Den gjeldende planloven (plan- og bygningsloven) ble vedtatt i 1985, og har vært virksom siden 1986.

Foruten utvalgslederen består planlovutvalget av andre fageksperter og oppnevnte representanter fra forskjellige interessegrupper. Utvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon av 23. Oktober 1998. Retningslinjene for arbeidet fremgår av stortingsmelding 29 1996-97. Her går det frem at utvalget skal undersøke om den eksisterende loven er god nok når det gjelder å sikre bærekraftig utvikling, biologisk mangfold, bærekraftig byutvikling og en effektiv og miljøvennlig bruk av energiressursene. Samtidig skal 1985-lovens hovedprinsipper beholdes.

Bekymringer

Bugge uttrykte ved presentasjonen av utredningen bekymring over kommunenes kompetanse i miljøsaker. Utredningen tar opp spørsmålet om kompetansekrav til arealplanleggere, men uten at det konkluderes. Utvalget har diskutert hvorvidt det å lovfeste kvalifikasjonskrav til planleggere er en løsning, og ønsker høringsuttalelser om dette. Utvalget ønsker også en utredning som ser spesielt på behovet for utdanning av arealplanleggere.

Samtidig framholdt Bugge at et av de største problemene i dag er at vedtatte planer ikke følges opp.

Kommunenes dispensasjonsadgang

Utredningen inneholder omkring femti konkrete forslag, blant annet er prinsippet om bærekraftig utvikling foreslått tatt inn i lovens formålsparagraf. Viktigere er likevel forslaget om å stramme inn kommunenes adgang til å dispensere fra vedtatte planer.

Forslaget er primært en konkretisering av gjeldende rett. Ifølge Bugge kan imidlertid denne konkretiseringen føre til at kommunene i større grad enn i dag følger gjeldende rett, og til at dispensasjonspraksisen i ulike kommuner blir mer likeartet. Dette kan sees i sammenheng med utvalgets ønske om å gjøre loven lettere å forstå.

Dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet langs sjøen ble særskilt nevnt. Her ønsker utvalget å gjøre bestemmelsen klarere slik at det blir vanskeligere å omgå forbudet.

Det åpnes for at departementet i forskrift kan legge dispensansjonsmyndigheten på statlig eller fylkeskommunalt nivå. Slik er det meningen at miljøet skal slippe å bli skadelidende ved kommunale interessekonflikter

Konsekvensutredninger

Utvalget ønsker også å endre reglene for konsekvensutredninger. I dag er det plikt til konsekvensutredning ved det enkelte tiltak for tiltakshaver. Ønsket er å integrere utredningsarbeidet i planarbeidet. Meningen er å sette behandlingen av det enkelte tiltak i et mer helhetlig perspektiv, og gjøre byggesaksbehandlingen enklere. Utvalget anser det som et godt tiltak å knytte utredningsarbeidet til planen.

– Det er imidlertid noen faremomenter her, sier Bellona-jurist Jon Gauslaa. For det første er det en fare for at det totale kravet til utredning svekkes. For det andre kan praktiseringen bli mindre streng. Et av utvalgets mål er å gjøre byggesaksbehandlingen enklere. Dette må ikke få det utslag at en søknad innvilges før alle miljøkonsekvenser er kommet på bordet, fordi en søknad av en eller annen grunn er en hastesak. Når kommunene som planmyndighet selv skal avgjøre når det foreligger god nok oversikt over konsekvenser kan presset fra lokale næringsinteresser bli stort.

Planlovutvalgets utredning vil bli sendt på høring i løpet av våren. Siste delutredning fra utvalget planlegges levert innen den to-års fristen som er satt i utvalgets mandat.