Statoil fikk samtykke til leteboring i Barentshavet 4.12.2000, og startet boringen like etter.

Uansett hvilke områder av Barentshavet eller i hvilken sesong den planlagte virksomheten blir lagt til, så vil svært mange sjøfuglbestander av internasjonal verneverdi stå i fare for å bli meget hardt rammet ved oljesøl. Bestander med pelagisk tilknytning står her i fremste rekke.

På grunn av at området ligger langt fra eksisterende produksjonsprovinser og har en høy økonomisk risikofaktor, har man imidlertid etablert særskilte ordninger og spesielt gunstige vilkår for petroleumsaktiviteten. Å gi spesielt gunstige økonomiske vilkår for petroleumsvirksomhet i det mest sårbare området, fremfor å utnytte eksisterende ressurser bedre, kan ikke sies å være forsvarlig ressurspolitikk.

Vår gjennomgang av oljevernet i klagen viser at Stortingets forutsetninger da Barentshavet ble åpnet for letevirksomhet ikke er oppfylt. Forutsetningene sier at det skal være lik risiko over hele norsk sokkel. Risiko defineres som sannsynlighet for utslipp ganger konsekvenser av et utslipp. Til tross for at det er et annerkjent faktum at konsekvensene ved et utslipp vil være store i Barentshavet, er det ikke vist at sannsynligheten er mindre eller beredskapen bedre.

Leteboringen startet før Bellona fikk kjennskap til at samtykke var gitt. Dersom vi skulle hatt en reell klagerett hadde det vært naturlig at boringen ikke startet før en eventuell klagesak var ferdigbehandlet. Bellona ber om at regelverket gåes opp slik at slike situasjoner unngås i fremtiden.