Statens forurensningstilsyn (SFT) og Petroleumstilsynet (Ptil), som har foretatt undersøkelsene, konkluderte med at utslippet av 1,6 m³ hydraulikkolje skjedde som følge av en kombinasjon av svakheter ved teknisk design og vedlikeholdssystemet. De skriver i sitt oppsummeringsnotat de ser alvorlig på at det har forekommet flere utilsiktede utslipp i forbindelse med leteboringen i Barentshavet, og at det er avdekket mangler ved noen av tiltakene. Men etter SFTs mening har dette ikke hatt noen miljømessige effekter av betydning.

Oppsummeringsnotatet til SFT/Ptil understreker at det i forbindelse med de siste prøveboringene er høstet viktig erfaring, og at riggen nå er bedre rustet (sic!) for videre aktivitet i Barentshavet. Det blir videre minnet om hvor svært strenge reglene for å slippe til i det sårbare området som Barentshavet er, blant annet kravet om null utslipp.

Ingen konsekvenser for selskapene
– Dette er helt uakseptabelt, sier Bellonas fagmedarbeider Guro Hauge. – Her har oljeselskapene vist tre ganger i løpet av kort tid at de ikke oppfyller kravene til null utslipp, likevel kan de fortsette å drive miljøkriminalitet uten at det får noen som helst konsekvenser for selskapene. Etter det siste utslippet 12. april gikk Bellona til anmeldelse av Statoil, men jeg kan ikke se at den er blitt tatt alvorlig, sier hun. Hun mistenker også at Statoil får lov til å bore videre fordi myndighetene ikke tør å stå imot det økonomiske presset fra selskapene, siden borestans tross alt koster en del penger.

Vet fremdels ikke fareklasse
Da utslippet var et faktum i april var Statoil sikre på at det var snakk om kjemikalier i rød fareklasse. SFT var, og er fremdeles ikke, like sikre på dette. I et brev til Miljøverndepartementet i forbindelse med konklusjonene fra granskingen, skriver SFT-sjef Håvard Holm:

De øksotoksilogiske egenskapene til hydraulikkoljen er ikke helt kartlagt da denne brukes i et system som skal være lukket og hvor det ikke er et stort behov for etterfylling. Det er derfor ikke krav til dokumentasjon i form av HOCNF for denne oljen i dette systemet. Ut fra opplysninger i HMS-datablad og hva vi vet om innholdet kan vi med sikkerhet si at oljen er i rød eller i verste fall svart kategori.

SFT definerer offshorekjemikaliene i fire fargegrupper, hhv. svarte, røde, gule og grønne. Kjemikaliene som karakteriseres som svarte er verstingene. Disse er ikke-nedbrytbare, akkumulerende og giftige dermed mest helse og miljøskadelige forbindelsene. De røde, inneholder stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.

Nye krav
Granskningen av utslippene på Eirik Raude har kun konsentrert seg om den tekniske siden av saken – installasjoner og styringssystemer direkte forbundet med selve hendelsen og det tekniske utstyret. SFT og Ptil sier i en pressemelding på SFTs hjemmesider at de ser alvorlig på det faktum at det har vært flere utilsiktede utslipp i forbindelse med leteboringene i Barentshavet, og at det faktum at mangler ved noen av tiltakene er avdekket, er alvorlig. Myndighetene forutsetter også at disse operasjonserfaringene brukes aktivt ved nye boringer i Barentshavet, og at nye rutiner må innarbeides før andre rigger og operatører kan starte nye boreaktiviteter.

Identifiserte nye tiltak
Riggselskapet som eier Eirik Raude, Ocean Rig, ble i forbindelse med utslippet 12. april pålagt å revurdere arbeidet som ble gjort etter de tidligere utslippene i vinter, samt å gjennomføre nye tiltak om forhindrer denne type hendelser i å skje igjen. Dette skulle gjennomføres før aktiviteten på plattformen kunne gjenopptas. Tilbakemeldingen fra Ocean Rig viste at selskapet hadde identifisert nye tiltak som kunne redusere risikoen for nye utslipp. Ocean Rig hadde også en gjennomgang av designet på BOP-carrieren, som var selve ulykkespunktet i april og dessuten et svakhetspunkt som var kjent av både Ocean Rig og oljeselskapene. Det ble i tillegg identifisert noen nødvendige tiltak før neste kjøring av BOP-carrieren.

De hydrauliske slangene ble inspisert, og slanger som viste tegn til ytre påvirkning måtte skiftes ut, i tillegg til at også alle kritiske komponenter i forbindelse med hydraulisk utstyr ble inspisert. En ødelagt slange på BOP-carrier ble skiftet ut. Dessuten ble tilførselen av hydrdaulikkolje til BOP-carrieren flyttet fra undersiden av kjellerdekket og til oversiden. Før denne løsningen tas i bruk skulle en HAZID-studie gjennomføres, slik at eventuelle nye risikomomenter kunne oppdages ved en midlertidig løsning. Statoil vil i tillegg til dette ha en ekstra boreingeniør tilstede på riggen, slik at boreleder kan få avlastning og bruke mer tid på oppfølging av operasjonen på riggen.