– En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 18. mai, 1999
Nyheter
Stortingets konsesjonsbehandling av kraftutbygging i Øvre Otta:
Mangler ved Stortingets beslutningsgrunnlag
1. Oversikt over saksgangen
De tre selskapene søkte om konsesjon 3. januar 1996. Norges Vassdrags- og energiverk (NVE) la fram sin innstilling om saken for konsesjonsmyndigheten Olje- og Energidepartementet (OED) 10. mars 1997. NVE mente at fordelene ved det omsøkte inngrepet er større enn skadevirkningene, slik at en anså vilkåret i vdrregll. § 8 første ledd som oppfylt. Konsesjonssøknaden ble imidlertid avslått av OED 23. februar 1998, der en viser til at "hensynet til natur og miljø i denne saken må tillegges avgjørende vekt på bekostning av det utbyggingen ville medføre bl.a. i form av økt krafttilgang. Departementet anser at skadene og ulempene for de allmenne interesser er av større betydning sammenlignet med de fordeler som reguleringen og utbyggingen ville medføre". OEDs avveining av de berørte interessene fikk dermed motsatt utfall av NVEs, men uten at departementet gir noen annen begrunnelse for dette enn det siterte, samt en henvisning til "Regjeringens politikk".
2. Vurderingstemaet etter vdrregll. § 8, 1. ledd
NVEs innstilling utgjør altså den altoverskyggende delen av Stortingets beslutningsgrunnlag, og det her er en finner redegjørelsen for den interesseavveiningen som er foretatt etter vdrregll. § 8, 1. ledd. Om innholdet av denne avveiningen skriver professor Inge Lorange Backer (nå ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet og i sin tid formann for det utvalget som i NOU 1994:12 la fram forslag til ny lov om vassdrag og grunnvann) dette i Karnov, Norsk kommentert lovsamling, 2. utg. 1996, side 425 note 17:
3. Nærmere om mangler ved NVEs samfunnsøkonomiske vurdering
NVE legger i sin samfunnsøkonomiske vurdering til grunn at netto samfunnsmessig nytteverdi av utbygging vil være 196 mill. kr ved en kraftverdi på 14/22 øre kWh (sommer/vinter), 480 mill. kr ved 16/24 kWh og 817 mill. kr ved 18/27 øre kWh (40 års økonomisk levetid og 7 % kalkulasjonsrente), jf. St. prp. nr. 50 s. 11. Men premissene for denne vurderingen er sviktende. Loven legger, som det framgår av det overstående, opp til en bred vurdering. Det som er sitert fra NVEs innstilling viser imidlertid at en i den teknisk-økonomiske vurderingen har utelatt en rekke relevante negative forhold for samfunnsøkonomien. Vurderingen er dessuten mangelfull, også om en ser bort fra utelatelsen av de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene, som bl.a. er relatert til tap for reiselivsnæring og sysselsetting, og ødeleggelse av natur og miljø.
3.1 Ingen vurdering av negative konsekvenser for reiseliv/turisme
Over 800.000 turister passerer området årlig og Skjåk kommune har ca. 1, 2 millioner overnattingsdøgn, hvilket gjør turistnæringen til den viktigste næringen i kommunen. En burde derfor forvente at det som ledd i NVEs samfunnsøkonomiske analyse var gjort en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell utbygging av Øvre Otta villa ha for turistnæringen og for det lokale næringslivet i sin allminnelighet. Men NVE har altså utelukkende tatt hensyn til de tekniske og økonomiske sidene ved utbyggingen isolert sett, og ikke til kostnader forbundet med konsekvenser for natur, miljø og sysselsetting, jf. St. prp. nr. 50 s. 136.
3.2 Ingen vurdering av kostnadene ved å ødelegge natur og miljø
NVE har heller ikke inkludert noen beregning av hva som vil være de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved at natur og miljø blir ødelagt som følge av utbyggingen. Selv om det ikke er mulig å beregne dette eksakt, burde en i alle fall forvente at det var gjort visse anslag. Det kan her nevnes at SFT har foretatt en beregning av denne typen i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av gasskraftverkene i på Vestlandet. Videre fremholder NVE selv i sitt konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken, jf. EK-notat 23/96 Vedtak om konsesjon etter energiloven til bygging av gasskraftverk på Vestlandet, 30. oktober 1996, s. 12:
3.3 Mangelfull vurdering av distribusjonsdelen
I kalkuleringen av den samfunnsøkonomiske nytteverdien har en heller ikke tatt hensyn til den samfunnsøkonomiske kostnaden av å frakte kraften fram til forbruker. Dette er en klar mangel, for så vidt som NVE selv i EK-notat nr. 23/96 fremholder (s. 15):
4. Vil et eventuelt utbyggingsvedtak være ugyldig?
NVEs samfunnsøkonomiske vurdering er altså svært mangelfull. I tillegg har den gjennomførte konsekvensutredningen ifølge Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen, en rekke mangler, særlig hva angår vurderingen av effektene av de omsøkte og alternative nivåene for minstevannføring nedstrøms i Ottaelva. Det er heller ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av følgende av redusert resipientskapasitet og hvilke konsekvenser dette har for det biologiske mangfoldet langs vassdraget (se St. meld. nr. 50 s. 57-58). Også flere andre organisasjoner og instanser har funnet det underlig at NVE, til tross for de sterke indikasjonene på det motsatte, har lagt til grunn at de samlede naturinngrepene vil bli relativt små i forhold til den kraftmengden som innvinnes, jf. St. meld. nr. 50 s. 161 flg., der en del av disse uttalelsene er gjengitt.
5. Konsesjon til redusert utbygging vil være ulovlig
Den overstående gjennomgangen viser at den samfunnsøkonomiske vurderingen som ligger til grunn for NVEs innstilling om utbygging av Øvre Otta, er mangelfull ved at de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene av utbyggingen ikke i tilstrekkelig grad er utredet og tatt hensyn til. Manglene ved den samfunnsøkonomiske vurderingen gjelder imidlertid ikke bare i forhold til en eventuell full utbygging, men i enda større grad i forhold til et eventuelt vedtak som gir konsesjon til en redusert utbygging. Et slikt vedtak vil i så fall bli fattet uten at en har noen samfunnsøkonomisk analyse overhodet å støtte seg til. En redusert utbygging vil medføre at de forutsetningene som ligger til grunn for St. meld. nr. 50 vil bli endret på en rekke vesentlige punkter. Konsekvensene for natur- og miljø vil muligens bli mindre og det vil muligens også kunne oppnås en viss gevinst i distribusjonsleddet, men samtidig vil en redusert utbygging gi en klart redusert samfunnsøkonomisk lønnsomhet i produksjonsleddet. Også fordelingen mellom sommer- og vinterkraft vil kunne endre seg avhengig av utbyggingsløsninger og produksjonsstrategi mm.
6. Konsesjonsvedtaket er ingen endelig avgjørelse av saken
Det er ellers viktig å ha klart for seg at selv om Stortinget skulle gi konsesjon etter vdrregll., gir ikke det utbyggeren noen plikt til å bygge ut. Det innebærer heller ikke at alle hindre på vei mot en utbygging er passert, ettersom utbyggeren også må ha konsesjon etter en rekke andre lovverk bl.a. energiloven. Også plan- og bygningsloven kan skape vansker for utbygger. Om forholdet mellom de nevnte lovverkene og vdrregll. i Øvre Otta-saken bemerker NVE (St. meld. nr. 50 s. 131):
Eckhoff, Torstein, Forvaltningsrett, 6. utg. 1997, v. Eivind Smith
St. meld. nr. 50 for 1997-98 Om kraftutbygging i Øvre Otta
Tyrén, Carl Wilhelm, Forurensningsloven … Kommentarutgave, 2. utg. 1997
Woxholt, Geir, Forvaltningsloven. Kommentarutgave, 2. utg. 1993
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...