Statnett ønsker å fjerne «utkoblbar tariff». Det er et produkt der skip og båter som ligger ved kai kan få strøm fra nettet til en ekstra rimelig pris mot at nettselskapet kan koble strømmen ut dersom den trengs andre steder. Statnetts gunstige utkoblbare tariff har vært grunnen til at mange nettselskaper har tilbudt dette produktet til sine sluttkunder. Når ordningen nå fases ut fra Statnett mener nettselskapene at de, ifølge reguleringen, også må avvikle ordningen i sine nett. Ved å fjerne denne spesialtariffen vil landstrøm blir så dyrt at den ikke blir brukt, fordi det da blir billigere å generere strøm med dieselmotor om bord.

Samtidig vil elektrisitetens tap av konkurransekraft medføre at innovasjonstakten stagnerer. De som planlegger og prosjekterer fremtidens skip og båter trenger stabile rammevilkår. Sår vi tvil om tilgangen på fornuftig priset strøm i havnene vil det oppleves som risikabelt å satse stort på helelektrise fartøy. Derfor er det av avgjørende betydning at vi sørger for rimelig strøm ved kaikanten, slik vi i sin tid la til rette for klimavennlig smelteverksindustri med subsidiert strøm. Billig elektrisitet til maritim sektor i dag kan lede til et nytt industrieventyr i fremtiden – mer om dette nedenfor.

25. august arrangerte Bellona, Nelfo og EFO et webinar om problematikken der vi også inviterte inn Statnett og stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Åsmund Aukrust (Ap). Blant de over 100 tilhørerne var representanter for nettselskaper, NVE, havner, underleverandører, sjømatnæring og elektroselskaper, for å nevne noen.

Dette er budskapet Bellona la frem for forsamlingen:

Landstrøm er startgropen for en ny industri

Det er nødvendigvis slik at det vi foretar oss i 2020 kommer til å påvirke i hvilken grad vi klarer å få til de utslippskuttene vi skal klare innen 2030 og i tiden videre.

Det betyr at vi ikke må la nåsituasjonen være en basis for å beregne tariffer og avgifter. Skal vi stimulere til en gitt type adferd fremover, så må rammevilkårene som stimulerer til den adferden komme på plass nå.

I dag har vi mange fossilt drevne båter og skip som kan nyttiggjøre seg av landstrøm ved kai og noen båter og skip som går helt eller delvis på batterier og derfor kan nyttiggjøre seg av strøm til lading. Frem mot 2030 skal elektrifiseringsgraden øke betraktelig. Skal vi nå klimamålene som EU og Norge har satt, så må i praksis alle nye skip som bygges fra 2030 kunne drives klimanøytralt.

De som skal bygge båter og skip må ha trygge rammevilkår nå hvis de skal velge elektrisk i dag og i morgen. Da må vi faktisk garantere at de kan få store strømmengder ved kai, over tid, til en anstendig pris.

Frem til nå: Målrettet politikk og store investeringer

Det er allerede gjort betydelige investeringer på kaikantene. Pengene kommer fra de som eier havnene og skipene, men de kommer også i stor grad fra Enova. Omtrent 600 millioner kroner offentlige midler er brukt på landstrømsinvesteringer.

De er ikke tildelt for moro skyld. Dette er en villet politikk. Nå må det følges opp med investeringer fra kaikantene og innover i kraftnettet til og med kraftforsyningen.

Ingen fare for overkapasitet

Det må være mye strøm i fremtidens havner, og vi trenger ikke være redde for å bygge ut overkapasitet: Vi kommer nemlig også til å trenge strøm til mye annet i havnene, og vi vil nevne et par eksempler:

Vi må begynne å produsere hydrogen på et tidspunkt. Hvis vi ved hjelp av hydrogen skulle elektrifisert alle mindre skip som beveger seg i Oslofjord-området, så vil det kreve en kontinuerlig elektrolyseeffekt på 1 MW. Det er faktisk ikke mer enn ladestrømmen til Norges første batteriferge MF Ampere, eller fire Tesla superladere på full guffe. Det er bare halvparten av ladeeffekten til Future of the Fjords og 1/7 av ladeeffekten til Color Hybrid.

Landstrømmen kan også brukes til lading av landtransport på kaia. Volvo utvikler for eksempel en helelektrisk trekkvogn som kan flytte containere i havneanlegg. Alt av maskineri i et havneanlegg er i utgnagspunktet svært godt egnet for batterielektrifisering på grunn av korte kjørelengder og nærhet til ladeinfrastruktur. Og så kan man lade batteribanker til boosting av lading, som kan være aktuelt for ferger med høy seilingsfrekvens for eksempel.

Oppsummert

Stortinget sier at Norges samlede CO2-utslipp skal kuttes 40 prosent innen 2030.

EU skal være klimanøytralt innen 2050. Alle nye skip som bygges fra 2030 må altså kunne drives klimanøytralt. Det er bare ti år til.

Strømmen er en så viktig del av det grønne skiftet i maritim næring at for å nå målsettingene for 2030, så kan vi ikke risikere at landstrøm blir for dyrt å bruke i dag.

På mellomlang sikt trenger vi dagens «utkoblbare» tariff. På lang sikt trenger vi en stabil land- og ladestrømstariff som er konsekvent billigere enn fossile alternativer og forutsigbart regulert. Norsk vannkraft til landstrøm er det mest effektive klimatiltaket som finnes. kW for kW erstattes utslippene.

2030 er dessuten en milepæl og ikke et mål å styre mot. For at vi skal ta havnene i riktig retning må vi konsekvent tenke enda lengre frem. Vi må se på havna som forsyningspunkt  for fornybar energi: Landstrøm, ladestrøm, hydrogen og andre klimanøytrale energibærere, også for landbasert transport i havna og batteribanker.

Norsk industri fikk spesielle rammevilkår på elektrisitet fordi vi ville ha en ren smelteverksindustri i Norge. Det har kostet masse penger, men det er ikke vanskelig å være enig i at vi har tjent på det på sikt.

Vi grunnla industrien vår på basis av strømtariffen – nå har vi en ny sjanse til å sette oss selv i førersetet både for grønn omstilling og ny industri. Vi kan bli verdensledende på kunnskap og kompetanse om strøm og marine nullutslippsløsninger – det er produkter som hele verden vil, og må, ha.

Alt ligger til rette her: utslippsfri kraft, lang kyst, store transportbehov, store på shipping internasjonalt, stor dyktig og ledende elektrobransje. Klimaet og norsk fremtidsrettet næringsutvikling blir begge vinnere.

Vi må sørge for en politikk som gjør at dette vi alle trenger blir en realitet, men nå først og fremst – Bevar konkurransedyktig landstrøm.

Budskapet ble godt tatt imot, men det gjenstår fortsatt å se hvor landstrøm-saken ender opp. Et lyspunkt er at Arbeiderpartiet har fremmet et dokument 8-forslag som blant annet inkluderer at Stortinget skal be regjeringen legge til rette for utkoblbar tariff som en del av ny tariffmodell og pålegge nettselskapet å gi et slikt tilbud. Dette ligger i skrivende stund fortsatt til behandling.

Det som er sikkert er at vi ikke kan la dette ligge, da implikasjonene vil kunne være enda større enn det vi ser for oss nå. Fremtidig inntjening fra næringer innen kraft, nett og elektro vil tape på landstrøm-stopp nå. Det er veldig synd når Norges potensiale for å lykkes med en helt ren og fremtidsrettet industri innenfor kraft til maritim sektor utvilsomt er stort.