Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo

Høringsfrist for konsekvensutredning for Svea Nord

Miljøstiftelsen Bellona viser til brev fra Sysselmannen på Svalbard 23. mars 2001 om høring av Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) sin konsekvensutredning for permanent kulldrift i Svea Nord på Svalbard, der høringsfristen – i samsvar med Miljøverndepartementets brev til SNSK 7. juli 2000 – er satt til 4. mai 2001. Vi anmoder om at fristen forlenges med i alle fall tre uker, og vil i den forbindelse anføre følgende:

Betydelig innsnevring av høringsfristen
I brev fra Miljøverndepartementet til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) 7. juli 2000, slås det fast at en beslutning om regulær drift i Svea Nord må fattes på grunnlag av en fullstendig miljøkonsekvensutredninger, som «bes følge kravene til i konsekvensutredninger i Plan og bygningsloven kap VII-a«. Dette har også Stortinget bedt om i forbindelse med behandlingen av Svalbardmeldingen. Se også St. meld. nr. 9 (1999-2000) og Innst. S. nr. 196 (1999-2000).

I brevet fra departementet, som Bellona fikk oversendt fra Sysselmannen 27. mars 2001, heter det også at konsekvensutredningen må sikre at «alle relevante forhold og mulige konsekvenser blir tilstrekkelig belyst. Slike krav må omfatte både prosedyre, innhold og kvalitet.» Samtidig settes det en høringsfrist på 6 uker for konsekvensutredningen. Dette er en betydelig innsnevring av fristen i forhold til det som vanligvis gjelder ved konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven.

I forskrift om konsekvensutredninger § 15 femte ledd, gitt 21. mai 1999 i medhold av plan- og bygningsloven heter det at «[a]nsvarlig myndighet skal sette en rimelig frist for uttalelser til konsekvensutredningen. Fristen bør ikke være kortere enn åtte uker» (vår understrekning).

Bruken av ordet «bør» indikerer i og for seg at det kan gjøres unntak fra bestemmelsen, men det må ikke desto mindre legges til grunn at normalsituasjonen er at det skal settes en høringsfrist på minst åtte uker. Det er dermed det forhold at det settes en kortere høringsfrist enn åtte uker som må begrunnes særskilt, ikke at det settes en frist på åtte uker (eller mer).

Innsnevringen er ikke begrunnet
Departementets brev til Sysselmannen gir imidlertid ingen begrunnelse for at det opereres med en kortere høringsfrist enn hva forskriften legger til grunn. Uten å kjenne bakgrunnen for at departementet har falt ned på seks uker, er det derfor fristende å anta at en har forholdt seg til forskriftens § 15 annet ledd som angir en høringsfrist på seks uker. Denne fristen gjelder imidlertid for høringen av meldingen om konsekvensutredning, og for ikke høringen av selve utredningen.

Man kan etter dette slå fast at høringsfristen er satt adskillig kortere enn hva forskriften anbefaler, og uten at det i Miljøverndepartementets brev 7. juli 2000, som skisserer de nærmere retningslinjene for konsekvensutredningsprosessen og som det dermed er nærliggende å anta ligger til grunn for den konkrete høringsfristen som er fastsatt, er gitt noen begrunnelse for dette.

Innsnevringen av høringsfristen på to uker i forhold til det forskriftens § 15 femte ledd foreskriver, forsterkes dessuten ytterligere av at fristen løper i seks uker fra den datoen Sysselmannens høringsbrev er datert (23. mars) til 4. mai 2001. Årets påskeuke, som løper fra 8. april (palmesøndag) til 16. april (2. påskedag) faller dermed innenfor perioden. Selv om det kun dreier seg om fem formelle fridager, vil svært mange ha ferie fra fredag 6. april til tirsdag 17. april. I tillegg kommer 1.mai og dager som går bort som følge av postgangen. Den reelle høringsfristen er dermed innsnevret til fire uker – halvparten av det forskriften foreskriver.

Med høringspapirene fulgte dessuten bare hovedrapporten, og ingen av de 13 delutredningene som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen. Bellona mottok Sysselmannens høringsbrev 27. mars, og kontaktet SNSK dagen etter for å få tilsendt delutredningene. SNSK kunne ikke imidlertid sende ut disse før torsdag 29. mars eller fredag 30. mars, slik at vil derfor neppe vil ha mottatt dem før tidligst mandag 2. april. I realiteten er det derfor tale om høringsfrist som så vidt overstiger tre uker.

Høringsfristen er ikke tilstrekkelig
Samtidig dreier saken seg om det skal drives kullproduksjon på Svalbard i minst 20 år framover. Den er av stor miljømessig betydning, og består av et omfattende materiale.

Bellona vil også minne om de generelle forvaltningsrettslige prinsipper om at forvaltningen skal påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. For at saken skal bli så godt opplyst som mulig, er det ikke bare av betydning at forvaltningen selv bruker tid på å vurdere saken. Det er også viktig at høringsinstansene får tid til å behandle saken grundig før de avgir uttalelse. Disse uttalelsene skal være med på å opplyse saken og er en del av beslutningsgrunnlaget for de besluttende organer. Uttalelsene bør derfor helst være faglig gjennomtenkte og balanserte, noe som vil kreve en viss tid – ikke minst når saken er så omfattende som den foreliggende.

En reell høringsfrist på drøye tre uker kan i så måte ikke på noen måte anses tilstrekkelig, og bryter både med det som følger av plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften, og med Stortingets forutsetninger i forbindelse med behandlingen av Svalbardmeldingen. Forskriftens krav om høringsfrist på åtte uker er satt for å sikre forsvarlig saksbehandling, og skal bare fravikes unntaksvis. Bellona kan ikke se at det er grunn til å gjør unntak i denne saken.

Stortingets dagsorden kan ikke begrunne innsnevret høringsfrist
Riktignok heter det i Sysselmannens høringsbrev 23. mars 2001 at spørsmålet om «permanent drift i Svea Nord er planlagt behandlet av Stortinget i vårsesjonen» og at det derfor ikke vil kunne bli gitt forlenget høringsfrist. Hensynet til Stortingets dagsorden er imidlertid ikke på noen måte et hensyn som er tungtveiende nok til at en kan fravike fra de alminnelige krav om forsvarlig saksbehandling. Det må ikke minst gjelde i den foreliggende saken, som altså dreier seg om spørsmålet om fortsatt kullgruvedrift i et av de mest sårbare naturområder under norsk jurisdiksjon.

Det kan ellers virke som om årsaken til at man tilsynelatende har kommet i tidsnød i forhold til den planlagte behandlingen i Stortinget, er at SNSKs ferdigstillelse av konsekvensutredningen har blitt forsinket. Denne forsinkelsen må imidlertid slå tilbake på SNSK selv. Den kan ikke gis den virkning at høringsfristen innsnevres slik at saken blir behandlet som opprinnelig planlagt, når konsekvensen av det vil være at alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling blir tilsidesatt.

Bellona vil derfor anmode Miljøverndepartementet, som slik vi oppfatter det står bak avgjørelsen om å fastsette en høringsfrist på seks uker, jf. brevet til SNSK 7. juli 2000, om å forlenge den fastsatte høringsfristen med i alle fall tre – 3 – uker, fram til 25. mai 2001.