Barentshavet – et av våre siste villmarksområder
Barentshavet er et av verdens viktigste sjøfuglområder. Havområdene utenfor Sørøya er et av verdens rikeste områder når det gjelder sjøfugl. Totalt finnes 26 arter med bestander av internasjonal verdi i havområdet, og ytterligere 8 arter med bestander av nasjonal verdi. Nord-vestsida av Sørøya er et meget rikt sjøfuglområde med flere fuglefjell mellom 10.000 og 100.000 hekkende individer.

Snøhvit vil være en døråpner for utbygging av olje- og gass i Barentshavet. Når oljeproduksjon er i gang slippes det ut bl.a. kjemikalier, tungmetaller og oljerester. Det er i dag forsket svært lite på konsekvensene av disse utslippene. Det er grunn til å tro at flere av de kjemiske forbindelsene og oljen som slippes ut ved drift, vil kunne ha negative konsekvenser på det biologiske livet i havet. Da Barentshavet er det viktigste oppvekstområdet for flere av våre kommersielle fiskeslag, vil denne forurensingen komme i sterk konflikt med behovet for rene oppvekstområder.

Bit for bit
Petroleumsvirksomheten i det aktuelle området har hittil bare omfattet leteboring og det har ikke blitt foretatt en strategisk konsekvensutredning for området. Slik Bellona ser det vil vilkårene for og omfanget av utbygging og produksjon fra Snøhvit få prinsipiell betydning for videre utvikling av petroleumsaktiviteten i de nordlige områdene. Det er av den grunn viktig at konsekvensene belyses best mulig og at utbyggingen av Snøhvit sees i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Dette har ikke blitt gjort. Erfaringene fra Norskehavet og Nordsjøen kan ikke uten videre overføres til Barentshavet. Petroleumsproduksjon i Barentshavet gir nye utfordringer som for eksempel tøffe klimatiske forhold, mørketid, lang nedbrytingstid for olje og kjemikalier og lang gjenoppbyggingstid for arktisk flora og fauna etter skade.

Det er etter Bellonas vurdering en vesentlig mangel at konsekvenser ved framtidig oljeutvinning ikke er inkludert i utredningene i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit. Statoil konkluderer med at «oljeutvinning ikke vil være lønnsomt i denne fasen». En fase II av Snøhvit-utbyggingen nevnes, men hva denne vil inneholde og når denne kan komme er ikke omtalt.

En framtidig oljeutvinning vil være dimensjonerende for både vilkår og beredskap knyttet til utbygging og produksjon fra feltet. Utbygging av infrastruktur i området, andre funn i området og den teknologiutvikling vi ser innen petroleumssektoren, tilsier at en oljeutvinning vil kunne la seg realisere få år etter oppstart av gassproduksjon. På Goliatfeltet like ved Snøhvit, er det funnet mye olje. Bygges Snøhvit ut, øker sannsynligheten sterkt for at det i fremtiden vil utvinnes olje- og gass også andre steder i Barentshavet.

Valget om det er risikomessig forsvarlig å starte petroleumsproduksjon i Barentshavet må taes før Snøhvit, eller før noen andre felt bygges ut. Dette valget er ikke tatt.

Nye utredninger
Alle miljøfaglige instanser har krevd at det må gjøres ytterligere utredninger av miljøkonsekvensene. Det ikke er foretatt en bred konsekvensutredning av Barentshavet, noe som også er fremhevet i Sem-erklæringen.

Det må foretas en strategisk konsekvensutredning, utarbeides en samlet, økosystembasert forvaltningsplan og etableres et tilstrekkelig overvåkingsprogram for tidlig varsling av skader på miljøet. Konsekvensutredningen må fokusere på helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover, og ikke bare letevirksomhet som tidligere utredninger har fokusert på.

Petroleumsfrie områder
Det må foretas en vurdering av opprettelse av petroleumsfrie områder. Vurderingen skal omfatte områdene fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet. Petroleumsfrie områder er havområder vernet fra olje- og gassvirksomhet. Dette vernet skal ikke være et hinder for høsting av de fornybare ressursene i havet. Geologiske undersøkelser, petrofysiske undersøkelser, leteboring eller andre forberedelser til utvinning skal ikke utføres i de petroleumsfrie områdene. Ingen former for leitevirksomhet skal tillates i disse områdene. Det skal ikke startes opp utvinning av olje eller gass.

Opprettelse av petroleumsfrie områder vil innebære en ny form for vern i Norge. Dette kan likevel sammenlignes med former for vern vi allerede har i Norge. Vernede vassdrag er sikret vern gjennom egne verneplaner vedtatt i Stortinget. Spesielle naturområder og naturtyper er vernet med hjemmel i Naturvernloven.

Dårlig ressursforvaltning
Slik forvaltningen av petroleumsressursene fungerer i dag, har ikke miljø- og fiskerihensyn avgjørende betydning når politikken utformes.

Når et olje- eller gassfelt skal bygges ut må man først undersøke er hvorvidt prosjektet er akseptabelt ut ifra grunnleggende miljøhensyn. Det vil si konsekvenser for naturressursene sjøfugl, fisk, sjøpattedyr, bunnfauna osv. Dernest hvor vidt prosjektet er velegnet for å dempe eller øke utvinningen av fossile ressurser på norsk sokkel. Ang. grunnleggende miljøhensyn se ovenfor. Dersom man ønsker å øke utvinningen av fossile ressurser vil det mest effektive være å øke ressurseffektiviteten i eksisterende produksjon og transport, og å øke utnyttelsesgrad av reservene i felt i produksjon. Ønsker man å redusere utvinningen av fossile ressurser er det mest effektive å ikke åpne områder for petroleumsvirksomhet, og å stenge områder for petroleumsvirksomhet. Altså; Snøhvit blir et dårlig prosjekt, ressursmessig, både om man ønsker å øke – eller redusere utvinningen av fossile ressurser.

LNG er miljøfiendtlig
–> Anlegget i Hammerfest skal produsere LNG. LNG er naturgass som er kjølt ned til flytende form.

Det har blitt hevdet at LNG er det mest miljøvennlige hydrokarbonet. Dette er en udokumentert og feilaktig påstand. Kondensering av naturgass krever energi. og det medfører således ekstra utslipp av CO₂ i produksjonsleddet i forhold til vanlig naturgass, i tillegg til de utslippene som kommer når man bruker gassen. En naturgassbuss med LNG vil være et av de dårligste alternativene med hensyn til klimagassutslipp, med omtrent like utslipp av klimagasser i forhold til dieselbusser. Rørtransport av naturgass er mye mer energieffektivt enn LNG.

Spredte utslipp som vil være en konsekvens av LNG anvendt hos små brukere, vil medføre et mer komplisert nettverk for CO₂ -håndtering og utgjøre et fordyrende moment. Spesielt gjør dette seg gjeldende om man åpner for distribusjon av naturgass til husholdninger som vil umuliggjøre innsamling av CO₂ og øke netto CO₂ -utslipp.

Fabrikken i Hammerfest vil øke de totale norske utslippene av CO₂ med 2 %, dette må kuttes andre plasser.