– Tomteeierne med forurenset grunn etterspør ikke informasjon om hvilke renseløsninger som er best for miljøet, selv om den skulle være tilgjengelig. Som oftest er det kun tid og pris som er avgjørende for valg av rensemetode. Det sier Eilen Arctander Vik, dr. ing. i firmaet Aquateam som driver med rensing av forurenset grunn. Vik mener det finnes for mange barrierer mot mer miljøvennlige rensemetoder som biologisk in situ behandling og jordvasking.

– Motstanden blir for stor, og det satses på et fåtall velkjente standardløsninger; gjerne å grave opp og flytte massen.

– Hva må endres for at mer tidkrevende løsninger som for eksempel biologisk in situ behandling skal vise seg å være interessante?

– En må starte tidligere og planlegge bedre. Det trengs også økonomiske incentiver. Ta Oslo kommune som et eksempel. Dersom de skal selge eller utvikle tomter med forurenset grunn, burde planleggingen starte mange år i forveien, ikke fjorten dager.

Bærekraftig rensing

For Vik er det ikke tilstrekkelig at forurensningen fjernes.

– Selv om en oppnår en tilfredsstillende renseeffekt, trenger ikke det å være den mest miljøvennlige løsningen. Bare tenk på CO₂-utslippene og energiforbruket ved å grave opp jordmasser i Oslo og transportere disse til Langøya. Ved slike løsninger er også risikoen for spredning større. I stedet bør det satses mer på in situ løsninger, altså å behandle problemet på stedet. Dette kan være alt fra biologisk behandling til jordvasking. I dag er som oftest dette ikke engang aktuelt. Det tar for lang tid og risikoen er for stor. Dermed velges ikke hva jeg vil kalle bærekraftige løsninger.

– Bellona deler bekymringene til Vik, og har vært kritiske til hva SFT godtar som opprydning. Innkapsling og sikring av forurensningskilden er etter Bellonas mening utilstrekkelig selv om dette ofte godkjennes av SFT.

– Viktigst at det blir ryddet opp

Ved prosjekter der det er aktuelt å bruke mer miljøvennlige in situ løsninger, er dette fullt mulig. Det viktigste er likevel at det blir ryddet opp raskt og på en rimelig måte, sier Per Antonsen i SFT. Han ser ikke på samme måte som Vik en fare i at økonomi ofte er tungen på vektskåla.

– I SFT ser vi på interessen av området som en fordel. Ny arealbruk kan ofte være et incentiv til å få ryddet opp.

Saker som i SFTs papirer er klassifisert som avsluttet, skal være ryddet opp, ikke bare sikret. Likevel kan ikke Antonsen garantere for at dette alltid er tilfelle.

– Det kan nok være litt forskjellige vurderinger som er gjort og løsninger som er valgt, men dette vil vi sjekke frem mot offentliggjøring av neste statusrapport neste år.