(Basert på Bellona faktaark 127)

Transport av organismer i ballastvann er en trussel mot verdens biologiske mangfold og næringer som fiskeri og oppdrett. Fiskeriet i Svartehavet ble redusert med 90% på seks år på grunn av en amerikansk manet på størrelse med en tommelfinger.

Transport av organismer
FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) regner med en global transport av ballastvann på 10 milliarder tonn årlig. I dette vannet følger det med en mengde blindpassasjerer. I følge tall fra IMO fraktes det mer enn 3000 forskjellige arter mellom verdenshavene hver eneste dag.

Ballastvann pumpes inn i tankene i f.eks. det Indiske hav og slippes ut igjen i Nord Amerika. De fleste organismer har ikke grunnlag for å overleve i disse nye omgivelsene. Faktorer som temperatur, saltholdighet, og næringstilgang er ofte lite tilfredsstillende og organismene sier farvel før de i det hele tatt har fått håndhilst på lokalbefolkningen. Noen få derimot trives så bra og formerer seg i et slikt tempo at det går på bekostning av de lokale organismene. Arter dør ut og hele marine økosystem forstyrres, med dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet og næringer som fiskeri og oppdrett.

Truer det biologiske mangfoldet
Et godt utviklet og stabilt økosystem med et rikt biologisk mangfold har et naturlig forsvar mot fremmede arter. En ny art vil få problemer med å få fotfeste fordi alle nisjene i økosystemet allerede er fylt. Selve mangfoldet sikrer økosystemets videre eksistens. I et mer sårbart økosystem (redusert mangfold pga. forurensing og/eller menneskelig inngripen) vil en ny og fremmed art ha mulighet til å innta en egen nisje i systemet, forsyne seg grovt av føden og formere seg eksplosivt. Næringstilgangen til de stedegne artene reduseres eller forsvinner helt og økosystemet kan totalt skifte karakter.

Kollaps i fiskerinæringen
Fiskeriet i Svartehavet kollapset fullstendig på grunn av en liten manet (Mnemiopsis leidyi) på størrelse med en tommelfinger som haiket med en tankbåt fra Amerika i 1982. Kam-maneten spiste det meste av tilgjengelig zoo-plankton og formerte seg raskt. Som følge av denne organismen ble fiskeriet i Svartehavet redusert med 90 prosent over en periode på seks år. Manetbestanden i Svartehavet hadde i 1988 en totalvekt på omlag 1 milliard tonn, dvs. 10 ganger mer enn verdens totale fiskefangst samme år. En tidligere rik fangst av matfisk har blitt redusert til nesten ingenting.

Liten musling – store kostnader
De store sjøene i Amerika og Canada (Superior, Michigan, Huron, Erie og Ontario) har også blitt plaget av en ballastvann passasjer. Den europeiske sebramuslingen (Dreissena polymorpha) har hatt en voldsom oppblomstring etter innførselen på 80-tallet. Muslingen tetter igjen rørledninger og avløp, og er så og si umulig å bli kvitt. Til nå har fjerning av organismen, utskifting av rør etc. kostet over 3,5 milliarder kroner.

Spredning av mikroorganismer og virus
Mikroskopiske organismer og virus overføres også med ballastvann. I 1996/97 slo et Stillehavsvirus til mot en kråkebolleart i det Karibiske hav. Viruset ble fraktet i ballastvann gjennom Panamakanalen. Populasjonen antas å være nært eller helt utryddet, og er beskrevet av Woods Hole Oceanographic Institute som kanskje den verste ballastvannkatastrofen for en art hittil.

I 1991 ankom ballastvann fra Sør-Asia til havner i Peru. Utslippet antas å være opphavet til den første koleraepedemien på den vestlige halvkule på mer enn hundre år. Infeksjonen synes å ha nådd flere millioner mennesker, hvorav ca. 10.000 døde. Det viste seg siden at skip fra Sør-Amerika har fått med seg kolerainfisert ballastvann til havner i Australia og USA.

Det baltiske hav
Økosystemet i Det baltiske hav, som gir grunnlag for et rikt fiske, invaderes av en menge fremmede organismer. Ved en biologikonferanse i Wales i april 1999 advarte forskere mot at Det baltiske hav kunne lide samme skjebne som Svartehavet. Foreløpig har det gått bra, men det er vanskelig å si hvilke nye arter som vil påføre økosystemet omfattende endringer.

Til nå har omtrent 70 nye makroorganismer slått seg ned i Det baltiske hav sammen med de omlag 400 lokale. Til sammenlikning skulle det ikke mer enn 25 arter til i Svartehavet før kam-maneten førte til fiskerinæringens kollaps.

I steden for å vente på katastrofen burde man begrense innførselen av fremmede organismer ved å kontrollere dumpingen av ballastvann fra tankskipene.

Norge – oppdrett og fiske
Hvert år pumpes det ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I dette vannet følger det en mengde fremmede organismer. Norge har per i dag ikke iverksatt noen tiltak mot spredning av organismer i ballastvann.

Flere fremmede arter har slått seg ned i våre farvann, men få har hatt noen synlig skadelig effekt på våre marine økosystem. Ett unntak er algeangrepet våren 1998, som høyst sannsynlig skyldes ballastvann fra området rundt Japan. Algen (Chattonella aff. verruculosa) var ikke giftig men tettet igjen gjellene på fisk. Flere hundre tonn oppdrettsfisk døde og førte til store økonomiske tap. Dette er muligens en liten forvarsel på hva som kan skje dersom man ikke innser alvoret i situasjonen og utarbeider tiltak mot dumping av ballastvann.

Næringer som oppdrett (Norges nest største eksportnæring) og fiskeri er viktig for norsk økonomi. Forskere ved Havforskningsinstituttet ser på ballastvann som kanskje den største trusselen mot våre marine økosystemer. I verste fall kan fremmede organismer påføre havbruksnæringen tap for et tresifret millionbeløp årlig. Ballastvann kan også skade villfiskbestander og introdusere fremmede arter som kan endre våre marine økosystemer på en dramatisk måte.

Den vårgytende silda har allerede en soppinfeksjon, Ichtyophomus hoferi, som med jevne mellomrom blusser opp i stammen. Men foreløpig ser den ikke ut til å ha påvirket bestandsutviklingen i betydelig grad.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som mest sannsynlig stammer fra import av levende infisert laks fra Sverige på 70-tallet, har skapt store problemer i Norge (Bellona faktaark nummer 2). Flere parasitter og smittsomme sykdommer kan innføres gjennom ballastvann og skade både oppdretts- og viltbestander av fisk.

Australias og Tasmanias skjelloppdrett har lidd store økonomiske tap på grunn av en mengde innførte organismer. Dette er helt klart en reell problemstilling også for norsk oppdrettsnæring.

Oppsummering
Ballastvannproblematikken må tas alvorlig. Verden over har man sett klare konsekvenser av å innføre fremmede organismer til marine økosystem. IMO har dessverre vist seg som en lite handlekraftig organisasjon i denne sammenhengen, noe som har ført til at Australia har blitt tvunget til å ordne opp på egenhånd. Vi trenger et internasjonalt lovverk på dette området samtidig som skipsnæringen må innse at behandling av ballastvann er en nødvendighet.