Kommentar:

Årsaken til stadige utsettelsene av møtet i ESAs College, som er overvåkingsorganets høyeste organ, er ikke kjent. En mulighet er at de tre medlemmene, president Einar Bull, Hannes Hafstein fra Island og Lichtensteins Bernd Hammermann, liker å sitte i møter en sen fredagskveld i Brussel. En annen at man har problemer med å komme til enighet, og en tredje at man mener det er viktig å gi en god teknisk begrunnelse for sin beslutning.

Når president Einar Bull uttalte på P2’s politisk kvarter tirsdag morgen kl. 07.45 (et snaut døgn etter at forslaget til endringer av petroleumsskatteloven hadde vært behandlet i statsråd) at man nå hadde gjort "hjemmeleksene sine" er det imidlertid liten grunn til å tro at ESA vender tommelen ned. Når Bull tidligere også har uttalt om Snøhvit at "personlig ønsker jeg at dette prosjektet skal gå videre" (Finnmark Dagblad 24. mars 2002) vil et slikt utfall faktisk være svært overraskende.

Svekket habilitet
At presidenten med slike uttalelser svekker tilliten til sin habilitet er en annen sak. Hadde en dommer kommet med liknende uttalelser ville vedkommendes inhabilitet vært så grundig avslørt at det knapt hadde vært nødvendig å kreve ham tatt av saken. Man kan jo bare tenke seg hvilket ramaskrik det ville frambragt om sorenskriver Trond Våpenstad før han tok fatt på Orderud-saken hadde uttalt til lokalavisen – personlig ønsker jeg at Per Orderud skal bli dømt …

Siden Einar Bull ikke er dommer, skal jeg imidlertid la dette ligge. Om ESA i det lange løp kan leve med en president som – før organet har tatt sin endelige avgjørelse i saker det har til behandling kommer med denne type uttalelser – er derimot en annen sak. Faktum er i alle fall at nettopp slike uttalelser kan gi grunnlag for å angripe ESAs beslutning med påstand om at saksbehandlingen lider av grunnleggende svakheter.

I en slik sammenheng kan også det forhold at ESAs overvåkingsorgan vil bruke mindre enn en uke på å behandle det nye lovforslaget, og at en har tilpasset saksbehandlingstiden den fristen Statoil har satt for å få de nødvendige avklaringer for å kunne gå videre med prosjektet trekkes inn. I tillegg kan det hevdes at all tvil om skattereglenes lovlighet i forhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen på langt nær er fjernet.

EFTA-domstolen
For å få en avklaring av de nevnte forholdene må saken eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen. Denne er forpliktet til å følge samme linje som EU-domstolen, både når det gjelder spørsmålet om en saksøker har tilstrekkelig "rettslig interesse" [locus standi] i å få prøvd saken for domstolen, og det materielle utfallet av saken.

Det har, blant annet fra enkelte skribenter i Nordlys, vært hevdet at det vil være svært vanskelig for Bellona å få reist en sak der det påstås at ESAs beslutning om ikke å åpne formell prosedyre er ugyldig og at saken må sendes tilbake til ESA for ny behandling. Videre hevdes det at EFTA-domstolen ikke har anledning til å utsette iverksettelsen av ESAs beslutning i påvente av at domstolen har behandlet saken.

Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Det følger av artikkel 40 i "the Surveillance and Court Agreement" (ODA-avtalen) at EFTA-domstolen ved saksanlegg etter en konkret vurdering har anledning til å gi oppsettende virkning. Avtalens artikkel 41 åpner også for at domstolen kan utstede midlertidig forføyning om stans i gjennomføringen av et vedtak inntil en saks rettslige sider er endelig avklart.

Glidning i EU-praksis
Hva angår en saksøkers interesse i å få brakt saken inn for domstolen til realitetsbehandling har det i det siste vært en betydelig glidning i EF-domstolens praksis.

Den ferske avgjørelsen i saken T-177/01 (Jégo-Quéré & Cie SA, Lorient mot Kommisjonen) av 3. mai 2002 går langt i å endre tidligere rådende doktrine. I dommens premiss 50 heter det at den "snevre fortolkning som hittil har vært lagt til grunn når det gjelder begrepet ‘individuelt berørt person’ i artikkel 230 i EF-traktaten [som har sitt motstykke i ODA avtalens artikkel 36] bør tas opp til fornyet vurdering."

Etter å ha slått fast at saksøkeren, som var et fiskerederi som drev fiske i det Keltiske hav og som var berørt av en forordning om fiske, ikke kunne anses for å være "individuelt berørt" ut fra de kriterier som inntil da hadde vært utviklet av EUs rettsinstanser, går retten inn på en bredt anlagt prinsipiell drøftelse av uttrykket.

I den forbindelse trekker retten bl.a. inn borgernes grunnleggende rettigheter etter artikkel 6 og 13 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen om rett til en rettferdig rettergang og retten til å få prøvd en sak for domstolene. Konklusjonen ble at rederiet har rettslig interesse i å få prøvd saken basert på den nye tolkningen av begrepet "individuelt berørt person" i EF-traktaten.

Det er neppe å ta munnen for full å hevde at denne dommen gir helt nye muligheter med hensyn til å få prøvd avgjørelsene til EU-kommisjonen for EF-domstolen. Og da vil det samme i prinsippet gjelde for retten til å få prøvd ESAs avgjørelser for EFTA-domstolen.