Bellona-stifter Frederic Hauge er skeptisk til det han betegner som den voldsomme vekkelsen for kjernekraft. Til avisa Sunnmørsposten sier han at han forstår godt interessen for kjernekraft. Men det er noe med hvordan vi bruker tiden fram til 2030 når oppgaven er å kutte utslipp med 55 prosent.

– Det vi gjør nå for å kutte utslippene i 2030 får også føringer for hvilke løsninger vi velger etter 2030. Problemet er at hele atomkraftdebatten er blitt en eneste stor distraksjon fra diskusjonen om hva vi gjør nå. Det er de neste ti årene som må være i fokus. Så forstår jeg at man skal ha forskning og nysgjerrighet på løsninger som kan komme senere, sier Hauge til Sunnmørsposten.

Folk er ekstremt naive

– Når det gjelder satsing på ny kjernekraft ser vi store utfordringer rundt hvem vi skal kjøpe uran fra, produksjonsutstyr som skal brukes til anriking, oppkonsentrering av uran, spredning av det, transport av materiale, sikkerhetsaspektet ved en del av disse reaktorene. Spørsmålet er hva dette kan gjøre i klimakampen og til hvilken kostnad, sier Hauge.

Han er opptatt av at vi skal ha et narrativ for den norske energidebatten som er reell. Han er forbauset over hvor denne debatten er i ferd med å ende og viser blant annet til at 33 kommuner har sagt de vil satse på kjernekraft.

– Veldig mange av disse er vindkraftkonfliktkommuner der det reises rundt i en slags kombinasjon av informasjon og folkemøter. Folk har ekstremt naive forestillinger om kjernekraft. De trenger å bli korrigert. Denne vekkelsen kommer til å gå over når man setter seg inn forholdene og noen skal begynne å betale for det hele. Når de kommer med trillebåren sin med den lille tønna med radioaktivt avfall de skal bli kvitt, sier Hauge og viser til at Bellona har betydelig kompetanse når det gjelder kjernekraft.

Les hele intrevjuet i Sunnmørsposten her.