En kombinasjon av oppdrett og mild vinter med lite nedbør har gitt svært gode forhold for lakselus i Sognefjorden. Havforskningsinstituttet har undersøkt smolt fra oppdrettsanlegg i fjorden for fjerde året på rad. Resultatet i år var særlig ekstremt, men tidligere år har det heller ikke vært bra. I gjennomsnitt hadde den utvandrende laksen i Sognefjorden 81lus av stadiene copepoditt og chalimus hver. Over 15 lus regnes som dødelig og ut i fra dette er det overveiende sannsynlig at 95 prosent av årets smolt allerede er død.

Grunnlag for forskningen
Utover 90-tallet kom det stadig melding om negativ trend i bestanden. Forskning på lus ble iverksatt fordi andre tiltak som skulle hjelpe laksebestanden ikke ga forventede resultater. Drivgarnfisket opphørte på slutten av 1980-tallet. Det ble innført strengere restriksjoner i kilenot- og krokgarnfisket. I mange elver ble fisking begrenset eller stoppet. Samtidig kom meldinger om varierende lusangrep på sjøørret fra ulike deler av norskekysten. Det ble også rapportert om en negativ bestandsutvikling, både i sjøørretbestander og spesielt i mange vestnorske laksestammer.

Oppdretterne vil ikke ta byrden alene
-Det er lite motiverende å gjøre store endringer i oppdrettsnæringen når en ser at det knapt virker, sier informasjonsleder i norske fiskeoppdretters forening (NFF) Kjersti Bruheim. NFF ønsker å arbeide målrettet for å redusere luseplagen og hindre rømming, men mener Regjeringa sitt forslag for villaksen mangler helhetsvurdering.

NFF skriver i sin internetside at er det et paradoks at Regjeringa ikke stiller krav til smitterisiko av Gyrodactylus salaris fra fritidsfiskerne. Det er også en kjent sak at laksen legger eggene sine i elvegrus. Derfor vil grusuttak ødelegger gyteforholdene. I Elva Gaula ble det for eksempel tatt ut 4 millioner kubikkmeter med grus ulovlig. Den samme elva har også vært hardt belastet med sterk vannkraftregulering som forstyrrer miljøet. Utbygging av flommhindrende tiltak kan endre strømningsforhold og gi store konsekvenser for gytinga. NFF spør:Vil organisasjonene som representerer grunneierne tilbakeføre elva til sin naturlige form, og selvsagt stanse arbeidet med ytterligere forbygging?

Hard kritikk fra WWF
På sin inernetside har WWF hardtslående kommentarer til Regjeringens høringsuttalelse. Generalsekretær Rasmus Hansson mener Regjeringen gambler med villaksens eksistens «for på kort sikt å tekkes oppdrettsnæringen.» Hansson mener Norge har et internasjonalt ansvar som forvalter av verdens viktigste stamme av atlantisk villaks. WWF peker på at regjeringen foreslår i sitt høringsforslag at ytterligere 23 fjorder skal frigis for oppdrett av laksefisk. Dette til tross for 12 års forskning har vist at lakseoppdrett etter dagens modell er en trussel mot villaksbestandene.

På rett vei
-Det er viktig å kjøre åpen dialog ovenfor oppdretterne. Tidligere har det vært mer skyttergravtendenser. Vi mener åpen dialog er vegen å gå, sier Jens Christian Holst ved Havforskningstintituttet. -Dette er en oppgave oppdretterne i stor grad må ta, men forskningsmiljøene skal støtte opp så langt det rekker. Han har vært aktiv i forskningsarbeidet ved Sognefjorden og har tro på at problemet med lakselus går i riktig retning.

-Oppdrettsnæringen har allerede jobbet mye for å bekjempe lakselus. De siste tre årene viser en god nedgang i antall lakselus i anleggene. Oppdretterne er pålagt lusetelling hver måned og tallene fra fylkesveterinæren i Hordaland og Sogn og Fjordane viser at vi i april var nede på et gjennomsnitt på 0,48 lus per fisk. Dette er det laveste vi har sett så langt i disse fylkene og det ligger under 0,5 som er tiltaksgrensen i luseforskriften. I forhold til for få år siden er dette en nedgang på 400 prosent. Det jeg er mest bekymret for nå er at vanskelig finansieringsforhold skal føre til at vi ikke får beskrevet den positive utviklingen vi forventer på en bra måte. Et viktig tiltak som er satt i verk er bedre samarbeid oppdretterne i mellom. Når avlusning i regionalt område skjer samtidig er det mindre fare for resmitte. Fisken avluses i vannbad, og ved bruk av leppefisk, sier Holst.

Konkret tiltak
Kortsiktige tiltak mot smitte av lakselus kan være å beskytte fisken i områder med stort smittepress. Fjorden som laksen må svømme gjennom på sin ferd fra elva til havet er generelt en smittebelastende sone. En kortsiktig løsning for spesielt utsatte bestander er at fisken blir fanget levende og tauet i merd med båt ut i havet. Metoden er ikke tatt i bruk ennå, men i USA fraktes mye smolt i spesialbygde båter forbi demninger på store elver.

-Kostnadene for å gjøre dette vil være små dersom vi sammenligner det med tapet av fiskebestanden. Det handler kun om å fange inn fisk og slippe dem ut igjen, sier han.

Andre typer tiltak som ennå ikke er tatt i bruk kan være å fange inn fisk, la den svømme i et basseng med et stoff som virker avstøtende på lakselus, og så slippe den tilbake i fjorden. Sammenlign det gjerne med sau som blir vaksinert før de blir sluppet til fjells.

Mer forskning på gang
-Generelt synes jeg det har vært vanskelig å finansiere denne forskningen. Den fortjener høyere prioritet på grunn av problemets alvorlige karakter, sier Holst. Han er fornøyd med at Regjeringa i sin plan om villaksen ønsker å gi mer midler til slik forskning. Det ligger nå an til et samarbeid mellom forskningsmiljøene som er innenfor rammene av det nye villaksprogrammet i Forskningsrådet. -Vi jobber med en hovedsøknad om lakselus som skal være klar til høsten. Personlig skal jeg være glad den dagen vi kan trappe ned denne innsatsen fordi den ikke er nødvendig mer. For meg skjer den spennende og utfordrende villaksforskningen ute i havet. Laksen er uten tvil den av våre pelagiske fiskeslag vi har minst kunnskap om, til stor ulempe for forvaltningen av denne fantastiske ressursen, sier Jens Chr. Holst.