– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff for ordførere og fylkestopper på Vestlandet. Det skjedde i Bergen tirsdag 10. september.

I en varmere verden med flere mennesker og mindre ferskvann må vi produsere mer mat fra havet. Skal volumet økes på en bærekraftig måte, må vi tenke nytt når det kommer til havbruksbegrepet.

Sistnevnte inneholder nemlig ikke bare laks, men også lavtrofiske arter som tare, skjell og tunikater som befinner seg lavere på næringskjeden.

Lavtrofisk havbruk

Arter som befinner seg lavere på næringskjeden – slik som tare, skjell og tunikater – benytter seg av næringsstoffer som finnes i havet, og de har liten negativ effekt på havmiljøet. Siden disse artene ikke trenger å fôres eller gjødsles og vokser i havet, er dette en måte å produsere nye ressurser på uten forbruk av begrensede ressurser som landjord, ferskvann og kunstgjødsel. Samtidig kan såkalte lavtrofiskearter ha en positiv virkning på miljøet ved at de tar opp og binder overflødige næringsstoffer fra menneskelige utslipp og avrenning fra land.

Artene kan brukes til menneskemat, dyrefôr eller andre spennende bruksområder som bioenergi og karbonlagring. I Norge har vi et enormt potensial for å dyrke arter lavt på næringskjeden. Flere aktører er allerede i gang, men for å utløse det fulle potensialet trenger vi en nasjonal satsing, en egen plan for mer havbruk lavt i næringskjeden. Det vil kunne gi verdiskaping og nye anvendelser i en rekke industrier.

Nøkkelspillere

Kommunene er nøkkelspillere når det kommer til å legge til rette for en mer diversifisert havbruksnæring. Det er fordi kommunene forvalter arealene hvor oppdrettsnæringen har sin aktivitet.

Slike arealplaner kan både hindre og åpne for oppdrett av lavtrofisk, men det fordrer at forvaltningen og politikerne kjenner sitt ansvar og alternativene som finnes der ute.

– Norge har en kystlinje, havområder og havbrukskompetanse som gir oss svært gode forutsetninger til å lykkes med lavtrofisk produksjon, sa Risholm til ordførerne.

Positive ringvirkninger

Risholm fortalte om FoU-selskapet Ocean Forest som Bellona etablerte sammen med Lerøy i 2014. Prosjektet har allerede vist at dyrking av lavtrofiske arter kan forsyne oss med store mengder mat, fôr, energi og biomasse, og bedre den lokale økologien.

– Oppdrett av lavtropiske arter kan gi positive økologiske ringvirkninger ved at de tar opp næringsstoffer som det er for mye av i laksefjordene. Denne typen oppdrett åpner også for bruk av fjordarealer som ikke egner seg til fiskeoppdrett, sa hun.

Bellonas utsendte avsluttet med en oppfordring til ordførerne og fylkesforvaltningen.

– En forvaltning med et høyt kunnskapsnivå som samarbeider på tvers av kommunegrenser og myndighetsnivåer kan bidra til en mer diversifisert havbruksnæring. Det kan igjen føre til nye arbeidsplasser langs norskekysten, avsluttet Risholm.