Olje- og Energidepartementet
Postboks 8148 Dep.
0033 Oslo
Oslo, 28.09.1998

Likestrømsforbindelser Norge-kontinentet

Vi viser til vår klage av 10.01.98 på NVEs vedtak av 21.11.97 og 24.11.97 om anleggskonsesjoner til Statnett SF for likestrømsforbindelser fra Feda og Tonstad og ut til grunnlinjen. Vi viser også til våre tidligere høringsuttalelser i saken som er samlet i det vedlagte Bellona arbeidsnotat. I NVEs brev av 09.06.98 til OED og sammenfattende EK-notat 12/98 av 05.06.98 vedrørende klagene på NVEs vedtak av 21 og 24.11.97 konkluderer NVE at de ikke finner grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket av 24.11.97 (Tysklandsforbindelsene). Videre påpekes feilaktig at den ene klagen på vedtaket av 21.11.97 (Bellonas klage vedrørende NorNed-forbindelsen) er frafalt.

Bellona vil i det følgende kort kommentere disse to punktene i lys av informasjon fremkommet etter vår klage av 10.01.98.

1. Vedtaket av 21.11.97 om NorNed-forbindelsen:

1.1 Økotoksikologiske egenskaper ved EXP-3 oljen fremdeles utilstrekkelig kjent

Vi satte i vår klage av 10.01.98 som forutsetning blant annet at økotoksikologiske egenskaper ved EXP-3 oljen i NKTs flatkabel, herunder kronisk giftighet; nedbrytbarhet i sedimenter og organismer og mulighet for oppkonsentrering i næringskjeden, måtte undersøkes tilstrekkelig før flatkabelen – som ellers var det da miljømessig beste tilgjengelige alternativ – ble tillatt brukt. Vi har våren 1998 hatt en god og oppklarende dialog med Statnett og konsulentselskapet TNO som har foretatt den oppsummerende risikovurderingen av evt. oljelekkasje fra kabelen. Statnett har forholdt seg seriøst til problemstillingen og vist at de tar problematikken med tiltak/oppsamling av olje ved eventuell lekkasje alvorlig. Oppklaringen mellom Bellona og Statnett/TNO består imidlertid også i at TNO gir oss rett i at en rekke viktige økotoksikologiske egenskaper ved EXP-3 oljen ikke er faktisk undersøkt. Vi har derfor i prinsipp ikke frafalt dette klagepunktet, slik NVE feilaktig konkluderer. Vi har anbefalt flatkabel som det best tilgjengelige alternativet, men samtidig satt som forutsetning at økotoksikologiske forhold m.v. måtte avklares nærmere – det siste standpunktet står vi fortsatt ved.

1.2 Livsløpsvurdering av flatkabelen med EXP-3 oljen mangler

Videre vil vi herved påpeke et nytt moment som overhodet ikke er redegjort for i konsekvensutredningen vedrørende bruk av flatkabelen. Selv om oljelekkasjer ved eventuell skade på flatkabelen trolig vil bli små av omfang, er kunnskap om oljens økotoksikologiske egenskaper særlig relevant i et livsløpsperspektiv. Det kan påregnes at kabelen ikke vil bli fjernet fra sjøbunnen etter endt brukstid; i hvertfall ikke utenfor virkeområdet for norsk miljø- og energilovgivning. Det er ikke foretatt noen vurdering av hvilke totale oljemengder som således på sikt kan bli spredd ved utlekking til miljøet og hvilken miljørisiko dette innebærer, eller hvilke tiltak som vil/kan settes inn for å begrense slik risiko. Vi vil påpeke at også dette er forhold vi mener det må redegjøres for ved eventuell bruk av flatkabelen.

1.3 Massekabel med innebygget returleder miljømessig bedre alternativ til flatkabel

Etter all fokusering på forurensing fra elektrodeanlegg, inklusive SFTs signalisering om streng behandling av utslippstillatelser for slike anlegg, har det blitt markedsmessig interessant for kabelprodusentene å utvikle alternative sjøkabelløsninger som ikke baserer seg på elektrodeanlegg. Således lanserte Alcatel Kabel Norge AS i juni 1998 en ny sjøkabel; en rund massekabel med innebygget returleder som har alle de miljømessige fortrinn som NKTs flatkabel har, men i tillegg reduserer problemet med risiko for lekkasje av olje til miljøet (se vedlagte telefax fra Alcatel). Også for denne kabelen – som for alle andre sjøkabeltyper som eventuelt vurderes brukt – mener vi det bør utføres en livsløpsvurdering av miljørisiko som nevnt over. I følge Statnett er det allerede inngått en forpliktende avtale med NKT om bruk av NKTs flatkabel under forutsetning av at gitte vilkår blir oppfylt. Etter det vi sålangt vet, vil imidlertid Alcatels kabeltype miljømessig være å foretrekke. Der bør derfor vurderes om forhold vedrørende risikoen for oljelekkasjer og andre egenskaper ved kablene kan gi grunnlag for at man løses fra kontrakten med NKT og i stedet anvender Alcatels massekabel (eller andre kabeltyper med like gode eller bedre miljømessige egenskaper som eventuelt måtte komme på markedet). 2. Vedtaket av 24.11.97 om Tysklandsforbindelsene: Vedtaket av 24.11.97 strider mot hovedpunktene i høringsuttalelsene fra så og si samtlige instanser som representerer natur-, miljø- og kulturminnehensyn, herunder DN, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, Vest-Agder Fylkeskommune, SFT, DNT, NJFF, Bellona, Natur og Ungdom, NNV, NMF, NOF, Fiskerisjefen for Skagerrakkysten, Fylkesfiskarlaget Sør og Flekkefjord Fiskarlag. Dette skulle i seg selv være god nok dokumentasjon på at miljøhensyn er tilsidesatt i dette vedtaket. Kort oppsummert er hovedankepunktene etableringen av elektrodeanlegg med tilhørende luftledning og ilandføring av kablene over Lista, hvor henholdsvis kabelløsninger uten elektrodeanlegg (og derved uten luftledning) og ilandføring inn Fedafjorden anbefales som de beste alternativene.

2.1 Ny kabel gjør elektrodeanlegg ytterligere uaktuelt

Med to tilgjengelige sjøkabelalternativer med innebygget returleder på markedet (NKT + Alcatel), vil det være en gunstig konkurransesituasjon som kan gjøre disse alternativene mer aktuelle også prismessig. Videre synes enkelte teknologiske/praktiske usikkerhetsmomenter å være nærmere avklart/løst med Alcatels nye kabel. Bellona mener situasjonen med to alternative kabelløsninger som ikke baserer seg på elektrodeanlegg gjør bruk av elektrodeanlegg ytterligere uaktuelt, og oppfordrer OED til å omgjøre NVEs vedtak og trekke tilbake tillatelsen til etablering av ett elektrodeanlegg for Tysklandsforbindelsene. Selv om forurensningsbelastningen fra det planlagte anlegget vil bli vesentlig mindre enn først estimert, vil etableringen av anlegget blant annet medføre en luftledning i stor konflikt med Norges viktigste trekkrute for en rekke utrydningstruede rovfuglarter. I stedet for å gjenta oss selv, viser vi til våre høringsuttalelser i saken; vår klage av 10.01.98; vår vedlagte redegjørelse for rovfuglproblematikken samt de andre høringsinstansenes uttalelser og klager i saken for en nærmere begrunnelse for hvorfor elektrodeanlegget med sin planlagte lokalisering helt bør unngås.

2.2 Ilandføring inn Fedafjorden bør vurderes grundigere

Som kjent vil ilandføring av Tysklandsforbindelse over Lista medføre risiko for irreversible skader på en rekke natur- og kulturminneverdier, nærmere beskrevet både i høringsuttalelsene fra Bellona og en lang rekke andre høringsinstanser. NVEs begrunnelse for å ikke pålegge det NVE erkjenner er et miljømessig bedre alternativ; nemlig ilandføring inn Fedafjorden, er todelt – økonomiske hensyn og sikkerhetsmessige hensyn.

2.2.2 Ilandføring over Lista kan bli dyrere på sikt

At den av Statnett beregnede økningen i investeringskostnaden på 200 mill. kr. ved Feda-alternativet er tungt vektlagt i avgjørelsen, bekreftes av følgende uttalelse fra Erling Diesen, dir. NVE (sitat Aftenposten, 25.11.97):

"Her står vi overfor valg, det ene er penger, og det andre er miljøvern. Dette er vanskelig sammenlignbare momenter, og vi må foreta et skjønn. Hadde vi valgt det alternativet med best miljøprofil, ville vi blitt møtt med kritikk fra konsesjonssøkerne."

I følge de totale investeringskostnader for prosjektet som Bellona har fått bekreftet fra NVE, og som innbefatter føring av sjøkablene til landsiden på kontinentet, utgjør merkostnaden på 200 mill. kr. kun 1-2% av de totale investeringsutgiftene. Dette kan ikke sies å være en betydelig merkostnad, og ligger trolig godt innenfor usikkerheten i kostnadsanslaget for tiltakene. Den største innvendingen mot denne kostnadsvurderingen er imidlertid at miljøkostnadene og økte kostnader forbundet med skader, utredninger, avbøtende tiltak, forsinkelser, erstatningskrav og økt saksbehandling ved å ikke bruke denne miljømessig beste løsningen ikke er tatt med i beregningene. Miljøkostnadene, dvs. kostnadene ved tildels irreversible skader på natur-, miljø- og kulturminneverdier, er vanskelige å tallfeste, men kan alene kan i vesentlig grad overstige den investerings- og driftsmessige merkostnad ved det miljømessig bedre alternativet (se utdypning i vår klage av 10.01.98).

2.2.3 Risiko ved ilandføring inn Fedafjorden bør vurderes av uavhengig instans

I debatten om alternativet med ilandføring av også Tysklandsforbindelsene inn Fedafjorden har den økte risiko for samtidig feil på alle kablene og konsekvenser ved dette blitt vektlagt i økende grad av Statnett. Bellona mener den naturlige økonomiske interessen hos kabelselskapene for så lave investeringskostnader som mulig, kombinert med vår manglende tekniske detaljkunnskap på dette feltet, gjør det vanskelig å vurdere om utredningene og konklusjonene i deres rapport "Tre kabler inn Fedafjorden, vurdering av risiko for feil – konsekvenser og kostnader" er utfyllende nok og faglig sett holder mål. Vi savner imidlertid utredning av mulige risikoreduserende tiltak, slik som eksempelvis legging av kablene i rør for å beskytte mot undersjøiske ras og derved skader på kablene (i følge Statnetts uttalelser til Bellona er risikoen for indre feil i kablene neglisjerbar, så slik "innkapsling" av kablene er trolig mulig også m.h.p. drift). Avgjørelsen om ilandføringssted for kablene vil ha så store konsekvenser blant annet for natur- og kulturminneverdier og regjeringens synlige vilje til å vektlegge miljøhensyn og respektere lokale/regionale interesser, at Bellona vil advare regjeringen mot å fatte et slikt vedtak på et grunnlag som i ettertiden kan vise seg mangelfullt (det er vel flere enn Bellona som har Romeriksporten/NSB Gardermoen friskt i minne). Vi vil derfor anbefale at man får utført en ytterligere vurdering av risikoaspektet ved ilandføring inn Fedafjorden kontra Feda+Lista-alternativet, hvor mulige tiltak for å redusere risiko for samtidig feil ved ilandføring inn Fedafjorden utredes i tilstrekkelig grad. Bellona ser det som en forutsetning at denne utredningen utføres av den faglig sett best tilgjengelige ekspertise, og at det samtidig sikres at utreder ikke har økonomisk interesse i utfallet av saken.

Med vennlig hilsen

Dr. Mai Britt Knoph
Innsatsområdeansvarlig/Programleder Miljøforvaltning
Miljøstiftelsen Bellona 

Vedlegg:

1) Kopi av Bellonas klage av 10.01.98 på NVEs vedtak av 21. og 24.11.97.

2) Bellona arbeidsnotat nr. 3 1997, "Likestrømsforbindelser Norge-kontinentet, – høringsuttalelser fra Bellona med sammendrag".

3) Likestrømsforbindelser Norge-kontinentet. Konflikter mellom Norges viktigste rovfugltrekk og etablering av elektrodeledning. Bellona notat 28.09.98.

4) Kopi av telefaks fra Alcatel til Bellona av 25.08.98, totalt 8 sider inkl. vedlegg.