– Bellona er svært glad for at regjeringen nå oppretter et slikt forum, sier seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona. – Dette er noe vi har tatt opp med Miljøverndepartementet flere ganger, blant annet gjennom et brev vi sendte sammen med Avfall Norge og Norsk Industri.

I samme innlegg bekreftet Garberg dessuten at regjeringens etterlengtede avfallsstrategi forventes å komme før sommeren, en strategi som skal favne implementering av EUs avfallsdirektiv, forebygging av unødvendig avfall og mer effektiv materialutvinning. – Bellona ser med forventning frem til at dette dokumentet etter utallige utsettelser og navneendringer nå endelig legges frem, sier Bellonas fagrådgiver Karl Kristensen.

Selv om stortingsmeldingen til miljøvernminister Torbjørn Berntsen tok Norge et langt skritt i retning av en mer miljøvennlig og ressurseffektiv avfallspolitikk da den ble lagt frem for tjue år siden, har denne utviklingen i dag langt på vei stoppet opp. Materialgjenvinningen går ned samtidig som kildesortering, som er en helt nødvendig forutsetning for nødvendig kvalitet på avfallsressursene, avvikles eller bygges ned i flere kommuner.

Bellona har et håp om at den kommende avfallsstrategien vil revitalisere norsk avfallspolitikk gjennom å presentere nye og ambisiøse målsetninger på dette området, samtidig som man legger opp til hensiktsmessige og forutsigbare virkemidler og rammebetingelser for hvordan målene skal realiseres. Vi behøver konkrete mål for alle nivåene i avfallshierarkiet, ikke bare et samlemål på gjenvinning og energiutnyttelse som allerede er innfridd. Når det gjelder virkemidler håper Bellona spesielt på utvidede produsentansvarsordninger, og nasjonale krav til utsortering av blant annet matavfall.

Til årets avfallskonferanse var det rekordstor påmelding både av deltagere og utstillere, noe som viser at konferansen stadig styrker sin posisjon som Norges viktigste møteplass for alle som arbeider med effektiv utnyttelse av avfallsressurser.

Pål Mikkelsen, direktør i EGE, valgte i sitt innlegg en historisk tilnærming til dagens avfallssituasjon. Mikkelsen innledet med helse- og hygieneperspektivet som dominerte avfallshåndteringen i en tidlig fase hvor avfallsfyllinger var eneste behandlingsform. Ettersom behovet for destruksjon av miljøgifter fikk mer oppmerksomhet ble forbrenning av avfallet gradvis mer viktig, og med økt kunnskap om forurensninger i røykgassene fulgte økte krav til renseprosesser. Deretter fulgte en periode med økt fokus på energiutnyttelse som førte til bygging av anlegg med produksjon av elektrisitet og fjernvarme. I dag er hovedfokus på klima og effektiv ressursutnyttelse, hevdet Mikkelsen. Satsningen til Oslo kommune på kretsløpsbaserte systemer kan ses som et uttrykk for dette.

Midt i denne epoken er det et paradoks at materialgjenvinningen går ned, påpekte Mikkelsen, men understreket at ingen bør være overrasket over at dette nå skjer. Han hevdet at dette er en varslet utvikling og et resultat av at politikere og avfallsbransjen ikke har evnet å få på plass nødvendige virkemidler og reguleringer. Både optimal avfallsforbrenning og materialgjenvinning forutsetter sortering av avfallsfraksjoner i forkant. Mikkelsen gjorde også et poeng av at det ikke finnes noen overkapasitet hos nordeuropeiske avfallsanlegg hvis vi utvider systemgrensene og ser mulighetene for å ta hånd om avfallsmengder som i dag deponeres andre steder. Dette er i følge Mikkelsen både miljømessig og økonomisk fornuftig. Han refererte for øvrig til Profus rapport med beregninger som viser at man ved å importere deponeringsavfall fra Sør- og Øst-Europa til nordiske forbrenningsanlegg vil kunne redusere utslippene av klimagasser med rundt 600 kg CO2-ekvivalenter per tonn avfall. 

– Det er interessant og viktig at Energigjenvinningsetaten i Oslo på denne måten tar til orde for bedre forbehandling av avfallet med tanke på større kontroll med brenselskvaliteten, samtidig som materialgjenvinningen kan økes. Bellona er også enig i Mikkelsens påstander om at import av avfall fra europeiske deponiland i mange tilfeller vil være en god miljøløsning mens disse landene bygger ut sin egen behandlingskapasitet.