Russland har en lang historikk med bruk av atomkraft på havet. I Sovjettiden bygget man mer enn 250 fartøy som ble drevet med atomkraft. Russerne er av den oppfatning at denne teknologien kan brukes for å muliggjøre offshorevirksomhet i arktiske strøk.

Denne uken kan Barentsobserver melde at designbyrået Rubin, som står bak to tredjedeler av alle atomdrevne ubåter i russisk historie, har en klar idé om hvordan atomteknologien kan bidra til å forenkle offshorevirksomhet i Arktis.

Eugene Toropov, Sjefsdesigner hos byrået, sier at prosjektet kan muliggjøre et helt automatisk undervannskompleks i Arktiske områder. Ifølge Toropov skal man benytte seg av en mini-reaktor med kapasitet på 24 MW. Til sammenligning er kapasiteten på hver av de to reaktorene i en atomdrevet isbryter på 171 MW, og kapasiteten til hver av de fire reaktorene på Kola atomkraftverk på 440 MW. Mini-reaktoren man planlegger å utvikle vil ha en driftstid på 23 år, og kunne brukes uten teknisk vedlikehold i ett år av gangen.

Det russiske sentrale byrået for marinteknikk, "Rubin" ønsker å bruke atomkraft i offshorevirksomhet. Credit: ЦКБ "Рубин"

Prosjektet blir støttet av russiske aktører som gassgiganten Gazprom, det russiske atomenergibyrået Rosatom, Forsvarsdepartementet i Russland, samt det russiske skipsbyggerselskapet «United Shipbuilding Corporation». Ifølge Toropov hos designbyrået Rubin kan godkjennelse fra russiske myndigheter og en konkret plan for realisering av prosjektet være rett rundt hjørnet. Et pilotprosjekt skal settes i gang og inkluderes i Russlands økonomiske utviklingsplan for Arktis fra 2025 og framover.

Dette er ikke første gang Russland ser på muligheten for å benytte atomkraft i offshorevirksomhet.  I 2008 publiserte Bellona en rapport med tittelen: «From Polar to Nuclear? ‘Nuclearification’ of the Russian offshore oil and gas industry». Denne rapporten ble skrevet i sammenheng med planene om utbygging av Shtokmanfeltet i Barentshavet, der man også snakket om å benytte seg av atomkraft for å forsyne virksomheten med energi.

Rapporten kan leses på Bellonas webside.

Helt konkret skulle man benytte seg av atomkraftdrevne boreskip på havbunnen. Flytende atomkraftverk skulle kunne gi strøm til virksomheten under svært krevende forhold. Man så også for seg reaktorer plassert på havbunnen, som kunne produsere strøm til offshoreindustri og forsyne industrianlegg og byer på kysten med energi.

Prototypen "Akademik Lomonosov" skal stå ferdig i 2019 Credit: Sevmash

Flytende atomkraftverk av den typen som var tenkt til Shtokman har enda ikke sett dagens lys. Det første flytende atomkraftverket er per i dag fortsatt under bygging ved et verft i St. Petersburg. «Akademik Lomonosov», som kraftverket kalles, forventes å stå ferdig i 2019. Det skal i første omgang brukes i Russlands nordligste by, Pevek, som er en viktig havn nordøst i Russland.

Aleksander Nikitin, styreformann i Environmental Rights Center (ERC) Bellona i St. Petersburg, mener det ikke er usannsynlig at designbyrået Rubin er i stand til å bygge små reaktorer på havbunnen i Barentshavet. Han betviler likevel hvor realistisk det er at planene blir noe av:

«Disse ideene er et forsøk på å opprettholde et eksistensgrunnlag. Selv om aktørene som driver med denne typen industri mottar store subsidier fra den russiske staten er de også avhengige av markedet.»

Nikitin utdyper: «Forslaget om bruk av atomkraft i oljeindustrien er et forsøk på å opprettholde et eksistensgrunnlag. Selv om dette designbyrået og andre involverte aktører mottar store subsidier fra staten er de også avhengige av et marked. Denne typen forslag skaper oppmerksomhet rundt virksomheten deres. Tidligere har de foreslått enda mindre, mobile reaktorer som kan transporteres med bil til steder hvor det trengs energi.»

Et eksempel på et slikt PR-prosjekt som er i ferd med å realiseres er ifølge Nikitin det flytende atomkraftverket «Akademik Lomonosov»:

«Prosjektet har tilsynelatende liten praktisk verdi når det står ferdig. Ambisjonen var en stund å skape blest rundt prototypen «Akademik Lomonosov» slik at utenlandske aktører skulle ønske å benytte seg av flytende atomkraftverk. Dette ville gitt store inntekter.» sier Nikitin.

Interessen lar i midlertidig vente på seg. Pilotprosjekter er allerede blitt veldig mye dyrere enn planlagt.

Ifølge Nikitin tyder det faktum at man ikke enda har sett noe til en risikoanalyse for en eventuell mini-reaktor på bunnen av Barentshavet på at prosjektet ikke settes i gang i nær framtid. Ifølge russisk lov plikter man å utføre risikoanalyser i forbindelse med slike prosjekter.

Nikitin legger til at slike risikoanalyser uansett ikke er en idiotsikker beskyttelse mot eventuelle problemer ved et industriprosjekt som dette. «Man kan i praksis ikke forutse samtlige problemer som kan oppstå ved en atomreaktor. Det vil være særlig vanskelig under slike forhold.» advarer han.

«Man tar alltid en risiko når man velger å bruke radioaktive isotoper i energiproduksjon,» avslutter Nikitin.