av fangstkostnader for disse punktkildene.
  • Erstatning av el i husholdninger med naturgass gir ifølge SFT en utslippsreduksjon. Dette er åpenbart en feilvurdering. Argumentet bygger antagelig på at marginal krafttilførsel i Norge forutsettes å være basert på gasskraft uten rensing, noe som synes underlig da norske gasskraftverk etter all sansynlighet vil bli bygget med rensing.
  • CO2 til EOR er tilsynelatende ikke vurdert mht potensialet for verdiskapning den norske stat oppnår gjennom økt skatteinntekt og direkte eierandeler. SFT legger til grunn tall fra OD 2005, der man på inntektssiden kun har vurdert inntektene for lisensen, og ikke vurdert statens inntekter knyttet til mer-oljeutvinning på norsk sokkel.




Vi mener at i en tiltaksanalyse bør SFT:



1) Foreta en fullstendig analyse av kontantstrømmen til tiltakene ved å gjennomføre;



a) En konkret prosjektvurdering, vurdering av investeringskostnader, driftskostnader og inntekter



b) En vurdering av andre reelle inntekter / kostnadsbesparelser for staten,(Kyoto, Nox, utsatte fjerningskostnader for offshoreinstallasjoner, inntekter fra EOR (skatt og SDØE))



c) En verdsettelse av ringvirkninger i form sysselsetting, kompetanseutvikling, teknologieierskap, osv



2) Inkludere betydelige potensielle utslippsreduksjoner som er utelatt i tiltaksanalysen, herunder;



a) Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land . I en økonomisk vurdering av elektrifisering, må følgende forhold inkluderes:



i) Investeringskostnader ved elektrifisering: Kabler, annet utstyr, tilpasninger etc. Pga av teknologisk utvikling, må nye kostnadsberegninger utføres. Her må det også tas høyde for å erstatte turbiner som driver maskiner direkte.



ii) Reduserte produksjonskostnader for energi, pga høyere virkningsgrad i store gasskraftverk



iii) Reduserte driftskostnader på sokkelen: Mindre vedlikehold, høyere driftsregularitet



iv) Reduserte kostnader til CO2-avgift offshore, ca 3 milliarder per år



v) Økt verdiskapning med økt CO2-mengde tilgjengelig for meroljeutvinning på norsk sokkel: 174 milliarder kroner over 40 år med oljepris på USD 30/fat, og årlige inntekter for staten på 1,2 milliarder kroner.



vi) Verdien av en reduksjon på opp i mot 40000 tonn i årlige NOx-utslipp. (Jf OD, 2005)



b) Fangst av CO2 fra store industrielle punktkilder som:



i) Statoil Mongstad raffineri: 1,66 millioner tonn



ii) Gassco Kårstø 1,65 millioner tonn



iii) Statoil Tjeldbergodden metanolfabrikk: 550 000 tonn



iv) Snøhvit LNG energianlegg: 625 000 tonn



v) Noretyl Rafnes: 525 000 tonn



vi) Norcem Kjøpsvik: 525 000 tonn