Girls of Oslofjorden
#Girlsofoslofjorden er en SOME-serie hvor Bellonas bioøkonomi team, representert ved marinbiologene Michele Legernes og Jessica Hough, setter søkelys...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. mars, 2024
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
Vask av skipsskrog er for alvor kommet på agendaen til FNs sjøfartsorgan IMO. – I fjor reviderte de sine retningslinjer for håndtering av begroing på skip. Nå skal flere IMO-retningslinjer utarbeides, og fokuset rettes mot havnene og hvordan den praktiske utføringen av vasking av skipsskrog skal gjøres på en miljøvennlig måte, forteller seniorrådgiver maritin i Bellona, Irene Øvstebø Tvedten.
Tvedten leder en internasjonal ekspertgruppe som utarbeider to ISO-standarder for skrogvask. Disse standardene skal bli en detaljert beskrivelse av den praktiske utførelsen av miljøvennlig skrogvask.
Nylig deltok Tvedten på en årlig konferanse i IMOs underkomité for forurensning-forebygging og -reaksjon (PPR11) i London.
– Det som foregår i IMO nå er en bekreftelse på Bellonas arbeid med skrogvask. Gjennom vår rolle i Clean Hull Initiative fremmet vi allerede for halvannet år siden behovet for slike praktiske retningslinjer, og initierte en ISO-standard for skrogvask, sier Tvedten.
Nå skal flere retningslinjer utarbeides, og Irene følger prosessen tett.
– Retningslinjene vil ikke bare gjøre det lettere for havner å regulere skrogvask, men kan også veilede havner i å tillate skrogvask i sine områder. I dag varierer reguleringene voldsomt, noen havner forbyr skrogvask, mens andre havner tillater uforsvarlig vask, sier Tvedten.
Slike retningslinjer er bra, men Bellona ønsker at IMO skal innføre internasjonale reguleringer som begrenser hvor mye begroing skip kan ha, og som sikrer at skip inspiseres og vaskes tilstrekkelig ofte på forsvarlig vis.
– Norge utarbeider for tiden sine reguleringer på skrogvask, og vi venter i spenning på forslaget blir lagt ut på høring. Bellona forventer at Norges reguleringer er i tråd med IMOs retningslinjer, slik at Norge bidrar til en harmonisering av reguleringer globalt, sier Tvedten.
Begroing av organismer som fester seg på skipsskrog kan bidra til overføring av fremmede arter. I tillegg forårsaker det friksjon som hemmer skipets framdrift og øker drivstoff-forbruket, noe som igjen fører til en betydelig økning i klimagassutslippene.
Les mer om Clean Hull Initiativ og begroing på skip her.
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig alvorlige, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å p...
Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for...
I et innlegg 21. januar gjør Jon Hellevang et nytt forsøk på å fremstille gruvedrift på havbunnen som miljøvennlig og lønnsomt, men ender bare opp me...
Innlegget av Jon Schultz, advokat, juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona, stod først på trykk i Dagens Næringsliv 23. januar 2026. I en ...