Full seier i viktig klimasøksmål
–Denne dommen vil ha svært stor betydning både for andre klimasaker og ikke minst for staters plikter til å handle for å begrense klimaendringer, sie...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. mai, 2018
Nyheter
Jorden har nok ressurser til å gi alle mennesker et godt liv med tilstrekkelig næring og energi. Utfordringen er blant annet at ressursene er ujevnt fordelt blant nasjoner.
I Norge nyter vi godt av unik tilgang til ressurser i havet, i fjellene, på land og langs kysten. Det hjelper også at nordmenn er flinke til å forvalte våre felles verdier.
En av våre mest verdifulle ressurser her til lands er kompetansen vi har bygget opp gjennom mange år. Nå er tiden kommet for å bruke kunnskapen til å unngå katastrofale klimaendringer.
For 100 år siden oppdaget man at en tilsynelatende ubetydelig konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren holder igjen akkurat nok av solens varme. Det ble det også klart at en økning i CO2-konsentrasjon på grunn av forbrenning av kull, olje og gass varmer opp jordens overflate, både over land og sjø.
Først de siste tiårene har et samlet vitenskapsfelt begynte å samle inn bevis for, og kunnskap om, hvilke skader en slik oppvarming medfører.
Her i Norge har våre fremste fagfolk testet ut løsninger som fjerner CO2 fra industrielle utslipp og lagrer det permanent i porøse bergarter, omtrent 1-3 kilometer under havbunnen. Hele prosessen forkortes oftest som CCS (CO2-rensing og -lagring).
Ambisjonene for å bygge anlegg og infrastruktur i Norge for CCS har aldri vært større. Statens inntekter fra CO2-avgifter har heller aldri vært større. Tilliten til teknologiene brukt i CCS er stor. De har aldri vært mer kostnadseffektive og kommersielt tilgjengelige enn de er nå.
Likevel har regjeringen satt de mest modne CCS-prosjektene i Norge på vent, og skapt usikkerhet om når de kan gå videre i arbeidet med å rense CO2-utslippene. For å løse denne utfordringen trenger vi blant annet en ny ordning for finansiering av CCS-prosjekter og andre CO2-reduserende tiltak. En slik ordning bør skape større forutsigbarhet for aktører som ønsker å planlegge CO2-rensing.
Regjeringen må videreføre prosessen for de tre bedriftene som vurderer å rense utslippene sine: Yaras ammoniakk-anlegg i Porsgrunn, Norcems sementanlegg i Brevik og Fortums energigjenvinningsanlegg i Oslo. Som et minimum må disse tre bedriftene få midler til å fortsette renseprosjektene sine. Skaperverket og vi som bor på jordkloden trenger CO2-rensing i industrien, og det norske samfunnet har råd til det.
Todd Flach, Bellona
Denne kronikken sto på trykk i Vårt Land 09.05.18.
–Denne dommen vil ha svært stor betydning både for andre klimasaker og ikke minst for staters plikter til å handle for å begrense klimaendringer, sie...
Bellona samarbeider med norsk ferrolegeringsindustri for å utvikle biokarbon som klimaløsning. Bare det å fase inn biokarbon i tre norske bedrifter v...
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...