SFT
Beredskaps- og kontrollavdelingen

Høring: Overføring av olje mellom skip i Fensfjorden

Nedenfor følger Bellonas kommentarer vedrørende akutt forurensning ved skip til skip transfer av last i Fensfjorden.

Innledning
Bakgrunnen for høringen er planene til Fensfjord Marine as om å etablere en bøye for lasting /lossing av olje mellom skytteltankere (bøyelastere) og konvensjonelle tankbåter i Fensfjorden, 3 km øst for Mongstadanlegget. Det planlegges ca 30 lossinger og 10 bunkringer per år.

Det Norske Veritas (DNV) har utført en miljørisikoanalyse for aktiviteten, som er ment å danne grunnlaget for planlegging og dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning. På bakgrunn av analysen har Fensfjord Marine as i samarbeid med Torsheim Safe Survey as utarbeidet en beredskapsplan og en beredskapsanalyse.

SFT ønsker uttalelser til aktiviteten og vedlagt informasjon, og vil med bakgrunn i slike avgjøre hvilke krav til beredskap det er nødvendig å pålegge virksomheten.

Kommentarer til miljørisikoanalysen
Miljørisikoen klassifiseres ut fra antatt frekvens og konsekvens av miljøskadelige hendelser knyttet til den planlagte aktiviteten.

DNV vurderer kun de ulykkessituasjonene og de eventuelle utslippene som kan oppstå i forbindelse med selve laste-/losse- eller bunkringsoperasjonene. Aktuelle årsaker til utslipp antas å være:

1. Slangebrudd som følge av dårlig vedlikehold av slangen
2. Slangebrudd som følge av slak eller brudd på fortøyningsline
3. Operasjonsfeil
4. Overfylling av tankene

Siden bunkring involverer langt mindre olje enn laste-/losseoperasjoner forventes de eventuelle utslippene å være lavere ved denne aktiviteten.

Med bakgrunn i tidligere internasjonale utslipp har DNV skissert følgende scenarier for utslipp av olje under laste-/losseoperasjoner:

• S1: Utslipp av 5 tonn olje – med tilhørende frekvensestimat på 8·10^-4 per operasjon
• S2: Utslipp av 50 tonn olje – med tilhørende frekvensestimat på 1,5·10^-4 per operasjon

Det er planlagt 30 laste-/losseoperasjoner per år. S1 havner dermed i frekvenskategori F3 (lite hyppig, frekvens fra 10^-1 til 10^-2) og S2 i kategori F2 (sjelden, frekvens fra 10^-2 til 10^-3).

DNV har valgt å se bort fra utslipp større enn 100 tonn. Begrunnelsen er gitt på side 18 i miljørisikoanalysen: «Utslipp av denne størrelsen (over 100 tonn, vår bemerkning) er vurdert å ikke være relevant for laste-losseoperasjonen, men vil kunne skje som følge av andre årsaksmekanismer, som f. eks. brann/eksplosjon. Sannsynligheten for at f.eks. avstengninger ikke skjer ved lekkasjer, men at olje pumpes vedvarende og fører til store utslipp til sjø, er i praksis neglisjerbar og er sett bort fra.» Bellona beklager sterkt at det ikke er gjennomført en miljørisikoanalyse for større utslipp. Vi mener det er åpenbart at uheldige kombinasjoner av flere faktorer kan føre til slike. Det finnes eldre tankere i drift som ikke har autostopp av oljeoverføringen ved brudd på slangen, og nye tankere kan oppleve svikt i dette systemet. Kombinert med arbeid under dårlig sikt eller menneskelig svikt kan dette få omfattende konsekvenser.

Sannsynligheten for utslipp av olje under bunkringsoperasjoner er vurdert ut fra følgende forutsetning: «Siden bunkringsraten er omtrent en tredjedel av laste-/losseraten per slange, og omtrent en tidel av laste-/losseraten totalt, anslås det at et gjennomsnittlig uhellsutslipp fra bunkring vil være omtrent 25 % av et utslipp fra laste-/losseoperasjoner.» Bellona stiller seg kritiske til denne vurderingen. Vi antar det er overføringsraten i den enkelte slange som er avgjørende for utslippets omfang, og mener derfor utslipp som følge av bunkring vil være i gjennomsnitt 33 % av dem under laste-/losseoperasjonene.

Det er valgt 2 scenarier som grunnlag for vurdering av bunkringsoperasjonene. Utslippene er satt til 25 % av de tilsvarende utslippene fra laste-/losseoperasjonene. Det er heller ikke her ansett som realistisk med høyere utslipp enn de vurderte. Dette beklager Bellona sterkt, og anser det som en alvorlig mangel.

Drift og spredning av olje på sjø
Dersom et akutt utslipp av olje oppstår under overføring mellom skipene antas det begrenset ved hjelp av rennestenen ombord (dersom utslipp skjer over dekk). Dersom det oppstår brudd på slangen mellom skipene eller det renner olje fra dekket antas utslippet å begrenses ved hjelp av Yokohamafendere som skal være montert mellom skipene. Dette anser Bellona for å være en svak beskyttelse. Rennestenene kan kun ta hånd om mindre utslipp, og effekten av Yokohama-fenderne svekkes ved dårlig vær og urolig sjø.

Fensfjorden er typisk for vestlandsk skjærgård med mange små øyer, sund og viker. Med grunnlag i vindstatistikk og normale overflatestrømninger vil et oljeflak vanligvis drive relativt raskt nordover. Flaket ventes å nå land og strande i løpet av maksimum 24 timer. Ved uheldig vind- og strømretning kan dette skje allerede etter 3 – 6 timer. Bellona stiller seg derfor kritiske til muligheten til å iverksette nødvendig oljevernberedskapen i tide.

Sårbare miljøressurser og konsekvenser av akutte utslipp
I miljørisikoanalysen er de negative konsekvensene av et oljeutslipp først og fremst vurdert med utgangspunkt i tildekking/tilgrising av naturressursene i området. Oljens direkte giftvirkning er også nevnt. «Effekten av olje på marine ressurser i Fensfjorden vil skje som følge av dels tilgrising/tildekking, og dels som følge av oljens giftvirkning.»

Innen influensområdet er det 7 reservater for sjøfugl som først og fremst er vernet på grunn av forekomsten av hekkende fugl. Fuglebestanden utgjøres i hovedsak av terner, måker og gjess, men et av områdene har også hekkende alkefugl. Sistnevnte kategori er sterkt bundet til sjøen og fjæresonen, og har derfor høy sårbarhet for oljeforurensning. De oppnår A-prioritering (høy sårbarhet) i SFT og Direktoratet for naturforvaltning sine retningslinjer for klassifisering og prioritering av miljøressurser i forbindelse med oljevernaksjoner (MOB-modellen

Det er knyttet en rekke brukerinteresser til Fensfjorden. Dette gjelder både fiske, oppdrett, turisme og friluftsaktivitet. 13 konsesjoner for oppdrettsanlegg ligger innenfor influensområdet, og det ligger svært mange rett utenfor. Ved et eventuelt utslipp står flere friluftsområder, hvorav flere av dem er sikret med statlige midler, i fare for å bli negativt berørt. Det ligger 5 slike områder innen influensområdet.

Oljens giftvirkning og mekaniske tildekking er imidlertid ikke den eneste negative konsekvensen. «For de oljetyper som er aktuelle kan man grovt anslå at innen 12 til 24 timer vil ca. 20 – 25 % av oljen fordampe, mens ca. 20 – 40 % vil blandes ned i sjøen, hvilket innebærer en gjenværende mengde av olje på 25 – 60 % av utsluppet mengde, som da enten fremdeles vil flyte på sjøen eller være strandet.» Fordampet olje bidrar til dannelsen av bakkenært ozon. Ozon forårsaker skader på vegetasjon, og det er påvist menneskelige helseeffekter ved konsentrasjoner ned til 100 mg/m³. Bellona finner det svært mangelfullt at dette ikke er berørt i analysen.

Vurdering av risiko og anbefaling av tiltak
Miljørisikoen knyttet til akutte utslipp av olje til sjø vurderes ut fra en matrise bestående av frekvens- og konsekvenskategorien til det enkelte utslippet. Det er foretatt en risikoanalyse for de ulike scenariene hvor de definerte akseptkriteriene for miljørisiko er angitt. Resultatene av analysen viser at miljørisikoen er akseptabel, men relativt høy. De to scenariene for laste-/losseoperasjoner av råolje befinner seg i ALARP sone 1, det vil si at aktiviteten ikke kan implementeres uten at ytterligere risikosenkende tiltak samtidig iverksettes. På side 34 påpekes følgende: «For laste-/losseoperasjoner bør iverksatte tiltak bidra til miljørisikoen reduseres med minst én konsekvens-kategori og én frekvenskategori for scenario 1 og 2. I grove trekk vil dette innebære at både sannsynligheten for utslipp og oljemengder på sjøen (dvs. oljemengder som rammer sårbare ressurser) reduseres med en faktor 10, som følge av forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Det bør også vurderes tiltak for avskjerming av prioriterte miljøsårbare områder ved et eventuelt utslipp.»

Med utgangspunkt i resultatene fra analysen finner Bellona det særdeles kritikkverdig at det ikke er foretatt noen analyse av miljørisikoen ved utslipp av mere enn 100 tonn olje. Analysen viser at laste-/losseoperasjonene ikke kan iverksettes under de planlagte rammene. Ut fra et slik resultat burde det være innlysende å også vurdere høyere utslipp. Bellona anser derfor miljørisikoanalysen som uegnet grunnlag til den videre beslutningsprosessen, og anbefaler at hele virksomheten avvises.
 
Kommentarer til aktiviteten
De eventuelle bunkring- og laste-/losseoperasjonene i Fensfjorden representerer en ny type aktivitet i området. I en slik situasjon forventer Bellona en grundig begrunnelse for hvorfor den er nødvendig å etablere. En slik begrunnelse må nødvendigvis inneholde en redegjørelse for tidligere praksis og hvorfor det ikke er ønskelig å fortsette som før. Vi kan imidlertid ikke finne noen slik dokumentasjon i de vedlagte papirene.

Etter hva Bellona kjenner til foregår omlastingen av skipene per i dag inne på Mongstadanlegget. Vi stiller derfor spørsmål til hvorfor ikke aktiviteten kan fortsette slik.

I henhold til miljørisikoanalysen utført ved DNV er det ikke mulig å iverksette aktiviteten i sin planlagte form. Den utgjør en for stor trussel for området rundt, som blant annet inneholder flere sårbare fuglereservater. Det må også påpekes at miljørisikoanalysen fremstår som utilstrekkelig siden kun mindre utslipp er vurdert.

Konklusjon
Bellona vil fraråde at aktiviteten etableres da dokumentert miljørisiko er for høy. Omlastingen bør fortsette i sin nåværende form, det vil si inne på Mongstad, hvor vi anser muligheten til å håndtere akutte utslipp av olje som langt bedre enn ute på fjorden.