– Californias innspill er ambisiøst og vil trenge gode rutiner for drivstoffstandarder og overvåking. Det ville styrket den norske satsningen i betydelig grad, sier Konrad Pütz, rådgiver i Bellona.

Bruk av biodrivstoff er et av flere viktige virkemidler til å få redusert klimautslippene fra transport. I Norge pågår det for tiden diskusjoner om hvordan man kan øke bruk av biodrivstoff. Olje og Energiminister Enoksen har presentert målsetninger om 4 volumprosent innblanding av biodrivstoff innen 2010, mens EU har vedtatt 5,75 energiprosent innen 2010 og 10 prosent innen 2020.

Det californiske forslaget skiller seg fra både EUs nåværende politikk og Norges planlagte, ved at produksjonen av de CO2-reduserende drivstoffene blir kvalitetssikret.

Ikke likegyldig

Som flere europeiske miljøorganisasjoner påpeker, er det ikke likegyldig hvilke biodrivstoff man anvender for å redusere CO2-utslippene. Produksjonsmåten varierer, og det gjør også utslippene. Siden produksjonsprosessen i ulik grad anvender energi, gjødsel, plantevernmidler, transport osv vil stor bruk av disse innsatsfaktorene ha ulike miljøeffekter og redusere den positive effekten (CO2-reduksjonspotensialet) drivstoffene har. De beste biodrivstoffene vil føre til over 90 prosent lavere CO2-utslipp enn vanlig bensin og diesel, mens andre faktisk kan ha langt lavere effekt.

For eksempel fører bruk av bioetanol produsert av sukker-rør til høyere CO2-reduksjon enn bioetanol produsert av mais eller hvete. (Vårt fakta-ark forklarer mer om dette).

Faktiske CO2-utslipp

Californias plan innebærer en utregningsmetode som ikke bare tar utgangspunkt i hvor mye biodrivstoff som anvendes, men også hvordan drivstoffet er produsert og dermed hvor mye reduksjon i CO2-utslipp bruken fører til. Målsetningen med satsningen er å kutte utslippene av drivhusgasser fra drivstoff med ti prosent, så om man bruker biodrivstoff med lavt CO2-reduksjonspotensial må man tilsette mer for å oppnå ti prosent CO2-reduksjon.

Californias tilnærmingsmåte diskuteres også i EU i forbindelse med den pågående revisjonen av biodrivstoffdirektivet, men det er fremdeles et godt stykke igjen til en slik løsning.

Nord-sør

I løpet av få år vil biodrivstoff kunne produseres kommersielt av trevirke, halm mm, og det vil føre til at man kan utnytte nye ressurser til biodrivstoffproduksjon – for eksempel i Norge – og til at man kan utnytte planter og arealer som ikke konkurrerer med mat. Flere har i den siste tiden påpekt at produksjon av biodrivstoff i fattige land kan føre til at viktig matjord blir ryddet for å gjøre plass til bio-produksjon.

For et innblikk i den pågående debatten om bio-drivstoff i et nord-sør perspektiv; se Olav Randens’ kronikk ”Det problematiske biodrivstoffet” i Nationen, og Pütz’ svar.

Worldwatch Institute har egne faktasider om biodrivstoff og har gitt ut rapporten ”Biofuels for transportation – Global potential and implications for sustainable agriculture and energy in the 21st century”.

Ingen norsk enighet

I Norge er man ikke en gang enig om målene for de kommende år, men regjeringen har gjennom Soria Moria erklæringen forpliktet seg til tiltak i tråd med EU’s biodrivstoffdirektiv, og Bellona og andre organisasjoner arbeider hardt for at regjeringen skal stå ved denne målsetningen.

Det tar tid å bygge opp en bilpark som kan gå på renere biodrivstoff, som E85, og tid å få utplassert pumper og tanker til biodrivstoff. Vi bør derfor ikke vente på de nyere og bedre drivstoffene som kommer i løpet av noen år, men starte i dag. Dermed er vi klare til å ta dem i bruk etter hvert som de blir tilgjengelige, sier Pütz.