Revidert nasjonalbudsjett 2003

Finansminister Per Kristian Foss la i formiddag fram et revidert nasjonalbudsjett som bruker 6,9 milliarder mer av oljefondet enn det budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst. På en pressekonferanse begrunnet Finansministeren dette med at nye, lavere anslag for skatteinngang og økt utbetaling av dagpenger til arbeidsledige bidrar til en betydelig svekkelse av budsjettet en tidligere vedtatt. Regjeringen understreket også at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i norsk økonomi.

Mer penger til strømsparingstiltak

Stortinget har vedtatt påplussinger i forhold til Regjeringens forslag når det gjelder tiltak i forbindelse med økte strømpriser. Olje- og Energidepartementet (OED) får dermed større bevilgninger til å dekke søknadene som er kommet inn om støtte til strømbesparende tiltak i boligen. Opprinnelig var bevilgningene på 50 millioner, og i revidert nasjonalbudsjett er denne foreslått øket til 75 millioner kroner. Videre er det foreslått en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 150 millioner kroner. Det er også satt av 25 millioner til informasjonstiltak om strømsparing. Totalrammen for ordningen i 2003 blir dermed 225 millioner kroner.

Ordningen går ut på at den enkelte husholdning kan få opp til 20 prosent investeringsstøtte. For varmepumper og pelletskaminer er maksimalt beløp 5000 kr. For styringssystemer er taket satt til 2000 kr. Ved søknadsfristens utløp 15. mars hadde Enova mottatt 50 388 søknader.

Etterlyser stabile og langsiktige tiltak

–Et vel og bra stunt, søknadsmassen viser at folk er interessert i å gjøre noe når forholdene legges til rette. Men skal det monne må det på plass stabile og langsiktige virkemidler som gir andre enn de søknad-skrive-glade lignende muligheter, sier Beate Kristiansen, leder for Bellonas Energiavdeling. Hun etterlyser videre tiltak som seriøst tar for seg problemet med oljefyringen og de av landets 800 000 forurensende gamle ildsteder som befinner seg i byene.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs har tidligere uttrykt forbauselse over det store antallet søknader som er kommet inn og sa på KrF- landsmøtet forrige helg :

–Denne ordningen fikk langt større oppmerksomhet enn jeg forestilte meg. I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke bevilgningene ytterligere, slik at alle som oppfyller Enovas krav til produkt og installasjoner vil få støtte.

7 millioner for å følge opp Gassmeldinga

I forbindelse med Gassmeldingen som kom i mars i år har OED fått 7 millioner for å følge opp denne. De ekstra midlene skal bruke for å følge opp vedtakene som innebar bl.a. vurdering av opprettelsen av garantiordning for vannbåren varme, opprettelsen av et nasjonalt hydrogenutvalg, og å legge fram et konkret forslag til system for pliktig grønt sertifikatmarked.

— Foruten økt satsing på hydrogen er det viktigste for landet nå å få på plass et pliktig grønt sertifikat marked. sier Beate Kristansen i Bellona. Hun understreker at et pliktig grønt sertifikatmarked vil gi etterlengtet virkning både på kraftbalansen og på teknologi utviklingen innen ny fornybar energi løsninger. For å sikre en mest mulig effektiv bruk av energien vår er det også viktig å få med varme i dette markedet, sier hun videre.