Bellona inviterer oljebransjen til debatt
I dag starter ONS, på folkemunne oljemessen, i Stavanger. – Vi har vært på ONS og snakket om karbonfangts og -lagring (CCS) i 30 år. Nå må teknolo...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. november, 2002
Skrevet av: Marius Holm
Nyheter
Nasjonale laksefjorder:
Tallene fra fiskeridirektoratet er trist lesning. Hittil i år har bortimot 600 000 laks og ørret rømt fra norske oppdrettsanlegg, en økning på 200 000 fra i fjor. Bellona har gått til politianmeldelse i en rekke tilfeller, og vi er bekymret over utviklingen i næringa. Norsk oppdrettsnæring har hatt en kraftig vekst over flere år. Men i år har næringen møtt veggen. Veksten har stanset opp, og markedsprisene er ikke mye over produksjonskostnadene. Underskudd og børsfall har dominert nyhetsbildet. Hvorfor eksploderer rømningstallene i et år med null produksjonsvekst? Har miljøhensyn og sikkerhet blitt en salderingpost i trange driftsbudsjett?
FHL-Havbruk, oppdretternes iherdige talsmenn, har i over et år kjempet mot nasjonale laksefjorder. Vern laksen, ikke fjorden – villaks og oppdrettsnæring kan leve sammen, fordi problemene med rømning og lakselus er i ferd med å bli løst, hevder næringa. Med årets eksplosive økning i lakserømning, er dette argumentet punktert.
Trykket fra en samlet miljøbevegelse, sportsfiskere og grunneiere er stort. I tillegg har fagmyndigheter som Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet slått fast at vern av fjorder er nødvendig, og helst i et større omfang enn regjeringens forslag. Dersom man kunne bringe noen alternative miljøargumenter til torgs, ville havbruksnæringas venner på Stortinget kanskje få Høyre med på laget. Næringas lobbyister river seg nok i håret nå som de må sette sin lit til at stortingsflertallet lar næringsinteressene overkjøre miljøinteressene på godt gammeldags vis. Ikke at det ville være overraskende.
Rømt oppdrettsfisk opptrer sammen med villfisk både i havet og i elva. Oppdrettsfisken er derfor en økologisk konkurrent, og en parasitt- og smittespreder. I tillegg til å konkurrere kan den også forplante seg med villfisk. I det sistnevnte tilfellet vil unike, ville bestander få tilført arvematerialet som oppdrettsfisken bærer med seg; den ville populasjonen vil bli genetisk endret. I Altaelva viste tellinger at 20 prosent av laksen var rømlinger fra oppdrettsanlegg. Dersom Stortinget vil bevare våre unike bestander av Atlantisk laks, må de gi den spillerom i fjorden. Nasjonale laksefjorder gir et slikt spillerom. Ordningen skaper heller ikke alvorlige begrensninger for næringsutvikling i kystdistriktene. Oppdrett av andre fiskearter vil fortsatt være mulig. Dersom problemene med rømming og lakselus skulle bli eliminert en gang i framtiden, så kan vernet omformes. Dersom Norges unike villaksstammer blir utryddet, er de utryddet for godt.
I dag starter ONS, på folkemunne oljemessen, i Stavanger. – Vi har vært på ONS og snakket om karbonfangts og -lagring (CCS) i 30 år. Nå må teknolo...
Bellona organiserte og deltok på rekordmange arenaer under årets Arendalsuka; vi arrangerte kræsjkurs, holdt innlegg, deltok i panelsamtaler, hadde ...
To år etter at han la ned hjørnesteinen for produksjonsanlegget, innviet statsminister Jonas Gahr Støre Morrow Batteries, Europas første gigawatt-ska...
–Vi skal kutte utslipp med 55 posent innen 2030. For å få til det må kompetansen i energimyndighetene bygges opp. Sol er billigere enn vind, og flyte...