Venstres landsmøte vedtok å stanse utlysningen av nye leteblokker på norsk sokkel, inkludert den 24. konsesjonsrunden som er ute på høring nå. Denne utlysningen inneholder 102 oljeblokker, hvorav 91 i Barentshavet.

– Dette var et viktig vedtak for Venstre som miljøparti. Høringsfristen for 24. konsesjonsrunde er ikke før 2. mai, så Venstre har fortsatt tid til å stanse dette, sier Bellona-lederen.

Han merket seg Trine Skei Grandes uttalelser om at Lofoten, Vesterålen og Senja vil stå på toppen av Venstres liste i valgåret 2017, og at Venstres innsats har reddet LoVeSe denne perioden.

– Det er bra, men Venstre kan ikke skryte av sin Lofoten-seier hvis de ikke gjør alt de kan for å stoppe 24. konsesjonsrunde, sier Bellona-Hauge.

Unge Venstre vant over ledelsen

Forslaget ble fremmet av Unge Venstre, med støtte av bla.a sentralstyremedlem Guri Melby og landsstyremedlem Rebecca Borsch. Venstres toppledelse var imidlertid imot forslaget, og ønsket i stedet et vedtak om at alle nye blokker skulle utredes med tanke på klimahensyn.

Hauge overrasket over at vedtaket satt såpass langt inne for Venstre-ledelsen. Han presiserer selv om vedtaket er viktig, vil det ikke være enormt dramatisk for oljeindustrien.

– Dette handler ikke om å strupe industrien i morgen, men om oljeplattformer som evt. skal bygges om 10-15 år. De vil da bli bygget for å stå minst til 2070. Hvem vet hvordan klimapolitikken og oljeprisen er da? Det er dette som er galskap, og som Venstre nå må protestere mot, sier Hauge.

Han er sjokkert over regjeringens iver etter å bygge ut Barentshavet i rekordfart.

– Det er både miljømessig og økonomisk hasard. Som støtteparti har Venstre godtatt altfor mange slike utlysninger. Nå var det på tide at Venstre setter foten ned, sier Hauge.

Større totalbelastning på Arktis

24. konsesjonsrunde er omstridt, både fordi den inneholder svært mange blokker og fordi blokkene rundt Bjørnøya er innenfor alle vitenskapelige definisjoner av iskanten – unntatt den definisjonen regjeringen har laget selv.

Likevel sier Olje- og energidepartementet at de bare vil ta hensyn ny informasjon i høringsrunden som nå pågår, dvs informasjon framkommet etter oppdatering av forvaltningsplanen i 2011.

– Kjent sårbarhet tar de altså ikke ta hensyn til. Men den kunnskapen vi har fått om klimaendringene siden 2011 er dramatisk og alene god grunn til å styrke føre var-prinsippet, sier Hauge.

Han peker også på ny kunnskap som viser at økende plastforurensning er en betydelig belastning på økosystemet langs iskanten og i arktiske havområder generelt.

– Det er også store kunnskapshull om Polarfronten, der vannet fra Atlanterhavet og polområdene møtes. Denne fulgte tidligere iskanten i stor grad. Men hvordan er denne sammenhengen i dag, og hvilke effekter har det på økosystemet? Dette kunnskapshullet er større i dag enn i 2011, sier Hauge.

Oljesøl vil være katastrofalt for Aktis

Han påpeker at det også er mye større leteaktivitet i Barentshavet i dag enn i 2011, og at man ikke vet hvilken belastning seismikkskyting og leteaktivitet har på økosystemet.

– Det har også vært mange ulykker med storulykkepotensial siden 2011. Petroleumstilsynets årlige risikorapport viser at risikoen for storulykker har økt og at det er en negativ trend som bekymrer. Det er mange indikasjoner på at kostnadskuttene som foregår nå øker risikoen for storulykker på norsk sokkel, sier Hauge.

Han legger til at et oljesøl fra de østligste blokkene i Barentshavet vil være i russisk farvann i løpet av timer.

Bellona er også svært bekymret for hva som vil skje ved et oljesøl i islagte farvann.

I januar 2011 gikk skipet Godafoss på land ved Hvaler. Fordi det har is i vannet hadde myndighetene ingen redskaper for å rydde opp, og ble dermed stående å se på oljesølet uten å kunne gjøre noe med det.

– 24. konsesjonsrunde er ikke industripolitikk, det er en uforståelig risikovilje med den arktiske naturen og norsk økonomi i potten, sier Frederic Hauge.