Jo, global oppvarming vil føre til at hele økosystemer og landskap endres, arter dør ut, landområder raseres av ekstremvær. Livet på land og i havet vil lide under klimaendringene. Klimakrisen er også en naturkrise. For å unngå dette må vi skape endring raskt.

Vi skal redde naturen – ikke rasere den. Likevel må vi innse at å løse klimakrisen krever naturinngrep.

Ærlighet trengs i klimadebatten

Elektrifisering krever fornybar energi. NVE-sjef Kjetil Lund pekte på utfordringen i en kronikk i Aftenposten tidligere i år: Vi kommer til å måtte prioritere, og veie ulike formål mot hverandre i enkeltsaker.

Da må vi også være ærlige om konsekvensene av valgene vi tar. Når vi går fra til dels usynlig energiproduksjon på norsk sokkel til fornybar energi, vil det merkes. Men forrige ukes debatt viser hvor utfordrende det kan være å få våre folkevalgte til å si det høyt.

Hvis ikke de er ærlige på konsekvensene, hvordan kan de forvente at nordmenn generelt skal akseptere dem?

Bellona har over tiår jobbet med mange ulike løsninger på klima- og miljøproblemene. Vi mener helt klart at vindkraft er én av disse. Andre løsninger vil direkte redusere behovet for utbygging av ny vindkraft.

Løsning 1: Kutt ut energisløseri

For Bellona er den grønne omstillingen en stor mulighet til ny industriutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser. Vår satsing på batterier er en del av dette. Men ny industri krever energi, og den må brukes riktig.

På Herøya i Grenland er det planlagt store mengder nytt kraftforbruk. 400 MW skal gå til produksjon av elektrofuels, som vi har omtalt i en egen Bellona-rapport. Produksjon av denne typen grønnvaskede drivstoff er direkte energisløseri, som ikke leder til utslippskuttene vi trenger innen 2030 og 2050.

Energi tilsvarende 400 MW forbruk levert fra vindkraft krever et planområde på omtrent 100 km². Kutt ut ikke-løsninger og reduser behovet for ny vindkraft.

Løsning 2: Sol + vann + energieffektivisering

Både miljøorganisasjoner og politiske partier kappes om å annonsere størst mulig potensial i saker som energieffektivisering og oppgradering av vannkraften vår. Bellona mener ENØK og vannkraft realistisk kan bidra med et sted omkring 15-20 TWh på kort sikt.

I tillegg må det bedre tilrettelegges for solkraft i Norge. Vi kan ikke bare produsere konfliktfri kraft fra norske hus- og låvetak, erfaringer fra andre land viser også at solkraft og beitemark er en svært god kombinasjon.

30 TWh fra disse løsningene tilsvarende godt over 2000 vindturbiner og nærmere 1000 km² planområde for vind.

Løsning 3: Direkte elektrifisering først, hydrogen til resten

Elektrifisering krever fornybar energi. Da må vi bruke den effektivt. Her er direkte elektrifisering, enten rett fra strømnettet eller via batterier, som regel den beste løsningen.

I de tilfellene der batterier ikke strekker til, er konvertering av strøm til hydrogen en mulig løsning. Utslippsfritt hydrogen blir viktig i industri og shipping, antakelig i form av ammoniakk. Utfordringen er de store tapene i produksjon og bruk. Personbiler er godt eksempel: kun 30 prosent av produsert fornybar energi går til fremdrift i en hydrogenbil, sammenlignet med 77 prosent i en elbil. Bruk med måte.

Løsning 4: Karbonfangst

Mange industriprosesser kan elektrifiseres. Men er det riktig valg? Ikke alltid, mener Bellona. Et alternativ er fangst og lagring av CO₂-utslipp, som til sammenligning ikke vil øke strømforbruket betydelig og gi mindre konsekvenser for natur.

Elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya er et slikt eksempel. I stedet for å legge om prosessen til å bruke strøm, kan heller utslippene fra bruken av gass renses. Da unngår vi økt kraftbehov i størrelsesorden 200 vindturbiner, med et planområde på ca. 80 km².

Et annet illustrerende eksempel er Hybrit, et prosjekt i Sverige for å kutte ut kull i stålproduksjon. Med hydrogen i stedet for kull vil stålverket bruke nærmere 15 TWh årlig, eller 10% av Sveriges totale produksjon. Det tilsvarer igjen et område på nærmere 500 km² til vindkraft.

Løsning 5: Vindkraft må også med

Vindkraft er en av løsningene for å levere fornybar strøm til elektrifiseringen av samfunnet. Den kan implementeres raskt, lønnsomt og i skala, og skaper verdier og arbeidsplasser i Norge. Vi kan ikke utelukke en slik løsning i klimakampen.

Ja til en kombinasjon av løsninger

En «silver bullet» finnes ikke i klima- og miljøsammenheng. Vi er avhengige av å utvikle mange ulike løsninger samtidig som raskt kan gi store utslippskutt. Den fornybare energien vi bygger ut må brukes effektivt, og komplementære løsninger må brukes der det gir mening.

Da kutter vi utslipp, bevarer natur, og sørger for at også lønnsomme løsninger som vindkraft forblir en del av løsningen.

Innlegget ble først publisert på E24.no