– Vi er i ferd med å nå et virkelig historisk punkt i EUs klimapolitikk. Hva EU bestemmer seg for før jul nå, vil på mange områder sette standarder som får stor betydning internasjonalt, sier Eivind Hoff ved Bellona Europa.

I mars 2007 bestemte EUs medlemsland seg for CO₂-kutt på minst 20 prosent (30 prosent hvis andre viktige aktører også forplikter seg til CO₂-reduksjoner), og en økning i andelen fornybar energi på 20 prosent. Begge deler skal skje innen 2020. Statssjefene i EU slo også fast at de ønsket å få bygget 10-12 demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering innen 2015.

Fra Kommisjonen til Parlamentet

I januar i år la Europakommisjonen fram en rekke forslag for hvordan disse løftene kan konkretiseres gjennom lover og andre virkemidler. Samlet kalles disse forslagene gjerne klima- og energipakka.

De siste månedene har de to komiteene i Europaparlamentet som forslagene sorterer under – miljøkomiteen og næringskomiteen – stemt over forslagene. I mange tilfeller har Parlamentet gått inn for bedre og strengere miljøkrav enn de opprinnelige, og det skyldes i stor grad effektivt påvirkningsarbeid fra miljøorganisasjoner som Bellona.

Nå skal klima- og energipakka stemmes over i plenum i Europaparlamentet, og i EUs ministerråd, der alle medlemslandene sitter.

Avgjøres i desember?

Det er for tiden Frankrike og president Nicolas Sarkozy som har formannskapet i EU. Frankrike har fått EU-landene til å være med på at klima- og energipakka skal i havn innen året er omme.

Frankrike legger mye prestisje i arbeidet med klima- og energipakka, og vil sikre at politikken spikres før Tsjekkia tar over formannskapet i januar. Tsjekkia er ikke kjent som særlig ambisiøs innen klimapolitikk.

Det betyr at de 27 medlemslandene må bli enige om pakka på det neste toppmøtet den 11. og 12. desember. På det forrige toppmøtet i Brussel i oktober ble stats- og regjeringssjefene enige om å vedta pakka gjennom enstemmighet, noe som kan bidra til hestehandel og utvanning av de strengeste kravene.

Parlamentet presser på

Avstemningen i Parlamentets plenumforsamling skal i utgangspunktet finne sted 16. desember, altså i kjølvannet av EU-toppmøtet. Europaparlamentarikerne frykter at dette, kombinert med regjeringssjefenes enighet om å finne konsensus seg i mellom, om pakka vil svekke deres forhandlingsposisjon.

Derfor truer Europaparlamentet med å flytte sin avstemning til 3. og 4. desember, noe som gir ambisiøse parlamentarikere mulighet til å styre prosessen i større grad, og legge mer press på regjeringssjefene før EU-toppmøtet.

En pakke med fire deler

Grovt sett har klima- og energipakka fire deler. Den første delen består av en revidering av direktivet for EUs kvotehandelssystem (ETS). Et sentralt spørsmål her er hvorvidt kvoter skal deles ut gratis eller mot betaling i auksjoner. Kommisjonen og Parlamentets miljøkomité har gått inn for at energisektoren må betale for alle kvoter fra 2013, og at betaling innføres gradvis for andre sektorer, med full betaling fra 2020.

Et forslag om bruk av kvoter til å finansiere de første prosjektene for CO₂-rensing er med i diskusjonen om kvotehandelsdirektivet.

Del to i pakka er en beslutning om hvordan EU-landene skal redusere sine utslipp i sektorer som ikke omfattes av kvotehandelssystemet. Dette gjelder mer enn halvparten av CO2-utslippene i EU. Europakommisjonen har foreslått en byrdefordeling mellom de ulike medlemslandene, og så er det opp til hvert enkelt land hvordan kravene skal møtes.

Miljøkomiteen har foreslått en straff for de landene som ikke gjør jobben sin. Dette forslaget om byrdefordeling i sektorer utenfor ETS er i utgangspunktet ikke EØS-relevant.

Fornybar energi og CO2-lagring

Del tre i klima- og energipakka gjelder målet om at 20 prosent av energien EU bruker i 2020 skal være ren, fornybar energi. I 2005 var andelen fornybar energi 8,5 prosent. Hvor mye hvert enkelt land skal bidra med ser ut til å komme i orden nå, men for at fornybar-politikken skal være effektiv, er den avhengig av at det innføres en form for straff for landene som ikke tar sitt ansvar.

Den fjerde delen er et direktiv for geologisk lagring av CO₂. Hensikten med dette direktivforslaget er å sørge for at CO₂ som fanges ved kullkraftverk og andre store utslippskilder lagres på en trygg og sikker måte.

Obligatorisk rensing

Bellona har jobbet intensivt for å bidra til utformingen av CO₂-lagringsdirektivet. Det mest interessante ved dette direktivet politisk sett er forslaget om et utslippstak på CO₂ ved energiproduksjon.

Miljøkomiteen i Europaparlamentet har gått inn for at det skal kunne slippes ut maksimum 500 gram CO₂ per kilowattime elektrisitet produsert. Et slikt utslippstak vil i praksis gjøre CO₂-rensing obligatorisk for kullkraftverk.

En rekke land er sterke motstandere av at fangst og lagring av CO₂ skal bli obligatorisk i energisektoren. Bellona jobber på sin side for at kravene skal bli enda mer omfattende og strengere enn de forslagene som nå ligger på bordet.