Nyheter

Grønnere gruvedrift en forutsetning i kampen mot klimakrisen

Gruvedrift har skapt miljøkamp i flere tiår. Titania i Sokndal ble tvunget til å lage landdeponi etter protester fra Bellona og Natur og Ungdom.
Fra dagbruddet til Titania i Sokndal. Bellona kjempet lenge for landdeponi av avfallet fra prosjektet, og vant fram.
Foto: Wikimedia Commons

Publiseringsdato: 6. januar, 2022

Skrevet av: Martin Sveinssønn Melvær

Bellonas rådgiver Martin Melvær har skrevet dette innlegget i norskbergindustri.no:

Mineralutvinning er en forutsetning for å løse klimakrisen, fordi det gir oss de nødvendige råmaterialene til batterier og fornybar energi. Behovet for metaller og mineraler til fornybare løsninger forventes å mangedobles frem mot 2050. Scenarioer som begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader viser behov i 2040 som blir opptil 40 ganger så høyt som i dag, for mineraler som litium, grafitt, kobolt og mangan[1]. Selv om vi blir stadig bedre på resirkulering, er det for lite av disse mineralene i omløp til at resirkulering alene vil kunne dekke det økende behovet. Mineralutvinning er derfor nødvendig i mange år fremover.

Historisk sett har utvinningen blitt gjort med liten tanke for mennesker og miljø, og mange steder i verden er det dessverre fremdeles slik. Det finnes en stor mengde eksempler på gruvearbeidere som har fått ødelagt helsa, barnearbeid, giftige utslipp, og gruvedemninger som har bristet og forårsaket enorme ødeleggelser. Ikke minst står en avskoget Rørosvidde igjen fra kobberutvinningen på 1600-tallet, der slagghaugene fremdeles forurenser. Når klimaløsningene nå skal rulles ut kan det bety en forsterking av alle disse problemene. Det er derfor avgjørende å etablere bedre praksis – og her kan norsk mineralindustri spille en viktig rolle.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en mineralnæring med minimalt miljøfotavtrykk. Vi ligger allerede langt fremme på elektrifisering, og flere aktører har planer om elektrisk drift. Det er mindre bruk av skadelige kjemikalier i Norge enn i andre land, og det stilles stadig strengere miljøkrav. Om vi i tillegg kan finne gode løsninger for overskuddsmassene kommer vi langt. Bellona håper å bidra til at en større del av disse massene kan gå til nyttige formål, som byggematerialer eller overdekking av forurenset sjøbunn. Noe deponering må vi nok fremdeles akseptere, men om det gjøres riktig kan miljøskadene begrenses og økologien rehabiliteres etter endt drift. Det forutsetter at vi ikke låser oss fast i en debatt for eller mot sjødeponi, men jobber sammen for å finne de beste løsningene.