I en fersk gjennomgang av det norsk-russiske miljøsamarbeidet konkluderer Riksrevisjonen med at samarbeidet går godt, at det bygger gjensidig tillit, gir felles kunnskap, og at det bidrar til å løse aktuelle miljøproblemer i nord.

– Konklusjonene i gjennomgangen gir et godt grunnlag for å fortsette dette viktige arbeidet, sier Oskar Njaa, leder for Bellonas Russlands-avdeling i Oslo.

Bellona mener det er viktig og bra at Riksrevisjonen går grundig gjennom det norsk-russiske miljøsamarbeidet.

– Samarbeidet mellom Norge og Russland er viktig for miljøet i grenseområdene, både på land og til havs. Jevn kontakt og felles prosjekter er essensielt for å kunne skape resultater over tid. Det gjelder både det mellomstatlige samarbeidet og NGOenes arbeid, sier Njaa.

En viktig rolle

Bellona har vært til stede i Russland siden 1989, og har dermed 30 års erfaring med miljøvernsarbeid i Norges største naboland.

Oskar Njaa leder Bellonas Russlands-avdeling i Oslo.

– Ikke-statlige organisasjoner spiller en viktig rolle i kontakten mellom Norge og Russland, særlig på miljøområdet. Et aktivt sivilsamfunn muliggjør flere innfallsvinkler til problemstillingene som begge land står overfor, og gir også en kontaktflate mot folk flest som samarbeidet nok ellers ville manglet, mener Njaa.

Riksrevisjonen bemerker at samarbeidet kan strømlinjeformes, og at kunnskapen som kommer ut av samarbeidet må synliggjøres mer. I tillegg må det gjøres mer for å styrke arbeidet med å redusere forurensning i Russland. Utslippene fra nikkelverkene ved den norsk-russiske grensa er fremdeles et stort problem.

Tre-årige tildelinger

Videre mener Riksrevisjonen at midlene Utenriksdepartementet gjør tilgjengelige for det bilaterale miljøsamarbeidet må betales ut tidligere, for å øke effektiviteten og forutsigbarheten i NGOenes arbeid.

I den forbindelse er man i Bellona glade for at Riksrevisjonen anbefaler å effektivisere støttemekanismene som ligger inne i samarbeidet og som også tilgodeser NGOenes arbeid. Blant annet ønsker man å sørge for tre-årige tildelinger til søkere.

Bellona har vært til stede i Russland i mer enn 30 år, og mener det viktige arbeidet med et bredt spekter av miljøutfordringer må fortsette. Her fra et besøk til Murmansk med båt i 1992, da Bellona hadde med en elbil som ble vist fram på kaia.

– Det hadde helt klart gitt mer forutsigbarhet i våre prosjekter om støtten ble utbetalt tidligere. Tre-årige prosjekter gir oss også mer sikkerhet og muliggjør mer langvarige satsingsprosjekter. Vi håper også at myndighetene på sikt vil søke å styrke støtten til NGOene som arbeider i Russland – arbeidet vårt er svært viktig, og det er ikke enkle oppgaver vi skal løse. Jo mer ressurser vi har tilgjengelige, jo bedre rustet står vi til å løse miljøutfordringene i nord.

Kampen mot luftforurensning

Blant Bellonas prosjekter står arbeidet med å redusere forurensningen fra nikkelverkene ved den norsk-russiske grensen sterkt. Bellona har hørt selskapet Nornickel, som står bak utslippene, love bot og bedring i årevis. Vi tror imidlertid på en løsning på sikt.

– Vi ser at Nornickel har en uttalt ambisjon om å gjøre noe med problemet. Det vil bli et problem for dem i framtiden om de ikke får ryddet opp. De produserer blant annet nikkel, som eksempelvis brukes i elbilbatterier. Hverken produsenter eller forbrukere vil i framtiden akseptere at miljøvennlige produkter baserer seg på materialutvinning som er så skadelig for miljøet som i dag, forsikrer Njaa.

Bellona søker aktivt kontakt med selskapet, og ønsker oss konkret informasjon om de tiltakene som skal på plass for å redusere forurensningen.

– Per dags dato er det ingen spesifikk informasjon tilgjengelig om hvordan de skal nå målene sine om å kutte i utslipp, og heller ikke om hva det endelige målet er. Vil de være fornøyd med et 75%-kutt? Har de enda større ambisjoner? Investorer og produsenter vil trenge konkret informasjon og se klare resultater om de skal kunne jobbe med selskapet på sikt, avslutter Njaa.