Urin dreper livet i Oslofjorden. Fisken rømmer og plantene dør. Utslipp av nitrogen fra kloakken er sammen med avrenning fra landbruket hovedårsaken. Manglende rensing av nitrogenutslipp forårsaker store algeoppblomstringer. Nå krangler kommunene rundt Oslofjorden med staten om hvem som skal ta regningen for renseanlegg.

– Historien om hvordan Norge har vridd seg unna internasjonale forpliktelser i denne saken er utrolig, sier seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona. Har jobbet med denne problematikken siden 1990-tallet, både som Bellona-rådgiver og som ordfører i Holmestand kommune. Holmestrand er en av kommunene som tidlig på 1990-tallet bygget renseanlegg, men uten krav om nitrogenrensing .

Dagbladet har gjennom flere reportasjer i det siste dokumentert den økologiske tragedien i Oslofjorden. Avisa referer blant annet til en rapport fra Norsk Institutt for vannforskning, fra juni 2021, som viser at mengden nitrogen i Oslofjorden har økt jevnt siden 1995. Nitrogenet forårsaker uønsket oppblomstring av såkalte trådalger (lurv) som legger seg som digre, kvelende tepper over annen vegetasjon. Når trådalgene dør, begynner de å råtne. Denne prosessen tapper fjorden for oksygen, og det hindrer i sin tur annet liv i vannet.

I følge Dagbladet er det nå full kloakk-krangel om fjorden. Regjeringen mener at kommunene må betale for rensing, mens kommunene mener at regjeringen må ta regningen.

I dag renses kloakken for faste partikler, fosfor og fremmedelementer som q-tips og kondomer,  i Indre Oslofjord renses den også for nitrogen. Men sør for Drøbak renner derimot nitrogenet fra vår urin rett ut i fjorden.

– Allerede på 90-tallet var det strid om hva som var årsaken til nitrogenforurensningen i Ytre Oslofjord. De miljøene som mente at forurensningen skyltes vann fra Skagerak, vant fram. Og dette vet vi j0 var en grov feiltagelse, sier Brastad.

Dagbladet publiserte tidligere denne uka en rundspørring blant ordførerne i kommunene ved Oslofjorden, og denne rundspørringen avslørte at det bare var tre kommuner som svarer klart og tydelig at de vil innføre nitrogenrensing.

Samtidig forteller avisa at samtlige ordførere fra hele Oslofjorden har skrevet under på et brev til klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) med krav om å ta grep.

I brevet heter det at statsforvalterne i de tre fylkene Vestfold/Telemark, Viken og Innlandet må settes «i stand til å gjennomføre (…) nitrogenrensing i avløpssektoren på Østlandet.»

Utover rensing av nitrogen, pekes det i oppropet på en rekke andre forbedringer de mener ministeren må gå i bresjen for: Innføring av bedre avløpsteknologi, forbud mot kloakktømming fra båter, opprydding i tapt fiskeredskap (spøkelsesfiske), «få bukt» med høstpløying som tilfører skadelig nitrogen til Oslofjorden og at flere fiskefrie soner nå må etableres.

Bellonas Olaf Brastad kommenterer ordfører-brevet slik:

Olaf Brastad. Credit: Bellona

– Jeg må innrømme at jeg klør meg litt hodet over dette brevet. For alle som har lest om rundspørringen Dagbladet gjorde til alle ordførerne, ser at noe skurrer. I den rundspørringen sier de færreste  at de vil innføre nitrogenrensing. og nå sier  alle at de vil gjøre det dersom de får 25 prosent støtte til utbyggingen, sier han til Dagbladet og utdyper:

– Jeg føler meg ikke trygg på at alle ordførerne skjønner hva som står i brevet de har sendt. I kloakksaken må vi huske at nitrogenrensing bare er en del av bildet. For å si det enkelt, må også avløpsnettene rundt Oslofjorden lappes skikkelig sammen slik at de ikke lekker. Først da får vi renset kloakken skikkelig. Jeg lurer på om brevet til klimaminister Espen Barth Eide betyr at alle kommunene går med å bygge nitrogenrensing dersom de får 25 prosent dekket av staten, eller ikke,  sier Brastad.

All vann og avløpsinfrastruktur betales av innbyggerene gjennom de kommunale gebyrene, og disse vil øke betydelig i årene som kommer.

–  Nitrogenrensing er et nødvendig tiltak, og en lavthengende frukt,  som staten faktisk bør være med å bidra til, slik  staten gjorde når nitrogenrensing ble innført i Indre Oslofjord på 90-tallet, sier Brastad.

Landbruket, som er den andre store nitrogenforurenseren, er på sin side tydelig på at de ikke vil kunne gjøre tiltak uten statlig støtte.

– Det er umusikalsk om staten støtter landsbruket, men ikke kommunene, sier Brastad.