Nyheter

Situasjonen ved atomkraftverket er dramatisk

Oskar Njaa er atområdgiver i Miljøstiftelsen Bellona.
Oskar Njaa er atområdgiver i Miljøstiftelsen Bellona.
Bellona
Maya Boutroue Vedeld

Publiseringsdato: 12. oktober, 2022

Skrevet av: Sunniva Furset

Europas og Ukrainas største atomkraftverk Zaporizjzja er avhengig av strømtilgang for å kjøle brenselet i atomreaktorene. I helgen ble anlegget frakoblet strømnettet nok en gang på grunn av militær aktivitet og angrep i området. Bellona er svært bekymret og følger situasjonen tett.

Onsdag melder det ukrainske atomenergybyrået Energoatom at leveransene av diesel til anlegget, som fungerer som nødløsning for strømproduksjon og kjøling, blir stoppet av Russland.

Uoversiktlig situasjon
– Den eneste løsningen på sikt er å skape en demilitarisert sone rundt kraftverket. Da reduseres risikoen for at kritisk infrastruktur blir rammet av angrep. Dette vil også hjelpe personellet ved kraftverket med å drive anlegget sikkert, sier atområdgiver i Bellona, Oskar Njaa.

Atomanlegget Zaporizjzja har tre dieselgeneratorer per reaktor og to ekstra i reserve.

– Vi forstår det slik at man har et nødlager med diesel som kan vare i 10 dager. Samtidig er dette andre gang på kort tid man må ta i bruk diesel som nødløsning. Det kan bety at man har et mindre lager enn vanlig. Dersom det er tilfellet at Russland stopper tilførselen av diesel til kraftverket, samtidig som de bomber kraftsituasjonen, er dette i såfall aktive, bevisste handlinger som øker faren for omfattende radioaktive utlipp fra atomkraftverket. Dette kan få dramatiske følger både for befolkningen i Zaporizjzja og for alle menneskene som lever av elva Dnipro, sier Njaa.

Kjøling en forutsetning for sikkerheten
Kjølingen av reaktorene foregår med vann. Dersom man ikke har strømtilgang, vil vannet i reaktoren kunne begynne å koke på grunn av varmeutviklingen i brenselet.

– Varmeutviklingen skjer på grunn av radioaktiv desintegrasjon av kortlivede elementer i brenselet, selv om kjedereaksjonen har stoppet. Blir vannet varmt nok kan trykket i reaktoren øke på grunn av damp. Da kan man bli nødt til å slippe ut dampen, som kan være radioaktiv. Et verre scenario er det dersom vannet koker helt bort, og brenselet blir så varmt at det begynner å smelte. En slik nedsmelting vil kunne gjøre skade på selve reaktortanken, og radioaktivitet kan spre seg i anlegget. Det vil fortsatt være behov for vann for å få kontroll på situasjonen, og i verste fall, dersom anlegget ikke er tett, så vil det kunne føre til at miljøet utenfor kjernekraftverket blir forurenset med radioaktivitet, forklarer Njaa.

Man vil nok forsøke å samle opp radioaktivt vann som kommer på avveie, men det er ikke gitt at man klarer dette i en slik situasjon, sier Njaa.

Det er en risiko for at radioaktivt vann vil kunne forurense elven atomkraftverket ligger ved, og at radioaktivitet dermed spres videre. Hvor alvorlig dette vil være er vanskelig å forutsi.

Den siste av reaktorene ble nedstengt 11. september. Desto lengre tid det har gått siden reaktorene var aktive, jo bedre, mener Njaa.

Reaktorene avslått
Det er fortsatt en sjanse for en alvorlig ulykke, men når reaktorene har vært avskrudd en periode vil det ta lengre tid fra kjølingen blir helt borte, til man kan få en overoppheting av brenselet i reaktoren og en eventuell nedsmelting.

– Brenselet produserer ikke like stor mengde varme nå, som da reaktoren var aktiv. Der det tidligere kunne gå timer før en nedsmelting var et faktum dersom kjølingen ble borte, vil det nå kunne ta i beste fall et døgn eller i beste fall noe mer. Det gir noe mer tid til å løse situasjonen. Nettopp fordi varmeproduksjonen er mindre, så krever reaktorene også mindre kjøling, og dermed kan det hende dieselforbruket er lavere. Det kan også påvirke hvor mye tid man har på seg for å sørge for at diesel blir levert til anlegget, legger Njaa til.

Denne situasjonen viser hvorfor det er viktig at reaktorene er avslått når det fortsatt er militær aktivitet i området, understreker Njaa.

– Samtidig må det sørges for at lagrene med diesel opprettholdes. Situasjonen er uholdbar slik det er nå.

Lagre med brukt brensel trenger også kjøling
På anlegget er det også bassenglagre for brukt brensel fra reaktorene som i varierende grad fortsatt produserer varme og krever kjøling.

– Ufordringen er den samme med kjøling av det brukte brenselet. Det er likevel mindre kritisk, fordi brenselet ikke har vært i en aktiv reaktor nylig, og gjerne har stått minimum noen måneder eller år i bassenglagrene. Samtidig er det bare et spørsmål om tid dersom man mister kjølingen og varmeutviklingen er stor nok, sier Njaa.

 

Oppdatert med kommentar 12. okt. kl. 14:57:

IAEA melder onsdag ettermiddag at Zaporizjzja-anlegget igjen er koblet på strømnettet.

– Dette gjør at vi kan puste litt roligere. Men det overordnede problemet er likevel ikke løst. En demilitarisert sone rundt anlegget må på plass så raskt som mulig, sier Oskar Njaa.