–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 21. september, 2000
Skrevet av: Sondre Grinna
Nyheter
4% av solgte biler i 2003 skal være nullutslippsbiler.
Californiakravene ble innført i 1990 for å møte føderale krav til luftkvalitet. Siden bilene bidrar med om lag halvparten av luftforurensningen, bestemte man seg for å sette krav som vil føre til en hurtigere innfasing av forurensningsfri biler (ZEVs). På denne tiden hadde General Motors fremstillt en forurensningsfri bil som var lovende.
Man bestemte at de største bilfabrikantene må selge 2% nullutslippsbiler (ZEVs) i 1998 (av totalt solgte biler), 5% i 2001 og 10% i 2003. For de bilfabrikantene som selger få biler i California, er kravene mindre strenge. I tillegg er det lov å spare opp solgte biler dersom man klarer å selge over kravene før tidsfristene (Kravene er senere forandret, se lenger ned).
Ved å stille kravene på denne måten, er det opp til fabrikantene å finne frem til den teknologien de mener egner seg best. Ved å unngå å binde seg opp mot en teknologi (batteribilen), går man ikke glipp av teknologiske fremskritt som for eksempel brenselcelleteknologien. Videre er gir kravene like konkuransevilkår for alle, noe som er en stor fordel for bilindustrien.
Ny teknologi er alltid dyr i begynnelsen, men siden bilfabrikantene må produsere og selge, vil dette tvinge prisene nedover. Bilfabrikantene blir i starten nødt til å foreta en kryssubsidiering mellom forurensende biler og ZEVs for å møte kravene. På denne måten vil prisene ligge på det nivået forbruker synes bilen er verdt. Staten bidrar også, gjennom skatteletter til de som kjøper en ZEV, og gjennom offentlige innkjøp.
Kravene i California regnes som meget teknologidrivende. Alle bilfabrikanter er nødt til å legge seg i selen for å konstruere ZEVs for å unngå å gå glipp av et stort marked (mange andre stater i USA har koblet seg opp mot Californiakravene). I tillegg må bilene møte forbrukerenes preferanser for å bli solgt. I dag har man kommet så langt at man har ZEV prototyper som ikke står tilbake for bensinbilen i funksjonalitet. Alle de store bilfabrikkene regner med å ha disse i salg i 2004.
Hele verden kan takke California for at denne raske teknologiske utviklingen har skjedd. Det er derfor svært viktig at California nå har vedtatt å ikke slakke på kravene. Det var på mange hold antatt at de ville gi etter for press, slik det er blitt gjort tidligere. I 1996 bestemte man seg for å droppe kravene om 2% ZEV-salg i 1998 og 5% salg i 2001. Til gjengjeld gikk bilfabrikantene med på en håndfull andre krav. To år senere, i 1998, slakket man på 2003 kravene. Det ble nå vedtatt at bare 4% av bilene måtte være ZEVs. I tillegg vil man få ekstra kreditt for biler med ekstra stor batterikapasitet. De andre 6 prosentenhetene kan oppfylles ved å opptjene seg poeng. Man kan tjene poeng på lavutslippsbiler som hybrider og en rekke andre måter.
Eksosen fra bilene bidrar til problemer som global oppvarming, sur nedbør, bakkenær ozon og dårlig byluft. Bare i Norge regner man med at dårlig byluft har skylden for at mellom 500 og 2500 dødsfall fremskyndes med i gjennomsnitt 7 år (SFT rapport 1718/2000). Til tross for at California bare er en delstat, selges det årlig ca 10 ganger flere biler der enn i Norge. Dersom vi innførte liknende krav i Norge måtte det selges ca 4000 ZEVs per år. Man regner med at med dagens priser er det et marked for ca 300-400 årlig. Det skulle ikke være noe i veien for at Norge skal kunne koble seg til Californiakravene. Vi hadde da bidratt til rammevilkår som vil drive teknologien frem mot å løse eksosproblemene over hele verden en gang for alle.
California kravenes historie:
1990 ZEV programet blir etablert
1992 og 1994 revisjonene.
1996 revisjonen
2003 kravene står uforandret.
1998 revisjonen
2000 revisjonen
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...