–Arktis er fortsatt en strålingstrussel
– Når russiske penger går til krig i stedet for miljøvern, forblir det russiske Arktis en strålingstrussel, sier Bellonas Alexander Nikitin. Den t...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. april, 2024
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske regjeringer har med å skyve på nødvendige grep, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.
Onsdag lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024«, som viser tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer fram mot 2035.
Et bredt spekter av virkemidler må raskt på plass for å få utløst utslippskuttene. Tiltakene kan sammen med gjeldende politikk redusere utslippene med over 60 prosent sammenlignet med 1990, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Norge skal innen februar 2025 melde inn et nytt og forsterket klimamål til FN. Dette målet vil ha et lengre tidsperspektiv enn dagens 2030-mål. Klimatiltakene i rapporten til Miljødirektoratet går derfor fram til 2035.
Om Norge gjennomfører alle klimatiltakene i det tempoet Miljødirektoratet har lagt til grunn, vil utslippene i 2035 være 63 prosent lavere enn i 1990. Og vi vil oppnå 55 prosent kutt i nasjonale klimagassutslipp i 2033, står det i pressemeldingen.
I analysen til Miljødirektoratet gir karbonfangst og -lagring (CCS) store utslippskutt både i industrien og ved avfallsforbrenning, der fangst av CO2 er under planlegging ved flere anlegg.
– Det er flere tiltak her som kan akselereres og gi utslippskutt raskere. Regjeringen må få på plass et rammeverk for karbonfangst og -lagring så raskt som mulig og skape forutsigbarhet for investeringer. Dette vil være et av de aller største enkeltstående grepene de kan gjøre, sier Bellonas fagsjef.
Overgang til bruk av biomasse og grønt hydrogen i industriprosesser er andre eksempler på klimatiltak ifølge rapporten som gir store utslippskutt.
I petroleumssektoren kan kraft fra land gi store utslippsreduksjoner. Gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) er også et alternativ.
– Regjeringen må også kreve mer av olje- og gassnæringen. Hvis næringen skal få tilgang på kraft fra land, må de også vise vilje til å investere i kraftproduksjon med CCS og stenge ned gamle felter som forurenser uforholdsmessig mye, sier Christian Eriksen.
– Når russiske penger går til krig i stedet for miljøvern, forblir det russiske Arktis en strålingstrussel, sier Bellonas Alexander Nikitin. Den t...
– Norge er så langt unna å nå klimamålene at hvert eneste budsjett må gi et nytt løft. Dessverre er vi ikke i nærheten av å se noe slikt i det revide...
–Denne dommen vil ha svært stor betydning både for andre klimasaker og ikke minst for staters plikter til å handle for å begrense klimaendringer, sie...
Bellona samarbeider med norsk ferrolegeringsindustri for å utvikle biokarbon som klimaløsning. Bare det å fase inn biokarbon i tre norske bedrifter v...