Petroleumstilsynet
Postboks 599
4003 Stavanger

Klage på vedtak om samtykke til Norsk Hydros boring av letebrønn 7220/6-1 med Eirik Raude

Viser til vedtak datert 28.10.04 om samtykke til Hydros boring av letebrønn 7220/6-1 med Eirik Raude, og som ble lagt ut på nettsiden til Petroleumstilsynet (Ptil) 29.10.04. Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona påklager dette vedtak, og krever at det ikke gis samtykke til boring.

Viser til vedtak datert 28.10.04 om samtykke til Hydros boring av letebrønn 7220/6-1 med Eirik Raude, og som ble lagt ut på nettsiden til Petroleumstilsynet (Ptil) 29.10.04. Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona påklager dette vedtak, og krever at det ikke gis samtykke til boring.

Vedtaket om samtykke inneholder svært lite informasjon og er dårlig begrunnet. Søknaden og brev det vises til i vedtaket er foreløpig ikke tilgjengelig. Når vi har mottatt dette vil vi komme med en mer utførlig klage. Vi beklager dette, men på grunn stort arbeidspress og vanskeligheter med å få informasjon fra tilsynet er situasjonen blitt slik.

Forholdet til samsvarsuttalelsen
Natur og Ungdom og Bellona påklagde vedtaket om samsvarsuttalelse for bruk av Eirik Raude på norsk sokkel datert 06.10.04. Klagen ble avvist av Ptil hevdet at vi ikke hadde rettslig interesse i saken. Dette vedtaket er påklaget og er til behandling i Arbeids og sosialdepartementet. Bellona og Natur og Ungdom påklagde vedtaket om samsvarsuttalelse da riggen har en rekke mangler som må utbedres før den kan brukes på norsk sokkel. Dersom riggen ikke får samsvarsuttalelse kan det heller ikke gis samtykke. Bellona og Natur og Ungdom krever at behandlingen av samtykke avventes til klagebehandlingen av samsvarsuttalelsen er ferdig.

Forholdet til utslippstillatelsen
Bellona og Natur og Ungdom krever at det ikke gis samtykke før utslippstillatelsen er ferdigbehandlet. Hvilke krav som blir stilt i forbindelse med utslippstillatelsen er avgjørende for om det kan gis samtykke, og om det eventuelt skal stilles nye krav. Bellona og Natur og Ungdom mener at den saksbehandlingen som her er valgt legger et utilbørlig press på miljømyndighetene til ikke å stille strengerer krav enn de føringene som er lagt i samtykke. I vedtaket står det at SFTs vedtak som ble gitt 18.10 var gjort i samråd med Ptil. Uklare grenser mellom de ulike fagetatene gjør det vanskelig å se hvilke faglige vurderinger som er foretatt av den enkelte etat. For å få en uhildet behandling av de ulike klagene er det rekkefølgen av ulike vedtak essensiell. Den fremgangsmåten som er valgt fører til at det er uklart hvilke hensyn SFT faktisk har tatt i forbindelse utslippstillatelsen. Vi krever at behandlingen av samtykke avventer endelig utslippstillatelse, og ber også om at denne saksbehandlingsrutinen blir endret i videre behandlinger av søknader om samtykke.

Høring på samtykke
Vi forventet at søknaden om samtykke skulle sendes ut på høring. Det er vanlig å ha en høringsrunde i forbindelse med utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. På Ptil sin nettsider under leteboring i Barentshavet- roller og ansvar sto det tidligere at samtykke skulle sendes ut på høring. Ptil har endret på nettsiden og tatt bort setningen om at samtykke skulle sendes på høring. Dette uten at dato på artikkelen er endret. Det er oppsiktsvekkende at tilsynet endrer på saksbehandlingen som først var bestemt, uten å gjøre leserer av nettsiden og interesserte i saken oppmerksomme på dette. Natur og Ungdom og Bellona krever at søknaden sendes ut på høring. Vi ber om en forklaring på hvorfor dette ikke er gjort.

Tilgang på informasjon
Natur og Ungdom og Bellona fikk ikke tilsendt tillatelsen i posten. Det burde være godt kjent for Ptil at vi har stor interesse av saken, da vi har jobbet med problemstillingen i mange år og gjennom vår klage på samsvarsuttalelse. Vi ber derfor om å få tilsendt alle fremtidige samtykkevedtak for boringer i Barentshavet.

Vedtaket mangler de vedlegg det referes til. I vedtaket står det : Uttalelsene fra SFT og Htil følger vedlagt i dette vedtaket om samtykke. Det vises forøvrig til SFTs vedtak av 18.10. Disse uttalelsene lå ikke vedlagt på nettsiden til Ptil. Vi ber om innsyn i disse dokumentene jfr. offentlighetslovens §2.

Hydros søknad om samtykke er heller ikke tilgjengelig på nett. Det er avgjørende å få innsyn i søknaden, spesielt siden vedtaket inneholder svært lite informasjon og begrunnelse. Vi har i mail datert 19.10.04 begjært innsyn i søknaden. Det er foreløpig ikke svart på dette, og vi må derfor komme tilbake med nærmere begrunnelse for klagen i senere brev. Natur og Ungdom og Bellona ber om at det videre blir rutine at søknad om samtykke offentliggjøres på nett slik at informasjonen er lett tilgjengelig.

Petroleumstilsynet sitt vedtak inneholder lite begrunnelse og informasjon. Natur og Ungdom og Bellona ber om at departementet vurderer om vedtaket tilfredsstiller forvaltningslovens §25 om begrunnelsens innhold i et enkeltvedtak.

Klagefrist
Vi har i brev datert 19.10 bedt om utvidet klagefrist. Arbeidspresset i forbindelse med boringene i Barentshavet er særdeles høyt. For at vi skal ha en reell mulighet til å uttale oss behandlingen leteboring i Barentsahvet er det nødvendig at forvaltningen gir noe lenger frist. Vi vil i denne sammenhengen nevne at fristen for klage på utslippstillatelsen til boring av brønn 7220/6-1 utløp 17.10.04, klagefrist på samtykke til boring av brønn 7220/6-1 utløper 19.10.04, frist for kommentarer på klage på utslippstillatelse til Snøhvit LNG utløper 22.10.04, høringsfrist for boring av brønn 7131/4-1 utløper 22.10.04, og klagefrist på samtykke og klagefrist på utslippstillatelse for boring av brønn 7227/11-1S er 06.12.04. I tillegg til dette har vi måttet begjære innsyn i en rekke dokumenter og det er mye informasjon å sette seg inn. For å sikre en demokratisk og faglig forsvarlig behandling kan ikke søker presse igjennom en hastebehandling av saken. Vi ber om at departementet avventer behandling av klagen til vi har fått innsyn i søknaden, og fått levert en mer utførlig klage.

Nullutslipps teknologi
Ptil skriver i sitt vedtak at det er en forutsetning at teknologien rundt håndtering av borekaks er utprøvet og tilrettelagt for det etablerte sikkerhetsnivået. Vi har i klage på utslippstillatelsen til SFT krevd at det blir stilt krav om nullutslipp også fra topphullet. Det må foreligge grundig dokumentasjon på at teknologien fungerer. Barentshavet er et unikt og sårbart havområdet som ikke kan brukes som testbasseng for ny teknologi. Bellona og Natur og Ungdom krever at det ikke blir gitt samtykke før det foreligger dokumentasjon på at nullutslipps teknologien som er tenkt brukt fungerer. Vi ber også om at det gjøres en sikkerhetsvurdering av ny håndtering av borekaks. Natur og Ungdom og Bellona krever at det blir stilt krav om å installere teknologi for håndtering av utslipp av borekaks fra topphullet. Dersom ikke det kan dokumenteres at utstyret fungerer og er godt utprøvd kan det ikke gis tillatelse til samtykke. For all teknologi som er tenkt brukt må Hydro dokumentere at utstyret er vinterisert .

Håndtering av is
Hydro er pålagt å rapporterer dersom iskanten, drivis eller isfjell skulle komme i nærheten av Eirik Raude. I vedtaket er det ikke definert hva som ligger i ordet nærhet. Det at isfjell, drivis, iskant er en aktuell problemstilling krever enorm forsiktighet i forbindelse med boring. Vi stiller spørsmålstegn ved sikkerheten ved boring i områder hvor dette må tas hensyn til. Natur og Ungdom og Bellona krever at det redegjøres for prosedyrer ved møte av is, og ber departementet om en selvstendig vurdering av sikkerheten dersom det skulle opptre isfjell under boring.

Oppsettende virkning
Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningslovens §42 slik at rettsvirkningene av den foreliggende samtykke blir suspendert inntil klagen er avgjort. Dette er avgjørende for en reell klagebehandling. Arbeids- og sosialdepartementet avslo anmodning om oppsettende virkning på klagen om samsvarsuttalelse for bruk av Eirik Raude på norsk sokkel, i brev datert 12.11.04. Dette begrunnes med at samsvarsuttalelsen ikke i seg selv gir en rett til å utføre aktivitet på sokkelen, men at det ved en klage på samtykke kan gis oppsettende virkning.

Vi vil vise til at Bellona og Natur og Ungdoms klage på SFTs utslippstillatelse i forbindelse med leteboring utenfor Røst ble gitt oppsettende virkning i august 2001. Det var begrunnet med at klagen omhandlet viktige og prinsipielle spørsmål. Vi kan ikke se at den foreliggende saken skiller seg fra dette. Leteboring 7220/6-1 er den første boringen etter ULB og St.meld nr 38 (2003-2004). Det er en rekke spørsmål som avklares spesielt i forhold til null utslippskravene og nye teknologiske løsninger. Vi har i vår klage på utslippstillatelsen krevd pålegg om håndtering av utslipp fra topphull. Det er avgjørende at dette blir implementert i et endelig vedtak om samtykke. Natur og Ungdom og Bellona krever at departementet gir klagen oppsettende virkning.

Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona krever at Arbeids og sosialdepartementet ikke gir samtykke til Hydros boring av letebrønn 7220/6-1.

Med vennlig hilsen,