Nyheter

Hydrogenteknologi på dagsorden i Trondheim

Publiseringsdato: 28. juni, 1999

Skrevet av: Bjørnar Kruse

”Hvor langt er vi fra hydrogensamfunnet” var undertittelen på et symposium avholdt i Trondheim nylig.

Hydrogensymposiet ble åpnet av John Turner fra NREL i USA som hevdet at det i dag er fullt mulig å gå over til et energisystem basert utelukkende på fornybar energi. For å dekke dagens energiforbruk i USA med solenergi trenger en et område på 160 x 160 km, noe som er mindre enn det arealet som ble brukt til prøvesprengning av atombomber.

En utbredt misoppfatning blant folk er at det går med mere energi til å produsere solcellepanel enn de produserer tilbake. I følge Turner er tilbakebetalingstiden på krystallinske Solcellepanel 4 år og disse panelene har en levetid på 26- 30 år. Tynnfilm solceller har en tilbakebetalingstid på 3 år og vindmøller har en tilbakebetalingstid på 3-4 måneder.

Omlag 30% av energien som blir brukt går med i transportsektoren. Endel av solenergien kan derfor konverteres til hydrogen og benyttes i transportsektoren. John Turner og hans team ved NREL har arbeidet med å effektivisere produksjon av hydrogen fra solenergi og har utviklet en direkte hydrogenproduserende solcelle som har en virkningsgrad på 12 %, foreløpig brukes dyre materialer i solcellene men de arbeider nå med prøve ut billigere materialer uten at dette går på bekostning av virkningsgrad.

Nelly Rodriguez fra North Eastern University i Boston fortalte i sitt foredrag om sine forskningsresultater med lagring av hydrogen i grafitt nanofiber.

Det har i flere tiår vært kjent at karbon har en evne til å oppta hydrogen. Men de nye karbonmaterialene som er blitt tilgjengelig i de senere årene har vist en formidabel evne til lagring av hydrogen.

Rodriguez sine resultater er oppsiktsvekkende fordi hun hevder å ha påvist opptak av 44,9 vekt % hydrogen i opptil 1-2 grams prøver. Fibrene blir av Rodriguez forbehandlet med varme for å fjerne vann og oksygen, noe som vil redusere opptaket av hydrogen betraktelig. Deretter blir hydrogenet tilført med 100-120 bars trykk.

Forholdet mellom lagret energi og vekt er nesten like bra som med en tank med bensin og i forhold til volum er det bedre. Med en brenselcellebil vil en dermed kunne kjøre langt på en slik kassett.

En tank vil ta 24 timer å fylle opp, det er mulig at hydrogenet kan fylles på fortere, men fibrene kan bli skadet hvis påfyllingen av hydrogen går for fort. En ser derfor for seg at de bilene som baserer seg på dette systemet benytter seg av resikulerbare standardkassetter som byttes på drivstoffstasjonen. Rodriguez kan ikke si noe om når denne teknologien kan bli klar for kommersiell hydrogenlagring i for eksempel brensecellebiler, men tidligere har hun antydet tre år. Hun gjorde det klart at hun er avhengig av hjelp fra andre dersom dette skal bli et ferdig produkt. Mye ingeniørarbeid gjenstår.

Dietmar Beck fra DaimlerChrysler(DC) i Tyskland sa i sitt foredrag at DC skal starte serieproduksjon av brenselcellebiler i 2004 og at tiden er knapp. Alle komponenter som skal brukes må være ferdigutviklet om få måneder for å tilrettelegge for serieproduksjon. Metanol kan bli valgt som drivstoff, dersom en hadde hatt en effektiv hydrogenlagringsmetode ville dette blitt foretrukket. Tidligere har det blitt sagt fra selskapet at valget av drivstoff for de første brenslcellebilene fra DC vil bli tatt høsten 1999.