Arendalsuka 2025 ble en travel og innholdsrik uke for Bellona. Vi sto bak 20 egne arrangementer og deltok på ytterligere 16. Blant høydepunktene var lanseringen av et nytt samarbeid med American Sunlight Project og nyheten om at Urchinomics blir partner ved Senter for Marin Restaurering.

Det du bør vite om plast før du diskuterer plastgjenvinning

Bellona åpnet mandagen på Vitensenteret med lanseringen av en ny rapport om industriell gjenvinning av plast. Rapporten er skrevet av Bellonas teamleder for CCS Eivind Berstad.

– Plast er potensielt den mest utfordrende sektoren i kjemisk industri å avkarbonisere, sa Berstad. Han pekte på at politikkutforming må spille en nøkkelrolle dersom vi skal lykkes.

Et hovedbudskap i rapporten er at plastproduksjon i større grad bør utformes med tanke på mekanisk gjenvinning. Ifølge Berstad kan dette redusere både utslipp og ressursbruk betydelig.

Lanseringen markerte starten på tre dager med debatter og arrangementer i regi av Bellona under Arendalsuka.

Sirkulær økonomi, sirkulært byråkrati, sirkulær politikk – men hva med den materielle realismen?

Til tross for utallige utredninger og politiske ambisjoner har det vist seg krevende å omsette sirkulær økonomi til konkrete resultater. I 2025 har ekspertutvalget for sirkulære virkemidler lagt fram sine anbefalinger, og regjeringen har varslet et eget samfunnsoppdrag på området. Spørsmålet er om dette markerer starten på en tydeligere politikk.

– Vi politikere kan ikke lage nye verdikjeder. Vi må samarbeide både med næringslivet og med landene rundt oss, sa statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer André Hansen.

Blir det utrulling av CO2-fangst og lagring i neste stortingsperiode?

Dette Bellona-arrangementet drøftet hvorvidt er utrulling av fangst og lagring kan bli en realitet allerede i neste stortingsperiode – og hva industrien selv må bidra med for å få det til.

– Klima er ikke ute av EUs agenda, slik norsk presse ofte fremstiller Brussels veivalg. Det har blitt mer krevende, men klimapolitikken er ikke død, sa Jonas Helseth, direktør for Bellona Europa. Han pekte på at nye støttetiltak til industrien i Europa i stor grad er et svar på en endret geopolitisk virkelighet, og advarte om at Norge risikerer å henge etter når implementeringen av nye EØS-regelverk tar flere år.

Teknologiske løsninger for transport ble trukket frem som avgjørende.

– Forskning på lavttykkteknologi kan gjøre CO₂-transport billigere, med færre og mindre skip, sa Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef.

Industrien understreket samtidig behovet for tilpassede løsninger.

– Store skip er ikke hensiktsmessig for norske utslippere. Vi tror skip på en tredjedel av størrelsen til Northern Lights-skipene vil være bedre, sa Julia Lindland fra Eramet.

Er forskningspolitikken i ferd med å undergrave Norges industrielle fortrinn?

Norge er i dag den største europeiske leverandøren av aluminium og silisium, samtidig som produksjonen skjer med et av verdens laveste klimaavtrykk.

Denne posisjonen er bygget på tiår med forskning og utvikling, men nå melder industrien at innovasjon blir stadig mer krevende. På dette arrangementet pekte deltakerne på at dette kan true både norsk konkurransekraft og Europas tilgang til råmaterialer, til tross for Draghi-rapportens tydelige anbefaling om økt satsing på forskning og innovasjon.

Prosessindustrien: Norges bidrag til Europas sikkerhet!

Statssekretær Maria Varteressian (UD) slo under dette Bellona-arrangementet fast at «norsk prosessindustri er en bærebjelke for europeisk sikkerhet». Hun trakk fram EØS-avtalens betydning.

– Det er få i Norge som tenker på EØS-avtalen når de står opp om morgenen, men jeg kan garantere at ingen i Brussel gjør det – bortsett fra et par personer i EU-kommisjonen. Derfor er det så viktig at Norge jobber intenst med avtalen, sa Varteressian.

Stina Torjesen fra Prosess21 understreket behovet for sterkere innsats nasjonalt:

– Uansett hva som skjer med EU-debatten, må vi organisere embetsverket i Norge som om vi var EU-medlem – for å sikre industriell konkurransekraft, sa Torjesen.

To år etter mineralstrategien – har det skjedd noe?

Nå har det gått to år siden daværende næringsminister Jan Christian Vestre lanserte mineralstrategien. Hva har regjeringen egentlig gjort for å utvikle norsk mineralindustri de siste årene?

Det var bred enighet på dette Bellona arrangementet om at norsk mineralnæring har en betydelig rolle å spille på nasjonalt, europeisk og globalt nivå. Deltakerne understreket viktigheten av en tydelig minerallov for å sikre forutsigbarhet og attraktivitet for investorer og industri.

Samtidig ble det fremhevet at dagens saksbehandling må effektiviseres, og at utdaterte oppfatninger av gruvedrift må møtes med åpenhet, fakta og grundig informasjon — slik at debatten bygger på kunnskap, ikke på myter og fordommer.

Klodebry: Klimasaken som mål og middel for desinformasjon

Bellona og den amerikanske NGO-en American Sunlight Project (ASP) lanserte sitt samarbeid ombord på Kallinika, med et notat om russisk påvirkning og desinformasjon i klimadebatten i Norge og Europa.

ASP har kartlagt hvordan et russisk botnettverk på X skaper kunstig engasjement og polarisering rundt klima- og miljøspørsmål.

– Dette retter seg ikke bare mot høyresiden, nettverk som EcoBoost går etter folk som tar klima på alvor, sa direktør i ASP Nina Jankowicz.

Bellona-stifter Frederic Hauge advarte mot feilinformasjon på sosiale medier:
– Når statlige aktører tukler med våre debatter, blir det vanskeligere å skape folkelig aksept for klimaløsninger, sa han.

Desinformasjonsekspert Nina Jankowicz: Russisk påvirkning og norsk klima- og miljøpolitikk

– Desinformasjon er økende, og falske narrativer truer miljøbevegelsens viktigste valuta – fakta, understreket Frederic Hauge under Bellonas arrangement om påvirkningskampanjer mot klima- og miljødebatten.

– Det som før krevde enorme ressurser, kan i dag produseres med et enkelt AI-abonnement, advarte direktør i American Sunlight Nina Jankowicz, som også pekte på at det digitale miljøet er i ferd med å bli forurenset.

Hennes kollega Benjamin Schultz forklarte hvorfor ansvarsbyrden nå utvides. – Plattformene trekker seg tilbake fra moderering. Nå faller ansvaret i større grad på sivilsamfunnet, sa han.

Også Per Øyvind Langeland (NHO) og Marthe H. Godvik (Statkraft) trakk frem hvordan polarisering rundt klima skaper grobunn for påvirkning – og at tillit er avgjørende både for demokratiet og for næringslivets konkurransekraft.

Podcastinnspilling: Hvorfor heier ikke alle på den massive industrisatsingen?

Bellona-stifter Frederic Hauge startet tirsdagen med podcastinnspilling hos Agderposten sammen med FrP-politiker Marius Arion Nilsen. De invitert for å diskutere Morrow og den voksende motstanden mot grønn industriutvikling.

– Jeg er skeptisk. Vi ser det grønne skiftet kollapse mange steder, sa Arion Nilsen.

FrP sin kritikk av bruk av offentlige midler på å avlaste risiko for industrien i det grønne skiftet ble sterkt motgått av Bellona-stifter Frederic Hauge.

– Etter at Arbeiderpartiet har klart å jage de norske investorene til Sveits, så jager FrP bort de internasjonale, sa Hauge.

Den som roper i skogen får kjeft

Frontene i skogdebatten ble tydelig belyst da Norges Skogeierforbund inviterte til debatt under Arendalsuka. Bellona-leder Frederic Hauge advarte mot å se biomasse som en ubegrenset ressurs i det grønne skiftet.

– Ett år med energi fra olje- og gassproduksjonen vår tilsvarer hundre år med skogproduksjon, sa Bjørn Håvard Evjen fra NIBIO.

Panelet diskuterte også konfliktene mellom vern og utvikling innen skogdebatten, og hvordan miljøbevegelsen selv er splittet.

– Jeg vet ikke om vi kan snakke om en samlet miljøbevegelse lenger. I dag ser vi at bevegelsen er delt mellom en naturvernbevegelse og en miljøbevegelse, sa Hauge.

Fra fôr til mat: Veien til selvforsyning og matsikkerhet

Under debatten om Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr presenterte faglige innledere mål og muligheter, før Bellonas internasjonale leder for fag og strategi Joakim Hauge ledet diskusjon med politikere.

Amund Røhr Heggelund (SV) stilte seg positive til tiltakene uten å nevne finansiering, Kristina Hansen (Ap) fremhevet regjeringens innsats, men mente mer må gjøres, mens Kari Sofie Bjørnsen (H) satset på offentlig-privat samarbeid uten å konkretisere virkemidler.

Da Hauge utfordret panelet på dilemmaet om norske råvarer med høyere utslipp versus utenlandske med lavere, ga de fleste et «Ole Brum-svar».

– Spørsmålet er om vi da er noe nærmere løsninger som kan gi volum på nye bærekraftige fôrråvarer, oppsummerte Hauge.

Helelektrisk

Norge har nå nådd en elektrifiseringsgrad på 55 prosent i 2024, opp fra 53,9 prosent året før. Det viste nye tall som ble presentert under Arendalsuka.

– Vi ser en jevn fremgang, sa fagsjef Christian Eriksen.

Et av hovedtemaene i år var utviklingen innen jordbruk og skogbruk. Her har elektrifiseringsgraden steget fra 54 til 56 prosent det siste året.

– Vi oppmuntrer landbruksaktørene til et samarbeid for å skaffe bedre tallgrunnlag for omstilling av jordbruk og skogbruk, slik at vi videre kan peke på hvor vi kan sette inn gode virkemidler og incentiver, sa Eriksen fra scenen.

Mer av alt raskere, bare ikke i nærheten av meg

Flere motsetter seg grønne industriprosjekter og utbygging av fornybar energi i sine nærområder. Bellona-gründer Frederic Hauge deltok i et panel med blant andre tidligere olje- og energiminister Tina Bru (H) for å diskutere utfordringen.

– Vi vet at Russland forsøker å påvirke våre klimadebatter, og at store mengder klimamyter spres i sosiale medier knyttet til motstand mot vindkraft. Motstanden kan være legitim, men det blir et demokratisk problem når fakta ikke når fram, sa Hauge.

For 10–15 år siden var folkelig støtte til vindkraft langt høyere enn i dag. Diskusjonen dreide mot utenlandsk påvirkning da Hauge viste til American Sunlight Project og Bellonas Ecoboost-notat, som dokumenterer russisk forsøk på å manipulere debatten om løsninger på klima- og miljøkrisen.

– Vi lever i en verden med stadig flere illiberale regimer som ikke vil oss vel, sa Tina Bru om hvor sårbare våre demokratiske prosesser er for påvirkning fra desinformasjon.

CCS som en løsning for både energisikkerhet og utslippskutt

Langskip-prosjektet viser hvordan samarbeid mellom private aktører og myndigheter kan gi konkrete resultater i klimaarbeidet. Samtidig er utfordringene enorme: Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må CCS bidra med en tredjedel av de globale utslippskuttene innen 2050. For å lykkes må lagringskapasiteten økes fra millioner til milliarder av tonn – noe som krever raske beslutninger, store investeringer og tydelig politisk vilje.

– Norge bør stille med minimum 20 millioner tonn CO2-lager i 2030, sa Bellonas seniorrådgiver Olav Øye på dette Sintef-arrangementet.

Fremtidens energimiks, hva vil ulike scenarier kreve av markedsdesign og aktører?

Energibransjen samlet seg for å diskutere hvordan Norge kan nå klimamålene med en framtidsrettet energimiks. Temaer som kabler, fornybar energi og markedsdesign sto sentralt, med erfaringer fra Spania og Danmark som bakteppe.

– Vi må bruke alle tilgjengelige verktøy for å sikre at vi bygger nok kraft i dag, samtidig som vi utforsker nye løsninger for framtiden, sa Bellonas fagsjef Christian Eriksen.

Panelet besto av representanter fra blant annet Volue, Statkraft, NTNU og Norsk Kjernekraft, som alle var enige om at handling må til for å få til en stabil og bærekraftig energiforsyning.

Klodebry spesial på Kallinika: Oslofjorden i krise

Oslofjorden er i dyp økologisk krise med kollaps i torskebestanden og tap av artsmangfold. Under Bellonas arrangement Kallinika møttes fagfolk, politikere og næringsliv for å diskutere fiskeforbudet og veien videre.

Fisker Sigurd-Andre Kristoffersen var tilstede i publikum. Han stilte spørsmål ved hvorfor de som rammes hardest av fiskeforbudet ikke har vært bedre involvert i prosessen.

– Det blir for lett å legge skylden på fiskerne. Jeg er skuffet over at vi ikke tilbyr en overgangsordning, sa Marit Kristine Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Bellonas marinbiolog og rådgiver Jessica Anne Hough utfordret Kristoffersen på om fiskerne kunne tenke seg å satse på oppdrett av tare og blåskjell.

– Mange av oss begynner å bli gamle, men vi er positive til den typen tiltak, svarte Kristoffersen.

Kraftdebatt: Hvordan prioriterer vi å bruke strømmen vår fremover?

På Kallinika tok Frederic Hauge og administrerende direktør i Glitre Nett Tor Morten Wetterhus opp behovet for en ny kriseforståelse i samfunnsutviklingen. Med klimaendringer, krig i Europa og en sendrektig energiomstilling fryktet de at Norge risikerer å bygge for lite, for sent – og for lite robust.

Det ble særlig pekt på strømnettet som en avgjørende investering i en mer usikker fremtid. I dag får verken klima eller sikkerhet tilstrekkelig plass i prioriteringene for hva og hvordan vi bygger, understreket de.

Samtalen dreide seg om hvordan Norge kan skape et mer robust samfunn, og hvordan kraften kan brukes både til grønn omstilling og ny verdiskaping.

Hvorfor skal kommersielle selskaper bry seg om bærekraft?

Har næringslivet et ansvar for det grønne skiftet? Det var temaet for en paneldiskusjon som Bellona inviterte til på Kallinika. Debatten ble ledet teamleder for Bellonas bioteam, Berit Bjugnan Aam, som oppsummerte den slik:

– Vi har hørt mange perspektiver på hvorfor selskaper må ta ansvar for grønn omstilling. Det handler om risiko, det handler om markedsmuligheter, det handler om krav fra eiere, kunder og myndigheter. Men kanskje viktigst: det handler om fremtidens konkurransekraft. For å lykkes kreves reelle endringer i hvordan vi produserer, investerer, innoverer – og samarbeider. Det store spørsmålet kanskje ikke er «hvorfor» selskaper skal bry seg om bærekraft. Det virkelige spørsmålet er hvordan. Og det er et spørsmål vi alle – både investorer, bedrifter, myndigheter og forbrukere – må være med å svare på.

U864 – Miljøtrussel og politisk kamp: Kva skjer utanfor Fedje?

Utenfor Fedje ligger restene av den tyske ubåten U864, senket i 1945 med en last av kvikksølv og annet farlig materiale. I over 20 år har lokalsamfunnet, fagmiljø og politikere kjempet for å få vraket hevet – uten resultat.

Teamleder for materialer og industri, Martin Mælver var tilstede på arrangementet for å dele Bellonas tanker om Fedje-saken.

– Det er en skandale at ubåten fortsatt ikke er hevet. Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi har, og denne ubåten er en tikkende bombe som kan ødelegge norsk fiskeri i tusen år fremover, sa Melvær.

Utgangspunktet til Melvær var at det har blitt utredet og utsatt alt for lenge. Nå trengs umiddelbar handling og bevilgning til heving av kvikksølvet på statsbudsjettet.

Kræsjkurs om atomkraft

Bellonas atomekspert Oskar Njaa gjentok suksessen Kræsjkurs om atomkraft under årets Arendalsuke. Han pekte på at små modulære reaktorer ofte trekkes frem som løsning på kraftkrisen, men at teknologien fortsatt er umoden og kostnadene usikre.

– Store reaktorer er fortsatt mest lønnsomme for industrien, sa Njaa.

Han tok også opp utfordringer knyttet til sikkerhet og ikke-spredning. Selv om bare fem land ifølge folkeretten har lov til å ha atomvåpen, finnes det i dag ni atomvåpenstater.

– Dette viser at spredning fortsatt er en reell utfordring, understreket Njaa.

Et annet spørsmål er om Norge vil være avhengig av russisk brensel i fremtiden, da Russland kontrollerer rundt 30 prosent av verdens anrikede uran.

– Vi trenger en samfunnskapasitet på atomkraft. Det opplever vi ikke at Norge har i dag, avsluttet Njaa.

CCS i Europa: på vår bekostning eller fortjeneste?

Under Rogaland fylkeskommunes debatt om CO₂-håndtering advarte Jonas Helseth, direktør i Bellona Europa, mot å overse norske politiske realiteter i klimakampen.

– Mette Frederiksen og resten av Europa var særs bekymret for at Kina og Russland vil kutte kabler i Nordsjøen. Hun undervurderte trusselen fra sine, nota bene, sosialdemokratiske venner i nord, sa Helseth.

Han trakk også frem et historisk vendepunkt:

– Det er for første gang i historien satt krav til at oljeselskaper må ta ansvar for produktene sine ved å stille CO₂-lager tilgjengelig. Dette blir ekstremt viktig for prosessindustriens muligheter til å redusere sine utslipp, sa han.

Derfor må vi fortsette å avkarbonisere norsk industri!

SINTEF og NTNU inviterte industrien, politikken, miljøbevegelsen og forskningsmiljøene til debatt om hvordan Norge kan sikre både en konkurransedyktig prosessindustri og oppfylle sine klimamål.

– EU øker klimaambisjonene. Over statsbudsjettet vil Norge måtte bruke flere milliarder i året på CO₂-fangst og -lagring for å kutte utslipp i tråd med klimamålene. Dette er det viktigste tiltaket for klimakutt innen industrien, sa Bellonas teamleder for materialer og industri, Martin Melvær.

Er tare svaret? Makroalger med makro muligheter

Bellona samlet tarehøstere og taredyrkere som delte sine perspektiver med politikerne om hvilke regulatoriske barrierer som må løses for at de skal lykkes som næring.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (NFD) fikk spørsmålet rett i fanget: er tare svaret?
– Ja. Jeg håper aktørene som går foran vil lykkes, svarte han.

I den påfølgende politiske debatten fremhevet Kari Sofie Bjørnsen (H) at lavtrofiske arter kan spille en nøkkelrolle i omstillingen.

– Det er ingen tvil om at vi trenger mer biomasse, og at tare kan bli en del av svaret. Stabile og gode rammevilkår er avgjørende for at næringen kan tjene penger, sa hun.

NoMaRe science accelerator – Arendalsuka spesial

– Det er ikke lenger nok å verne natur. Vi må restaurere også, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi Joakim Hauge da han åpnet NoMare Science Accelerator under Arendalsuka.

Vi har tapt 60 prosent av verdens tareskog, og i Nord-Norge har vår egen tareskog har blitt erstattet av en ørken av kråkeboller. Derfor har Bellona etablert Senter for Marin Restaurering i Lofoten som skal finne løsninger på denne økosystemkrisen.

– Dette handler om å mobilisere en rekke partnere og interessenter til et felles prosjekt, sa Hauge.

Under arrangementet ble Urchinomics lansert som en ny partner ved Senter for Marin Restaurering.

– Vi høster kråkeboller i områder hvor sistnevnte har spist opp maten sin– altså taren. På den måten gjør vi kråkebollen om til et produkt med høy verdi, sa Giles Cadman som er styreleder i Urchinomics.

Det ble også politisk paneldebatt mellom Ola Elvestuen (V), statssekretær i KLD Kristoffer Hansen (AP) og Sigrid Heiberg (MDG).

Grønn transport: Er vi enige om veien videre?

Det ble opphetet debatt da Frederic Hauge deltok i ENRX sitt debattpanel om framtidens energibærere i transportsektoren.

– Man må forholde seg til fysiske realiteter, og en slik realitet er at energitapet ved produksjon av hydrogen til transportsektoren på land er for stort, sa Hauge.

Hauge fikk sterk motbør fra Jan Carsten Gjerløw fra Norsk Hydrogen Forum som blant annet pekte på at innsatsfaktorene ved hydrogenproduksjon vil gå ned ved skallering.

– Jeg mener vi har hatt en hydrogenhype i Norge som vi må ta et oppgjør med. Hydrogen har en rolle i noen applikasjoner, og kanskje først og fremst i industri, sa Hauge.

Makt til bærekraft: Veien fra prat til handling

Vitensenterets amfi ble rammen en arrangementserie fra Bellona, Ruralis og Mattilsynet. Der ble det avholdt debatt om hvordan Norge kan bygge et mer bærekraftig matsystem. Temaet på disse arrangementene var fôrproduksjon som nøkkel til både klima- og selvforsyningsmål og ny industrisatsing.

Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud advarte mot overfladiske løsninger og flere veikart.

 – Vi får ikke løst substansielle klimautfordringer ved å bevilge 50 millioner kroner ad gangen, sa han.

Bøndene står klare til omstilling, men trenger bedre vilkår. Tommy Nordbø, daglig leder i Fiskå Mølle, poengterte at støtten til norsk matproduksjon må styrkes, mens Hilde Talseth, administrerende direktør i Norsk Kylling AS, fremhevet bøndenes vilje til omstilling og å tilpasse seg nye krav.

Klimavennlig mat – ja takk, så lenge noen andre betaler

Vi skal produsere mat som er både klimavennlig og har en pris som forbrukeren er villig til å betale. nye råvarer i fôret som har et lavere klima- og miljøavtrykk er helt nødvendig, men det foreløpig ikke betalingsvillighet hos kjøperen. Bellona inviterte bedriftene BIO3 og Nutrimar til å fortelle deres historier om å å starte opp nye fôrindustrier i Norge, etterfulgt av politisk debatt.

Det er partier som ønsker å legge ned virkemiddelapparatet, sa statssekretær i NFD Even T. Sagbakken.

– Vi må vente på rapporten og se hvilke tiltak vi skal iverksette og i hvilken rekkefølge, sa Sagbakken med henvisning til rapporten fra samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr.

Idar Kreutzer fra NHO la fram finansnæringens perspektiv.

– Vannkraften og olje- og gassnæringen er eksempler på industrireisninger i verdensskala. I dag sliter både Norge og EU med konkurransekraft, og skal vi få det må det ting være lønnsomt. Vi kan ikke anbefale ting som subsidieres. Utfordringene er tech risiko, tilgang på råvarer, skallerbarhet og kostnader, og gode forretningsmodeller, sa Kreutzer.

Når det kommer til fôr hadde Kreutzer imidlertid et forslag:

– Kan vi se på dette i en nord europeisk sammenheng for å skalere opp forproduksjonen?

Klodebry – Bærekraft og storpolitikk i norsk berggrunn

Bellonas Olaf Brastad fikk med seg Sturla Steinsvik (83) som er hovedeier på Fensfeltet og en av veteranene i norsk mineralindustri til en samtale om bord på Kallinika.

Har vi virkelig behov for mer fornybar energi?

Arrangementet samlet industriledere, kraftnæringen og politikere til diskusjon om framtidens kraftbehov. I panelet brukte Frederic Hauge anledningen til å rette kritikk mot Motvind Norge og advarte mot feilinformasjon i kraftdebatten.

– Vi ser hvor mange klimamyter som spres i grupper knyttet til vindkraftmotstand. Det er skremmende, fordi debatten da ikke bygger på fakta, men på myter. Samtidig ser vi at aktører som Russland forsøker å påvirke klima- og energidiskusjoner. Energidebatten er et særlig mål for nettverket EcoBoost, som Bellona og American Sunlight Project nylig har avdekket, sa Hauge.

Gjødsling av jord og gjødsling av fjord – hva tåler naturen?

Norsk matproduksjon er viktig og myndighetene tar til orde for mer produksjon av mat i Norge. Samtidig påvirker landbruk og havbruk natur og miljø. Hva som er dagens situasjon og hvordan vi kan øke produksjonen på en bærekraftig måte var temaet for denne debatten på Rygerelektra.

– Slam er et næringstoff og vi tror at det egentlig bare er et spørsmål om tid før vi kommer til å bli møtt med strenge reguleringer for å samle det opp, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm.

«Gi f*** i klima»: Klimakommunikasjonens paradoks – fakta, følelser og forvirring

I UiA-teltet presenterte Frederic Hauge rapporten om klimamyter i sosiale medier fra Bellona og Analyse & Tall. Den viser at over 40 prosent av innholdet i norske kommentarfelt om klima bygger på myter.

– Grupper rundt vindkraftmotstanden er særlig preget av dette. Det er skremmende hvordan feilinformasjon kan forme virkelighetsforståelsen til en hel bevegelse, sa Hauge.

Marthe E. Wilhelmsen, som har forsket på unge menn og klimamotstand, pekte på identitet som en viktig drivkraft.

– Klimaskepsis handler egentlig ikke om klima, men om opprør og en vilje til å være rebelsk, sa hun.

Hauge advarte også mot ekstern påvirkning.

– Sammen med American Sunlight Project har Bellona dokumentert russiske botkontoer som skaper kunstig engasjement og øker konfliktnivået i debatter om klima og energi, sa han.