Konsesjonen er gitt fram til 2033, men hydrogenanlegget skal kun drives som et prøveprosjekt i to år. Etter at disse to årene er ute er det ønsket at vindturbinene skal drives videre permanent for å levere vindkraft inn på eksisterende nett. Beregnet produksjon fra de to vindturbinene er ca 5 GWh/år, dette er ca 1 GWh/år mer enn gjennomsnittlig elforbruk på Utsira. Tårnhøyden blir på 46 meter, og rotordiameteren på 44 meter, noe som gjør at tårnene totalt blir 68 meter høye.

I konsesjonstildelignen fra NVE står det:

”Det planlagte energianlegget skal demonstrere hvordan fornybar energi (vind) i kombinasjon med hydrogen og brenselcelle, evt. hydrogenmotor, kan gi en sikker og effektiv energiforsyning i områder uten el-infrastruktur, for eksempel øysamfunn.”

Utsira i Rogaland er en øykommune og den minste kommunen i Norge med 250 innbyggere. I dag er Utsira avhengig av kraftforsyning fra fastlandet og får levert strøm via sjøkabel. Gjennomsnittlig vindstyrke er på 10 meter i sekundet, og er et gunstig utgangspunkt for å ta i bruk vindmøller. Men vinden er ikke stabil, noen ganger er det helt vindstille og andre ganger er vindstyrken for sterk til at vindmøllene kan brukes. Dessuten varierer også etterspørselen etter strøm. Disse faktorene blir løst ved at overskuddselektrisitet går inn i elektrolyseprosessen for å lage hydrogen. Hydrogenen blir så lagret til det er bruk for den, både som energiforsyning når turbinene ikke er i drift og som drivstoff for biler og båter. Går prosjektet etter planen vil vi se et uavhengig samfunn basert på fornybar energi og hydrogen. Det er knyttet store forventninger til vind- og hydrogenanlegget siden teknologien brukt på Utsira kan være med på å sikre energitilførselen til steder som har problem med å produsere nok elektrisitet, eller som har en lite tilfredsstillende el-infrastruktur.