Olje- og Energidepartementet
Postboks 8148 Dep.
0033 Oslo

Klage over anleggskonsesjon – midlertidig gasskraftverk

Kommentarer til NVEs merknader

Det vises til oversendelsesbrev datert 17. februar 2003 fra NVE, der etaten tilbakeviser det som er anført i klager fra Greenpeace og Bellona på NVEs vedtak 15. januar 2003 om å meddele Statoil ASA konsesjon til midlertidig gasskraftverk på Kollsnes i Hordaland. Bellona vil med dette benytte anledningen til å kommentere noen av NVEs merknader.

1. Formelle feil
NVE anfører at når det i konsesjonsdokumentet er vist til at tillatelsen er gitt i «medhold av energiloven», må dette være tilstrekkelig hjemmelshenvisning siden det «ikke kan være noen tvil om hvilken bestemmelse i loven som utgjør rettsgrunnlaget.»

At det ikke er tvil om hvilken bestemmelse som utgjør hjemmel for vedtaket, kan imidlertid ikke være tilstrekkelig til at NVE kan unnlate å vise til hjemmelen. I de fleste tilfeller vil dette være klart og skulle man legge NVEs syn til grunn, ville det nesten aldri være påkrevd å vise til hvilken lovregel som utgjør hjemmel for et vedtak. Dette synet er åpenbart uholdbart. Hovedregelen etter forvaltningsloven (fvl) § 25, 1. ledd er at det skal vises til konkret hjemmel for et vedtak. Bare dersom «saken og rettsgrunnlaget er uproblematisk» er det tillatelig ikke å angi konkret hjemmel.

Det er derfor helt opplagt at det foreligger en overtredelse av kravet i fvl § 25, 1. ledd om hjemmelsangivelse i dette tilfellet. Siden denne feilen neppe får noen selvstendig betydning for vedtakets gyldighet, er det overraskende at NVE ikke erkjenner dette.

NVE har rett i at det faktisk er opplyst om klageadgang mv. i samsvar med fvl § 27, 3. ledd. Det er beklagelig at vi overså dette, men Bellona fastholder at opplysningene er gitt på en mangelfull måte. De er «gjemt bort» med liten skrift nederst på side 3 i vedtaket og kommer etter signaturene, noe som gir inntrykk av at opplysningene ikke er en del av vedtaket. Dette er åpenbart ikke et eksempel til etterfølgelse for hvordan opplysninger om klageadgang mv. bør gis i et forvaltningsvedtak, da det mest av alt minner mer om framgangsmåten til tvilsomme forretningsaktører.

2. Brudd på utredningsplikten, manglende høring
Til Bellona anførsel om brudd på utredningsplikten, jf. fvl § 17, og den manglende høringen, bemerker NVE bl.a. at SFT var enige i NVEs vurderinger av at man kunne akseptere noe mer støy enn den tilrådde grensen. Dette rokker imidlertid ikke ved det faktum at det ikke forelå konkrete støydata for anlegget eller en fullstendig oversikt over bebyggelsen i området, og at dette normalt ville ført til at støyvirkningene ville blitt grundigere utredet før konsesjonsvedtaket ble fattet.

Hva angår NO_x-utslippene, fremholder NVE at «EU-direktivet som gjelder NO_x-utslipp» ikke er ukjent for NVE, og at SFT i møter med NVE har gjort det klart at utslippsgrensen for NO_x ikke gjelder for midlertidige anlegg slik at SFT visstnok «var innstilt på å gi utslippstillatelse».

Det er betryggende å få bekreftet at NVE er kjent med EU-direktiv 96/61/EF. Bellona vil likevel bemerke at det er misvisende å omtale dette som et direktiv «som gjelder NO_x-utslipp». Direktivet krever at det skal fastsettes utslippsgrenser for det enkelte forurensende anlegg basert på prinsippet om BAT (best available techniques) for utslipp av en lang rekke avgasser, og ikke bare NO_x. Direktivet har videre ingen unntaksbestemmelser for midlertidige anlegg slik NVE hevder. Det ville dermed også ville vært gjeldende for det midlertidige gasskraftverket.

SFT ville følgelig ha gått ut over sin kompetanse om tilsynet hadde gitt utslippstillatelse uten å fastsette utslippskrav basert på BAT. En slik tillatelse ville trolig vært ugyldig. Det virker dessuten noe snodig at NVE skyver SFT foran seg. Det som måtte være uttalt fra SFT under uformelle møter under saksforberedelsen kan ikke erstatte en tillatelse som aldri ble gitt. Det er virker også noe merkelig at de angivelig positive signalene fra SFT, ikke er nevnt med ett ord i NVEs vedtak.

Det kan ellers bemerkes at NVEs gjentagelse av at de utredningene av miljøvirkningene som ble gjort før man i 1996 ga konsesjon til et permanent gasskraftverk på Kollsnes også gir en fullgod oversikt over miljøvirkningene av det midlertidige anlegget, fortsatt framstår som et postulat. Dette er et annet anlegg med andre støy- og NO_x-virkninger enn det permanente gasskraftverket. Under normale omstendigheter ville det åpenbart ikke vært tilstrekkelig å vise til tidligere utredninger.

Bellona vil derfor fastholde at det var en feil ikke å sende søknaden på høring i samsvar med hoved-regelen i energiloven § 2-2, 6. ledd (gjerne med en kortere frist enn de to månedene man vanligvis opererer med), og at dette har medført et brudd på utredningsplikten i forvaltningsloven § 17.

3. Sviktende faktiske forutsetninger
Til Bellonas anførsel om at vedtaket er basert på sviktende faktiske forutsetninger, bemerker NVE at utviklingen «i tiden etter at konsesjonen ble gitt ikke [gir] grunn til å avblåse faren for rasjonering» og viser til den pågående informasjonskampanjen. Videre sies det at man i vedtaket ikke har lagt til grunn at det er ensbetydende med rasjonering at tiltaket ikke iverksettes.

Dette siste har Bellona heller aldri hevdet. NVE viser imidlertid til at av de tre alternativer som kan lette situasjonen: redusert forbruk; økt import; eller umiddelbar økt produksjon; er det sistnevnte det mest realistiske idet man anser det som «usikkert» om forbruket lar seg redusere, samtidig som import alene ikke vil være tilstrekkelig til å sikre forsyningssikkerheten gjennom vinteren.

Videre framholder NVE at fordi «kraftsituasjonen for resten av vinteren vurderes som meget bekymringsfull M-^E må vi gjøre alt vi kan for å forebygge rasjonering«, idet rasjonering vil ha «store negative og velferdsmessige konsekvenser«. Det er derfor ikke til å komme utenom at NVE i vedtaket mer enn antyder at «rasjonering over flere uker hvor forbruket må rasjoneres vesentlig» vil være en realistisk konsekvens av at tiltaket ikke gjennomføres.

Man må også anta at rasjoneringsfaren er grunnen til at NVE har ekspressbehandlet søknaden fra Statoil og sett bort fra alminnelige regler om høring og utredning av saken før konsesjonen ble gitt.

Bellona har i klagen 7. februar påvist at NVEs vedtak er basert på feilaktige faktiske forutsetninger hva angår behovet for å ekspressbehandle søknaden. Det har, i motsetning til hva NVE la til grunn, vært en ikke ubetydelig nedgang i det innenlandske kraftforbruk etter 10. januar (fra i overkant av 410.000 MWh til mellom 350.000 og 390.000 MWh per dag). Videre er NVEs forutsetning om at det ikke kan forventes økt i magasinfylling før «i mai/juni» (uke 22/23) lite holdbar. SSBs statistikker viser at den årlige fyllingen normalt starter i siste halvdel av april (uke 16-19).

NVEs vedtak synes også (gjennom henvisningen til at man fra Danmark alt importerer så mye som mulig) basert på en forutsetning om at maksimal kraftimport ikke vil sikre tilstrekkelig forsyning gjennom vinteren. Importkapasiteten har imidlertid ikke vært benyttet fullt ut verken i januar eller februar. Tidvis har det også vært eksportert kraft, men uten at man har funnet grunn til å intervenere i markedet. Dette indikerer at situasjonen ikke er så kritisk som lagt til grunn i NVEs vedtak.

NVE har i brevet 17. februar ikke tilbakevist noe av det Bellona har anført om de feilaktige faktiske forutsetningene for vedtaket. Det er derfor all grunn til å fastholde vår anførsel om at vedtaket må oppheves som ugyldig fordi det er basert på feilaktige faktiske forutsetninger.

Når NVE i brevet 17. februar uttaler at det «ikke er grunn til å avblåse faren for rasjonering«, framstår for øvrig heller ikke det som spesielt troverdig. Det eneste «beviset» NVE anfører, er den pågående informasjonskampanjen. Dersom det virkelig er en reell fare for rasjonering må imidlertid denne sies å være et heller puslete tiltak. Slik kraftmarkedet fungerer vil kampanjen neppe være egnet til å forebygge faren for rasjonering i det hele tatt (mye av den strømmen som spares vil bli eksportert til Sverige). Når informasjonskampanjen er det eneste konkrete tiltaket NVE nå viser til, er vel dette snarere en indikasjon på at rasjoneringsfaren for øyeblikket vurderes som relativt liten.

4. Konsekvensene av rasjonering
NVE bemerker også at det «er åpenbart at en eventuell rasjoneringssituasjon vil få store økonomiske og velferdsmessige konsekvenser«. Bellona betviler ikke at det er tilfellet, men dette rokker ikke ved det faktum at NVEs vedtak ikke sier noe om hvilke konsekvenser man ser for seg, og at vedtaket heller ikke inneholder noen vurderinger av virkningene av mulige alternative tiltak.

I brevet av 17. februar viser man bl.a. til at «eldre og syke mennesker [vil] være spesielt sårbar for bortfall av oppvarmingsmuligheter og enkelte bedrifter vil kunne få store økonomiske problemer» som følge av sonevise utkoblinger. Dette framstår som uhyre vagt. «Enkelte bedrifter» er ingen spesifikk størrelse, og Bellona vil i motsetning til NVE formode at det er mulig å foreta planlagte og midlertidige strømutkoblinger i Norge som ikke primært rammer eldre og syke.

NVE viser også til rapport 2001/01867 fra Forsvarets Forskningsinstitutt («Samfunnsmessige konsekvenser av bortfall av elektrisk kraft – Hva skjer med oss når strømmen blir borte?»). Rapporten konkluderer med at strømbortfall kan få vidtrekkende samfunnsmessige konsekvenser, avhengig av varighet, geografi, demografi, klima og beredskap. Bellona har lest rapporten med stor interesse, og konstaterer at den i hovedsak tar for seg konsekvensene av uforutsette bortfall av elektrisk energi (som eksempler vises det bl.a. til bortfall grunnet stormen på Vestlandet i 1992, isstormen i Quebec i 1998, kabelbrudd i Auckland på New Zealand samme år, og situasjonen i Serbia etter Kosovo-krigen i 1999). Dens relevans i forhold til en situasjon hvor det eventuelt er nødvendig å foreta planlagte utkoblinger, er derfor relativt begrenset.

5. Konklusjon
NVEs vedtak er preget av hastverk og framstår som meget mangelfullt. NVEs merknader i brev 17. februar er ikke i nærheten av å rokke ved dette inntrykket. Selv om saken ikke lenger har aktualitet fordi tiltakshaveren har trukket seg fra prosjektet, er det derfor all grunn til å oppheve vedtaket.

Vi viser ellers til det som er anført i vår klage av 7. februar, og anmoder om en grundig og seriøs vurdering av de momentene som der er anført.

Med vennlig hilsen
for Miljøstiftelsen Bellona