Det er refusjonsordningen for leting Bellona-leder Frederic Hauge vil til livs. Selskapene som leter etter olje eller gass får refundert 78 prosent av utgiftene sine enten de finner noe eller ikke. Altså: Enten letingen gir funn som igjen gir dem skattbar inntekt eller ikke, enten de er i såkalt skatteposisjon eller ikke.

Ordningen som ble innført i 2005 skal gjøre det mer attraktivt å lete etter olje på norsk sokkel, særlig for nykommere som ennå ikke hadde inntekter fra olje- og gassproduksjon.

– Bryter med EU-regler

Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

Av de 74 selskapene som har fått utbetalt leterefusjon de siste ti årene, fikk 54 pengene inn på konto uten å betale skatt. Bare 20 betalte skatt.

Bellona mener leterefusjon til selskaper som ikke er i skatteposisjon utgjør ulovlig statsstøtte, i strid med EØS-avtalens artikkel 61. Det gjelder spesielt det at selskaper som ikke er i skatteposisjon får utbetalt penger, rett inn på konto.

I klagen krever Bellona også at selskapene må betale tilbake ulovlig statsstøtte.

Ifølge Aftenposten bruker ESA normalt omkring et år på å undersøke statsstøtteklager. Deres avgjørelse kan så prøves inn for EFTA-domstolen i Luxembourg, som kan ta lang tid.

FAKTA

• Refusjonsordningen
  Oljeselskapene er underlagt et såkalt symmetrisk skatteregime. De får trekke fra 78 prosent av leteutgiftene på skatten, men også må betale 78 prosent skatt av overskuddet hvis letingen fører til inntektsgivende produksjon.
• ESA
  – «EFTA Surveillance Authority» er EUs uavhengige overvåkningsorgan.
  – ESA skal passe på at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen.
  – EØS-avtalen gir de EFTA-landene tilgang til EUs indre marked. Samtidig må de følge EUs regler for konkurranse og «de fire friheter»: Fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.

– Må bremse

– Staten tar en enorm risiko. De gambler med skattebetalernes penger. Målet har vært å stimulere til mer leting, men det innebærer samtidig en stor fare for enorme utbetalinger uten noen gevinst etterpå, sier Frederic Hauge. Ordningen fortsetter i en tid der det har blitt gradvis mer risikabelt og gradvis mindre lønnsomt å produsere, mener han, siden sikkerhets- og miljøutfordringene er så store når man borer letebrønner stadig lenger nord, som i Barentshavet.

– Vi ønsker å gjøre det mindre attraktivt å lete etter mer olje og gass, særlig i de følsomme områdene i nord, sier han og viser de siste to konsesjonsrundene som har åpnet nettopp disse områdene for leting.

– Subsidieringen av olje går på bekostning av andre energiformer som ikke får slike subsidier. Ordningen undergraver den internasjonale klimaavtalen Norge var med å undertegne i Paris i 2015.

Ifølge Oljeskattekontorets egne tall har oljeselskapene fått utbetalt 91,3 milliarder kroner i direkte støtte fra staten fra 2005 til 2015.

Helt piano

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, adm. dir. i Norsk Olje og Gass Credit: Norsk olje og gass

Ledelsen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass sier til Aftenposten at de tar Bellonas klage til ESA med stor ro. Ifølge administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Grønn skattekommisjon slått fast at dette dreier seg om periodisering av skatt, det vil si NÅR en betaler skatten. Dermed er ikke dette støtte eller subsidier, mener han.

Bellona mener at dette argumentet ikke holder for utbetaling til selskaper som ikke er i skatteposisjon, fordi man ikke har noen garantier for at disse noen gang vil får skattbart overskudd.

Hauge har god tro på seier, som forrige gang Bellona brakte en olje-skattesak inn for ESA.

I 2002 fikk Bellona stanset utbyggingen av Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest. ESA mente skattelettelsene i forbindelse med utbyggingen av gassbehandlingsanlegget for Snøhvit kunne være ulovlig statsstøtte, og anleggsarbeidet på Melkøya ble utsatt. Saken førte til at skatteordningen ble gjort om.

På overtid

Målet med ordningen fra 2005 var altså å øke aktiviteten på norsk sokkel; jobben leteselskapene gjør munner ut i store inntekter også for landet, forutsatt at de finner noe drivverdig.

– Ordningen blir stadig mere urimelig, mener Frederic Hauge. Samtidig som oljeselskapene søker stadig lenger nordover og utvinning blir stadig dyrere, forventer både Statoil og en rekke analytikere at oljeprisen vil falle fra like utpå 2020-tallet.

– Dermed kan det bli vanskelig eller umulig å selge olje og gass fra nye funn uten tap, sier han. Den første lasten med amerikansk gass ble skipet til Norge allerede i fjor. Det var billigere å kjøpe den derfra enn fra Norge. – Argumentene for å beholde refusjonsordningen blir stadig dårligere, mener Hauge.

Stadig flere mener da også at ordningen bør revurderes. Senest under Arendalsuka nå i august tok finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiets, Marianne Marthinsen, til orde for å se på ordningen på nytt – noe som utløste sterke reaksjoner fra folk i regjeringen.

Bellonas klage – oppsummert

• Leterefusjonsordningen er unik da den gir store utbetalinger til petroleumsselskaper før leteoppdraget eventuelt ender i funn og produksjon. Når dette skjer ved direkte utbetaling tilsvarer det en subsidie. Ordningen fjerner økonomisk og finansiell risiko for operatører på en måte ingen andre aktører innenfor olje- og gassindustrien eller noen andre næringer har adgang til.

• Begrunnelsen for den spesielle leterefusjonsordningen er at staten ønsker å stimulere til økt leteaktivitet fordi dette vil kunne føre til flere nye, drivverdige funn av olje og gass. På lang sikt antar staten at dette kan gi staten høyere, totale skatteinntekter.

• Det er imidlertid ingen sammenhengen mellom hvilke selskaper som får subsidiene og hvilke selskaper som til syvende og sist betaler skatt til Norge. Tvert imot, en rekke selskaper har i en årrekke mottatt letesubsidier uten at de på noen tidspunkt har blitt skattepliktige til Norge.

• Den norske ordningen er høyst uvanlig. Bellona er ikke kjent med at noen andre land utbetaler cash verdier i denne størrelsesorden av det et skattepliktig selskap kunne få av fradrag til selskaper som overhodet ikke har skatteplikt i det aktuelle landet. Ordningen er derfor reelt sett en subsidie og ikke en skattemessig logisk regel om fradrag for utgifter til inntekts ervervelse.

• Den manglende sammenhengen mellom hvem som får fordeler av staten og hvem som betaler skatt til Norge, innebærer at ordningen utgjør selektiv statsstøtte i strid med EØS-avtalen.

• Regjeringen har ikke meldt ordningen inn til ESA, noe den plikter å gjøre med all ny statsstøtte i følge EØS-avtalen.

• Grønn skattekommisjon skriver at «nåverdien av leterefusjon og fremtidig skattefradrag er den samme,» noe Norsk Olje og Gass mener er grunnlag for at det ikke er en subsidie. Det at selskaper som ikke er eller nødvendigvis kommer til å bli skattytere til Norge, får samme økonomiske fordeler som de som faktisk skatter til Norge gjør imidlertid at ordningen mangler en skattemessig sammenheng og logikk.