Det er tre lagertanker inneholdende brukt atombrensel som er av størst bekymring. Undersøkelser som har blitt utført av en rekke institutter i Russland viser at det har lekket saltvann inn i tankene. Tidligere har det blitt antatt at disse tankene er tørre. At det er saltvann i tankene betyr at atombrenselet korroderer og det er stor mulighet for at en ukontrollert kjedereaksjon kan starte. Undersøkelsen sier blant annet følgende:

«[Den] Pågående degradering [i betong tankene] fører til splitting av brensel i små (20-200 micrometer) granuler. Beregninger viser at dannelsen av en homogen blanding av disse partiklene med vann kan føre til en ukontrollert kjedereaksjon. Mest alvorlig er konsentrasjon på 5-10% av brensel volum, som er mulig, for eksempel, om partikler faller ut i vannet i rørene når brenselstaver heises opp».

Aleksandr Nikitin var pioner i offentliggjøringen av bekymringsfulle opplysninger om Andrejeva-bukta. Han mener det er på tide at alle begynner å ta ansvar og utarbeide og implementere konkrete løsninger på stedet.

– Det har gått 14 år siden Bellona kom med informasjon om Andrejeva-bukta. Vår analyse viser at ingenting har skjedd siden da, sier Nikitin.

– Vi oppdager i dag at vi sitter på på en krutt-tønne, med en lunte som brenner, men vi vet ikke hvor lang lunten er.

Internasjonalt samarbeid

Bellona var de første som publiserte opplysninger om atomlageret i Andrejeva-bukten i 1993. Ytterligere detaljert om atomlageret ble senere beskrevet i Bellona-rapporten Den Russiske Nordflåten — Kilder til Radioaktivt Forurensning, fra 1996. I forkant av av denne rapportens utgivelse ble Bellona forfulgt av russisk sikkerhetspoliti (FSB). I 1996 ble Bellonas Aleksandr Nikitin arrestert og anklaget for landsforræderi og frigjørelse av statshemmeligheter. FSB mente at Nikitin stod ansvarlig at hemmelig informasjon ble avdekket i Bellonas rapport. Det tok fem år før Nikitin ble fullstendig frikjent i russisk rettsapparat.

I kjølevannet etter Nikitin-saken fikk Andrejeva-bukten og andre problemer relatert til utrangerte atomubåter i nordvest Russland stor internasjonal oppmerksomhet, og det ble gitt løfter om økonomisk støtte til Russland. Men problemet var at de fleste internasjonale donorer valgte å finansiere enklere problemer. Mest populært var det å finansiere opphugging av nyere atomubåter som Russland tok ut av drift, men som representerte små miljøutfordringer i forhold til atomlagret i Andrejeva-bukta.

Som resultat ble det utført bare kosmetiske oppgraderinger i Andrejeva-bukta. De store utfordringene står fortsatt uløst og representerer en stadig større fare.

Norge bør kutte atomsamarbeid

Enkelte har i det siste argumenterer for at Norge bør kutte sin bistand i atomsamarbeidet fordi Russland har fått en bedre økonomi og er i stand til å takle sine problemer selv. Bellona mener at dersom Norge og andre land trekker seg fra atomsikkerhetsprosjekter i Russland vil slike prosjekter bli nedprioritert i det russiske byråkratiet. En slik situasjonen vil utgjøre en reell fare både for den russiske befolkningen og grenseområdet mot Norge. Selv om det går bedre med russisk økonomi beregnes opprydningskostnadene i Andrejeva bukta alene til 9 milliarder norske kroner, som tilsvarer cirka to årlig budsjetter for Murmansk fylke.

– Norge som naboland til Russland bør bidra til dette beløpet og inspirere andre land til å bidra, sier Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona.

– Internasjonalt samarbeid vil også forsikre oss om at det er de best mulige løsningene som velges til å takle disse problemene, sier Bøhmer.

Bakrunnsartikkel om Andrejeva-bukta kan leses her på engelsk.