Polaråret starter med markeringer en rekke steder over hele verden. I Norge markeres åpningen i Oslo, Longyearbyen, Ny-Ålesund, på Troll-stasjonen i Antarktis og ved Polarmiljøsenteret i Tromsø. Det er femti år siden det forrige Polaråret.

Rekordstort forskningsprogram

Det internasjonale polaråret er et stort forskningsprogram som fokuserer på Arktis og Antarktis. Dette Polaråret er det fjerde i rekken, og vil vare fram til mars 2009 – for polarår er ikke som andre år, de varer i to år fordi de skal dekke to hele årssykluser på både den sørlige og nordlige halvkule.

”Innsatsen fra minst 50.000 forskere og teknikere fra vel 60 land gjør Polaråret 2007-2008 til det største internasjonale forskningsprogrammet noensinne”, opplyser Polarårets norske nettside. Polaråret inneholder mer enn 200 prosjekter som omhandler biologiske, fysiske og sosiologiske forhold i polområdene.

Klimaendringer

Bellona har jobbet med miljøspørsmål knyttet til polområdene, spesielt Arktis, i mer enn 15 år. Bellona er særlig opptatt av miljøpåvirkninger som skyldes menneskelig aktivitet, hvorav klimaendringer per i dag er de viktigste. Forurensing, industrielt fiske, fremmede arter, atomavfall og petroleumsvirksomhet er også viktige miljøtema for Bellona i Arktis.

Klimaendring er mest sannsynlig den prosessen som vil ha størst påvirkning på Arktis i årene som kommer, og er derfor også det viktigste forskningsfeltet i Norge under Polaråret.

Bellona ønsker å bidra til større bevissthet rundt klimaendringer og andre miljøspørsmål i polområdene. Vi tror økt kunnskap ute blant folk vil bidra til en større forståelse for at det er nødvendig å ta vare på disse sårbare områdene.

Må beskyttes

Konsekvensene av global oppvarming er spesielt merkbare i det sårbare Arktis, og Arktis er derfor en indikator på global oppvarming. For å opprettholde økosystemet i Arktis må vi redusere klimagassutslippene dramatisk og beskytte Arktis mot de klimaendringene som uansett kommer.

Gjennom arbeidet med Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet har Bellona begynt å se på synergieffektene av flere menneskelige miljøpåvirkninger. For eksempel bør ikke økt petroleumsaktivitet i Barentshavet vurderes bare i forhold til hvor mye det forurenser alene. Vi må se på hvor mye ekstra forurensing petroleumsaktivitet bidrar til i kombinasjon med andre faktorer som påvirker miljøet i området.

Hva må gjøres?

For å gjøre Arktis mindre utsatt for klimaendringer må buffer-kapasiteten til økosystemet økes. Flere tiltak er nødvendige.

Vi må redusere forurensing i området og transport av forurensing til området. Vi må redusere overfiske (både det legale og det illegale) og forhindre introduksjon av fremmede arter, samtidig som vi må redusere effekten av de artene som allerede er introdusert. Til slutt må vi også fjerne kilder til atomavfall og forhindre petroleumsaktivitet eller sørge for at petroleumsaktiviteten blir mindre skadelig for miljøet.