Vest-Finnmark Politidistrikt
Postboks 330,
9600 Hammerfest

Anmeldelse Oljedirektoratet

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Oljedirektoratet for overtredelse av

forurensningslovens § 78, første ledd bokstav a), jf. § 7.

Bakgrunn for anmeldelsen
 
Oljedirektoratet (OD) skal fra 5. september og tre uker frem i tid bore opptil fem såkalte grunne, stratigrafiske brønner i Barentshavet nord. Hullene skal bores til et maksimalt dyp på 200 meter. I følge OD er formålet med disse boringene å supplere seismisk kartlegging med geologisk informasjon i form av kjerneprøver av faste bergarter under løsmassene på havbunnen. Boringene skal således gjennomføres for å kartlegge petroleumsressursene i området.

Boringene skal utføres av Fugro Geotechnics med borefartøyet «MV Bucentaur». OD har ikke søkt om utslippstillatelse etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven, forurl.) § 11.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har vurdert utslippene ved boringene som så små at aktivitetene kan finne sted uten tillatelser, jf. forurl. § 8 tredje ledd.

Miljøstiftelsen Bellona mener derimot at den aktiviteten som OD skal gjennomføre i Barentshavet krever utslippstillatelse etter forurl. § 11 da boringene til sammen vil medføre utslipp av 8,5 tonn borekaks og 0,75 kg gjengefett, jf. § 7.

Straffbarhetsvilkår
 
Forurensningslovens § 78 første ledd bokstav a) setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt
 
«har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov«. Forurensningslovens § 7

første ledd sier at ingen må «ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning

(..)»

Objektive vilkår

Som det fremgår av det ovenstående, vil boringene til sammen føre til utslipp av 8,5 tonn borekaks og 0,75 kg gjengefett fordelt på fem brønner. Det er noe usikkert hvor omfattende utslippet av gjengefett er pr. bønn som skal bores da OD kun har opplyst totalutslippet for alle de fem boringene de skal utføre. Det er utslippene av gjengefett som er det mest sentrale da dette stoffet er noe av det mest betenkelige sett fra et miljøperspektiv ved denne typen boringer. Bellona antar ut fra den informasjon som foreligger at utslippene fordeler seg likt på de fem brønnene.

Forurensningsloven § 6

Forurensningsloven § 6 definerer hva som regnes som forurensning i lovens forstand. Etter § 6 første ledd nr. 1 er «tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen» å anse som forurensing dersom det er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Borekaks som er steinmasse som bores ut fra borehullet er fast stoff som ut fra definisjonen må karakteriseres som forurensning. Av myndighetene defineres borekaks som miljøskadelig da det kan slamme ned havbunnen og dermed skade bunndyr, korallrev og annet.

Gjengefett inneholder stoffer som av miljømyndighetene er karakterisert med gul fargekode. Myndighetene setter alltid krav om at det søkes om utslippstillatelse for utslipp av gule kjemikalier offshore. De kjemikaliene som karakteriseres som gule brytes relativt raskt ned i marint miljø og viser relativt lavt potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Når det gjelder kronisk giftighet finnes det derimot lite kunnskaper om disse. Mer om definisjonen av miljøfarlige og miljøskadelige stoffer i Stortingsmelding nr. 58 (1996-97), «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling».

Utslipp av gjengefett vil derfor være omfattet av forurensningsdefinisjonen i § 6 nr. 1 dersom det er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.

Hvilket omfang skadevirkningene eller ulempene må ha for å falle inn under loven sier lovteksten ikke noe om, men det fremgår i forarbeidene og i dom Rt. 1998 s. 2011 at grensen må settes lavt. Om dette uttrykkes det i Karnov 2002 side 1385 at det «I alminnelighet må det trolig være de generelle egenskapene ved vedkommende faste stoff, væske eller gass og virkningen av den aktuelle type tilførsel som er avgjørende.«

Til sammenlikning kan det nevnes at utslipp av gjengefett ved Norsk Hydros leteboring på blokk 7220/6-1 medførte et utslipp av 0,7 kg gjengefett. Selv om utslipp av tilsvarende mengde kjemikalier i dette tilfellet vil bli fordelt på fem forskjellig brønner, illustrerer det allikevel at mengdene ikke kan karakteriseres som så ubetydelige at de ikke omfattes av forurensningsdefinisjonen i § 6, særlig. Det må i denne vurderingen særlig tas i betraktning at forurensningsmyndighetene har et særlig fokus på å redusere nettopp denne typen utslipp fra petroleumsnæringen og at det finnes teknologi som gjør det mulig å samle opp utboret kaks. For videre drøfting, se kommentarene i forbindelse med § 8 tredje ledd.

Det må etter dette antas at utslippene det her er snakk om omfattes av forurensningsdefinisjonen i § 6 nr. 1.

Forurensningsloven § 8 tredje ledd

SFT har vurdert utslippene ved boringene som så små at aktivitetene kan finne sted uten tillatelser, jf. forurl. § 8 tredje ledd hvor det heter at «forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper» kan finne sted uten tillatelse etter § 11.

Det er relativt uklart hva som ligger i denne bestemmelsen, men det antas at den faller mellom den nedre grensen for forurensningsdefinisjonen i § 6 (diskutert ovenfor) og hva som regnes som «ubetydelig» forurensning i straffebestemmelsen i § 78 tredje ledd. Grensen for hva som er å regne som ubetydelig forurensning er som nevnt uklar, men Høyesterett uttaler i Rt. 1998 s. 2011 at «Ordlyden angir en lav terskel for hva som skal tillates.«

Det viktigste momentet i vurderingen av om et utslipp er så betydelig at det går inn under § 8 tredje ledd, vil være omfanget og virkningen av forurensningen. Det er som sagt noe usikkert hvor omfattende utslippet av gjengefett er pr. bønn som skal bores da OD kun har opplyst totalutslippet for alle de fem boringene de skal utføre. Det er utslippene av gjengefett som er det mest sentrale da dette stoffet er noe av det mest betenkelige sett fra et miljøperspektiv ved denne typen boringer. Det er også usikkert hvor geografisk nær hverandre boringene skal utføres. Det er grunn til å tro at jo nærmere utslippene er hverandre jo større negativ påvirkning vil de ha på naturområdet omkring da konsentrasjonen av stoffene som slippes ut vil øke nær utslippspunktet.

Totalt vil utslippet av gjengefett for de fem brønnene til sammen ligge i overkant av hva som var tilfellet for Hydros prøveboring av blokk 7220/6-1 i Barentshavet vinteren 2005.

SFTs begrunnelse for å subsumere utslippet under § 8 tredje ledd er at de anser de totale utslippene for små og at risikoen for akutt forurensning er ubetydelig, slik at de ikke vil medføre nevneverdig skade eller ulempe for det marine miljøet. Det virker her som SFT legger avgjørende vekt på risikoen for akutt forurensning, og at dersom denne er liten, vil det heller ikke medføre nevneverdig skade eller ulempe. En slik tolkning av bestemmelsen vil være uholdbar og undergrave forurensningsloven som virkemiddel for å bekjempe forurensning all den tid de fleste utslipp i naturmiljøet heldigvis ikke fører til, eller har stor risiko for å føre til akutt forurensning. Forurensningsloven § 38 har en definisjon på hva som menes med akutt forurensning som lyder slik «Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov» Akutt forurensning henspeiler seg til de ekstraordinære forurensningstilfellene som er av særlig stort omfang og/eller skjer plutselig. Utslippene det her er snakk om er meget påregnelige da de opptrer ved alle boringer. Det kan således ikke stilles opp noe vilkår i forhold til § 8 tredje ledd om at utslippene verken skal være små eller ha risiko for akutt forurensning. Det avgjørende for om et utslipp faller inn under bestemmelsen er om det medfører nevneverdige skader eller ulemper.

Utslippet vil finne sted i det nordlige Barentshavet som er et sårbart havområde hvor det finnes liten kunnskap om hvilke arter som lever der og deres økologi. Det finnes således heller ikke kunnskap om hvordan de stoffene som her skal slippes ut, kan påvirke bestander i området. Den store usikkerheten tilsier derfor også at det er stor usikkerhet for hvor grensen for hva som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe går. Dette tilsier at førevar prinsippet legges til grunn ved tolkningen av bestemmelsen.

En søknad om utslippstillatelse vil medføre en høringsrunde hvor aktuelle fagmiljøer som har kunnskap om området, inviteres til å komme med sine vurderinger av utslippene. Dette kan være særdeles verdifullt og gi forurensningsmyndighetene økt kunnskap. I denne sammenhengen er det lite som kan tale mot et krav om utslippstillatelse all den tid det kan bidra til økt kunnskap om denne typen utslipp i det marine miljø i Barentshavet nord. Det er heller ikke slik at denne typen boringer er noe som skjer til stadighet slik at arbeidsbyrden hos forurensningsmyndighetene neppe blir særlig større om slike grunne boringer underlegges et krav om utslipptillatelse.

Både Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) og St. Meld. nr 25 (2003-2004) setter krav til leteboringer om null utslipp til sjø fra bore- og brønnoperasjoner, med unntak for borekaks fra topphullseksjonen. Det skal således ikke være utslipp av kjemikalier til sjø. Selv om de fem brønnene som her skal bores ikke er konvensjonelle leteboringer er det ingen forhold som tilsier at de ikke skal være underlagt de samme krav når det gjelder utslipp. Disse kravene er satt fordi det er et ønske om å minimere utslipp i dette området p.g.a. dets sårbarhet. Nullutslippsmålet slik det er beskrevet i St. mld. 25 (2003-2004) side 73 gjelder alle operasjoner offshore. De føringene som ligger i disse dokumentene må derfor være et tolkningsmoment også i forhold til hva som er forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper og som dermed kan finne sted uten tillatelse etter § 11, jf. § 8 tredje ledd. Det kan i det hele tatt stilles spørsmål om utslipp fra denne typen operasjoner i det hele tatt kan subsumeres under § 8 tredje ledd.

Konklusjoner er at den aktiviteten som OD skal gjennomføre i Barentshavet krever utslippstillatelse etter forurl. § 11, jf. § 7.

Miljøstiftelsen Bellona antar på denne bakgrunn at lovens objektive vilkår for straff er oppfylt.

Subjektive vilkår

Forurensningsloven setter som vilkår for straff at overtrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt,

jf. innledningen i forurensningslovens § 78 første ledd. I dette tilfellet har Oljedirektoratet selv bestemt at de ikke ønsker å søke om utslippstillatelse for utslippene i forbindelse med boringen av de fem brønnene. Miljøstiftelsen Bellona har overfor Oljedirektoratet uttrykt sine standpunkter i saken, men de har allikevel valgt å starte boringene uten tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Etter Bellonas formening er dermed også lovens subjektive vilkår for straff oppfylt.

Straffeforfølging og begjæring av påtale

Straffeforfølging
Miljøstiftelsen Bellonas prinsipielle syn er at helse- og miljøvernlovgivningen må håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til en svekkelse av lovverket eller skade på naturmiljøet og folks helse må straffes. Oljedirektoratet må derfor ilegges forelegg som foretakstraff i medhold av straffeloven § 48a.
En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor virksomheter som ignorerer miljølovgivningen. Miljølovgivningen, deriblant forurensningsloven er myndighetenes viktigste virkemiddel i kampen mot skader på naturmiljøet. Det er derfor særlig bekymringsfullt at det i dette tilfellet er et statlig organ, Oljedirektoratet som har valgt ikke å følge lovens krav.

Begjæring av påtale
Forurensningsloven § 78 er undergitt offentlig påtale. I § 78 tredje ledd finnes det likevel en regel om at offentlig påtale i saker der overtredelser bare har ført til ubetydelig forurensning eller til ubetydelig fare for forurensning, kun skjer etter begjæring fra forurensningsmyndigheten. Bellona mener for øvrig at både SFT og Miljøverndepartementet vil være inhabile som forurensningsmyndighet i forhold til en evt. påtalebegjæring etter § 78 tredje ledd all den tid de har gitt sin forhåndsvurdering av utslippet i forhold til § 8 tredje ledd, se vedlegg.

Med vennlig hilsen

Guro Hauge

Fagmedarbeider i Bellona

Vedlegg:

Brev 26.08.05 fra SFT til OD

Brev 26.08.05 fra OD til Miljøstiftelsen Bellona

Brev 02.09.05 fra Miljøverndepartementet til Miljøstiftelsen Bellona

Kopi til Økokrim