I den senere tid har vi sett flere eksempler på at det kan koste betydelige beløp å forebygge og begrense forurensning som følge av sjøulykker. Både skipets last og drivstoff kan utgjøre alvorlige forurensningskilder med stort skadepotensiale og kostnadskrevende opprydding. Videre kan det være nødvendig å fjerne skipet eller skipsvrak fordi disse i seg selv utgjør en forurensningsfare eller er til hinder for skipstrafikken for øvrig.

Ansvarsbegrensninger
Innen sjøretten er det lang tradisjon for at rederens og skipets ansvar er underlagt regler om begrensning. Sjølovens regler om beløpsmessig begrensning av ansvaret innebærer at ansvarets omfang ikke alltid er tilstrekkelig høyt til å gi full dekning for alle de utgifter og tap som oppstår ved slike ulykker. Dette kan føre til at nødvendige oppryddingstiltak ikke kommer raskt nok igang, samt at staten eller private må dekke deler av utgiftene til fjerning av skip og last og til å forebygge eller begrense forurensning.

Lovforslaget
Gjennom NOU 2002:15 foreslår Sjølovkomiteen endringer i sjøloven blant annet ved å øke ansvarsgrensene. De nye reglene er ment å bøte på de problemene dagens begrensningsregler har medført. Komiteen har vurdert hvorvidt ansvaret for kostnader forbundet med oppryddingstiltak bør være ubegrenset eller underlagt beløpsmessige begrensninger. Utredningsgruppen valgte å holde fast på et system med særskilte ansvarsgrenser, men øker i visse tilfeller beløpene i forhold til hva som gjelder i dag.

Ubegrenset ansvar
Bellona mener at det riktige ville være å helt unnta slike krav fra beløpsmessig begrensning og gjøre ansvaret ubegrenset. En slik løsning har blitt valgt i en rekke andre land, f.eks. Australia, Japan, Irland og Frankrike.

-På den måten vil en følge det anerkjente prinsippet om at forurenseren skal betale. Sett på bakgrunn av at det er rederene som har inntektene av skipsfarten, er det rimelig at næringen selv må dekke forurensningskostnadene virksomheten medfører, sier Bellona-jurist Bernhard Vigen.

Komiteens forslag til ansvarsbegrensning
Sjølovkomiteen går imidlertid inn for en ordning der ansvarsbeløpet øker med skipets størrelse. Det er likevel viktig å være klar over at skadepotensialet ikke nødvendigvis er knyttet til skipets størrelse. Omkostningene ved oppryddingstiltak beror vel så mye på de konkrete omstendighetene omkring ulykken, så som hvor denne skjer, værforhold, type av ulykke og hva slags last skipet har. Bellona mener derfor at ansvarsbegrensningen bør settes så høyt at det bare er i ekstreme unntakstilfeller at kostnadene overstiger begrensningsbeløpet. Således må det ved utformingen av reglene søkes å legge inn en betydelig «sikkerhetsmargin» for på den måten å sikre dekningen også i tilfeller der oppryddingskostnadene blir større enn hva som er normalt.

-En stor del av skipsfarten langs Norskekysten utføres med skip på mindre enn 300 tonn. Komiteens forslag innebærer dermed en meget betydelig innsnevring av den praktiske rekkevidden av lovforslaget, hvis hensikt er å bedre mulighetene for å få dekket kostnader forbundet med oppryddingstiltak etter sjøulykker, sier en skuffet Vigen.

-Ulykker der slike skip er innblandet vil regelmessig resultere i at det offentlige eller private skadelidte må dekke kostnadene til oppryddingstiltak. Forslaget innebærer dermed et markant avvik fra det alminnelige prinsipp om at «forurenser skal betale», avslutter Bernhard Vigen.

Nedenfor kan du lese Bellonas høringsuttalelse.