Nyheter

SFT leker politi

Publiseringsdato: 31. oktober, 2001

Skrevet av: Ingvald Heldal

SFT har nå anmeldt Noretyl på Rafnes for utslippet av hydrokarboner som skjedde i sommer. Utslippet ble anmeldt av Bellona 8. August. Hva er grunnen til at SFT har brukt så lang tid? Hva har politiet gjort i mellomtiden?

Utslippet ble oppdaget av Noretyl 17 Juli, og rapportert til SFT slik bedriften er pålagt. Det tok SFT over tre måneder å anmelde utslippet.


SFT-jurist Kirsti Torbjørnson mener ikke dette er lang tid. -I denne saken har vi ventet på bedriftens egenrapportering og foretatt egne undersøkelser, noe som er nødvendig for å ha grundig bakgrunnsmateriale for en anmeldelse. Sett i denne sammenhengen har vi ikke brukt for lang tid.


Det er politiet i Porsgrunn som har saken, og de har avventet SFT sin beslutning. Dette bekrefter påtaleansvarlig i saken Svein Folkestad. – Vi samarbeider med SFT i slike tilfeller. I større miljøsaker har ikke vi ressurser til å etterforske, og må derfor lene oss på fagorganet SFT. Nå som SFT har anmeldt Noretyl tar vi tak i saken.


I følge påtaleinstruksen § 7-3,2. ledd «bør» politiet forelegge en anmeldelse om forurensning for SFT. Politiet praktiserer denne regelen slik at de ikke fortar seg noe som helst før SFT har uttalt seg i saken.


Denne praksisen er Christine Molland Karlsen, juridisk rådgiver i Bellona, svært kritisk til. – Det er politiet som skal drive etterforskning. Slik det er nå foretar SFT etterforskning i miljøsaker, og da er det en fare for at bevis ikke blir godt nok sikret. Hovedproblemet er imidlertid at SFT både gir utslippstillatelser til og fører kontroll med bedriftene, samtidig som de i praksis bestemmer om polititet skal foreta seg noe dersom de samme bedriftene forurenser. Her er det fare for at SFT kan trå feil i sin myndighetsutøvelse fordi de har for nære bånd til bedriften og fordi det kan være gjort feil i behandlingen av utslippstillatelsen som under en politietterforskning vil stille dem i dårlig lys.


Dette er ikke første gang Bellona kritiserer behandlingen av anmeldelser i miljøsaker. Da Bellona i 1999 anmeldte SFT for medvirkning til utslipp av kvikksølv ba politiet dem om uttalelse i saken. De brukte ti måneder på å komme med en uttalelse som førte til at politiet henla saken.


Dersom det offentlige skal ha troverdighet i at de tar miljøforbrytelser på alvor må det sørges for at anmeldelser realitetsbehandles av politiet, og ikke «henlegges» av et liksom-politi. Dessuten fører ikke to politietater på samme forbrytelse til at behandlingen blir dobbelt så bra, bare til at den tar dobbelt så lang tid.