Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. juli, 2004
Skrevet av: Gunnar Grini
Nyheter
De totale utslippene av CO2 fra norsk ferrolegeringsindustri er omlag 3 millioner tonn per år. Utslippene skyldes bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i smelteprosessen. Ferrolegeringens forskningsforening (FFF) og Bellona har i tre år samarbeidet om å utforske mulighetene for økt bruk av biokarbon, hovedsakelig trekull, som reduksjonsmiddel. Dette fordi trekull regnes som klimanøytralt. Dessuten kommer cirka 45 prosent av energien i trevirket ut i røykgassen fra ovnene og kan i prinsippet gjenvinnes. I tillegg til å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien ser Bellona at prosjektet kan være en måte å utnytte ferrolegeringsindustriens produksjonsprosess og renseteknologi til å behandle forurenset trevirke på en miljøforsvarlig måte og samtidig utnytte ressursene i trevirket.
Forbrenning eller deponi av forurenset trevirke gir utslipp av miljøgifter
Tidligere var det vanlig praksis å tilsette arsen, krom, kobber og kreosot til trevirke. Grunnen var at dette er stoffer som hindrer dannelse av sopp og forlenger holdbarheten til materialene. Problemet var bare at dette også er stoffer som er svært giftige og kan føre til alvorlig helseskader, og tilsetning av arsen og krom er i dag forbudt. Bruk av kobber er fremdeles tillatt, men defineres som farlig avfall når tiden for avhending kommer. Levetiden for trykkimpregnert trevirke er lang og i årene framover vil vi få et enormt tilfang av dette farlige avfallet som må behandles forsvarlig. Dette kan ikke deponeres slik at giftstoffene lekker ut, eller forbrennes i anlegg hvor giftstoffene, spesielt den flyktige arsenen, ikke renses eller fortynnes. Fortynning er en absolutt uforsvarlig behandlingsmetode for farlig avfall.
Prosessindustrien har lenge blitt møtt med strenge utslippskrav og har utviklet og tatt i bruk renseteknologi som på mange områder er verdensledende. Den kan dermed være godt egnet til å behandle forurenset trevirke på en forsvarlig måte. Dette vil også kunne gi verdifulle økonomiske bidrag til industrien som følge av reduksjon i behandlingskostnaden for farlig avfall. Bellona har derfor gått inn i biokarbonprosjektet til FFF med et utgangspunkt om å bruke forurenset trevirke i produksjonen av biokarbon til erstatning for koks og kull. Dette vil være en svært kostnadseffektiv utnyttelse av allerede gjennomførte renseanleggsinvesteringer. I tillegg vil det bidra til å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...